Hvilket kjønn ønsket du helst?

Spin off fra en annen tråd. Hvilket kjønn ønsket du mest

Jeg gir ikke noen muligheter til å svære at det ikke spiller noen rolle for akkurat det er ikke interessant her.

Mangler alternativet, betyr ingenting, like glad uansett kjønn

Før jeg fikk barn så jeg for meg at jeg skulle få jente. Mest fordi det er mer kjent. Sånn ellers har jeg vært mer opptatt av at skal være levende. *mentalt ustabil og nevrotisk som gravid*

Det skal vel sies at da jeg vel var gravid var det ikke et tema. Med lillebror var det greit at han var gutt. Mye fordi jeg var så irritert på "alle" mente jeg måtte få en jente for å bli lykkelig her i livet. Jeg ble liksom "snurt