Høyre og fokus på kristendomsarv

Det du beskriver som opplegg er vanlig mange steder Vixen.

De innleggene jeg betegner som frykt for kristenlus er som sagt det jeg ser i sosiale medier hvor skolegudstjenester fremstilles som noe talibanaktig.

Har ikke høyre alltid vært opptatt av denne typen tradisjoner? Jeg synes ikke det er spesielt nytt.

Det første eg "forkynner" når eg starter undervisninga om islam i vgs, er å peike på at kristendom og islam har mye til felles, i teologi, og i etikk. Det er den beste innfallsvinkelen, å ha dei to religionene i "dialog" med kvarandre heile vegen.
Ellers er det jo den der "eg er kristen fordi eg er norsk"-linja mange kjører for tida, utan dermed å gå god for noko særleg av kva kristendommen faktisk handler om. Kanskje det er det regjeringa også driv med. For underforstått i det høyer eg "eg er i alle fall ikkje muslim".

Katta skrev:

Har ikke høyre alltid vært opptatt av denne typen tradisjoner? Jeg synes ikke det er spesielt nytt.

Det er ikkje nytt nei, dei har vel berre begynt å framheve det meir no enn dei gjorde før.

Jeg har oppfattet det samme og syns også at AP nå går langt den veien. Såpass at jeg stusset litt over svarene deres i en eller annen spørretime og tenkte at de nå flørtet med Krf alle mann (Høyre og AP) i forhold til fremtidig samarbeid. Det slo meg ikke at det var velgere de ville ha.

Vi kan selvfølgelig ta runde 12 i den store diskusjonen om julegudstjenester, men etter så mange år vet vi egentlig hva de fleste kommer til å si. Og ingen av oss har klart å overbevise noen ennå.

Jeg vet at det er dårlig FP praksis å minne om at HI egentlig handler om noe helt annet, men jeg prøver likevel.

Det er stortingsvalg om et år. Listhaug har skaffet seg stor personlig popularitet på å profilere religion og familieverdier og en "riktigere" måte å være norsk på. I tillegg har AP fått en leder som profilerer sin kristendom og driver med åpent frieri til KrF. Plutselig blir Høyre-politikere også veldig opptatt av å markere religion og familieverdier.

Tilfeldig? Neppe.

Det er ikke nye toner fra Høyre nei og jeg tror ikke det er snakk om at de vil tekkes de andre partiene. I FrP spriker det veldig og Venstre tekkes de ikke.
Blant de mest ekstreme kristne tekkes de heller ikke. Ungene kan jo risikere å få høre at en kvinne eller homofil prest snakker.

Jeg har alltid oppfattet Høyre som et kristenkonservativt parti, kamuflert av en urban stil. Men jeg tror også at Høyre nå bevisst frir til KrF sine velgere, mange av dem er usikre på eget parti om dagen - frykten for et samarbeid mot venstre i politikken kan få dem til å stemme Høyre i stedet for KrF.

Jeg tenker at de som har grunn til å frykte utviklingen nå er KrF. De er ikke kristne nok for de fundamentalistiske kristne. Og vips er både Høyre og AP spiselige alternativer for de fleste som tradisjonelt har valgt KrF med tanke på tradisjonelt verdigrunnlag.

Og til Inagh. Jeg har ikke skrevet om "dere". Du fremstiller meg som nedlatende på bakgrunn av en karakteristikk jeg slettes ikke har brukt på deg i det hele tatt.

Jeg tror det er politisk strategi, ja. De har vel alltid vært relativt kristenkonservative, men moten de spiller på det nå er ganske annerledes. Jeg synd generelt det blir mer og mer fokus på religion i samfunnet generelt, og mindre aksept for ønsket om å holde offentligheten åpen også for dem som ikke ønsker religion som en ingrediens i sitt liv.

Religion er en selvsagt del av mange menneskers liv. Blir det tvunget inn i skap tror jeg konsekvensene kan bli mer alvorlige enn om man gir rom.
Det er veldig mye synlig ateisme i det offentlige rom også.

Spør man de mest konservative muslimer og kristne som ønsker egne skoler osv så vil de mene at ateistisk livssyn er det dominerende i offentlig rom.

Tallulah skrev:

Jeg tror det er politisk strategi, ja. De har vel alltid vært relativt kristenkonservative, men moten de spiller på det nå er ganske annerledes. Jeg synd generelt det blir mer og mer fokus på religion i samfunnet generelt, og mindre aksept for ønsket om å holde offentligheten åpen også for dem som ikke ønsker religion som en ingrediens i sitt liv.

Eller er det økende aksept for de som ønsker at religion skal kunne være en ingrediens i både sitt og andres liv? Jeg opplever det mer sånn. Eller er det sånn at de som ikke ønsker religion som ingrediens kun får sitt behov tilfredsstilt ved at andre assimileres?

Vår generasjon har hatt dette markerte skillet mellom de som tror og de som ikke tror. Jeg ser ikke helt det samme skillet hos barn og tenåringer nå. De diskuterer livssyn og religion på et helt annet nivå enn mange voksne, med større toleranse for at man er ulike uten at det skal skjules.

Jeg syns, og det får stå på min kappe, at det å argumentere med at noen er redde for kristenlus, framstår som nedlatende, uansett hvor lite du sikter til meg, Guava, men til "noen" der ute i debatten på sosiale medier.

Men nok om det, jeg tror at Høyres utspill, på linje med AP sin tydelige kristne leder, er bra timet i forhold til at det snart er valg, ja, og at vi står foran et valg som i stor grad vil bli preget av folks verdier og holdninger. Jeg tror de begge ønsker å framstå som partier som er opptatt av å bevare kristen kulturarv, i et mer spiselig format, enn hva ymse politikere i Frp forsøker.

Det er jo ikke noe vanskelig å oppsøke religion om man ønsker det i livet, men det går ikke an å unngå det om man tillater forkynning i skolen og på andre arenaer man må delta på. Jeg mener ikke at samfunnet skal renskes for religion, men jeg syns at jeg som ikke-religiøs skal bli respektert i like stor grad som religiøse. Og det opplever jeg ikke når én religion får rom til forkynning i skolen, radio og TV.

Tallulah skrev:

Det er jo ikke noe vanskelig å oppsøke religion om man ønsker det i livet, men det går ikke an å unngå det om man tillater forkynning i skolen og på andre arenaer man må delta på. Jeg mener ikke at samfunnet skal renskes for religion, men jeg syns at jeg som ikke-religiøs skal bli respektert i like stor grad som religiøse. Og det opplever jeg ikke når én religion får rom til forkynning i skolen, radio og TV.

Hva om alle religioner får samme mulighet?

Jeg er veldig, veldig positiv til religion i det offentlige rom. Jeg mener det bør være plass til det og jeg mener det er en berikelse, uavhengig av religion. Men samtidig mener jeg at barna våre skal slippe forkynnelse på en skole de må gå på. Og jeg synes det er rart å sette likhetstegn mellom fravær av religion og ateisme.

For min del foretrekker jeg en stat hvor religiøs forkynnelse/ateistisk forkynnelse er en privatsak og ikke noe som skal flagges i skole og media.

Dog kan jeg stikke finger'n i jorda og si at dersom alle de store religionene/livssynene hadde fått like stor plass i skoleverket til å forkynne på sitt vis, uten at noen ble framstilt som mer sanne enn andre, og det så ikke var rom for unntak for noen elever, så hadde det vært til å leve med. Det samme går for sendetid i radio og tv - de store religioner/livssyn kunne fått tilgang til nøyaktig lik sendetid i de samme kanaler, altså ingen fortrinn for den ene eller den andre.

Er det mulig å tenke seg fravær av religion i et samfunn som også befolkes av religiøse mennesker? Religion er for mange noe ganske annet enn en fritidsaktivitet eller et politisk standpunkt. Det oppleves som en del av en selv og hele livet. Jeg vil synes vi får et betraktelig fattigere samfunn dersom mennesker forventes å skjule en så viktig del av identiteten i det offentlige rom, og jeg er redd for at en privatisering her fremmer fundamentalisme. Jeg ønsker for mine barn at de skal få oppleve andre menneskers religionsutøvelse på nært hold. Jeg håper virkelig at det ikke er bare en omvisning de får i moskeen og synagogen.

Det jeg ser for meg i din ønskestat Inagh er at troende mennesker må gjemme seg bort og ikke vise seg som hele mennesker i det offentlige rom. Man skal late som om de ikke finnes og deres uttrykk og liv skal tabuiseres og ikke vises frem.
Frankrike smaker en del konsekvenser av en slik politikk.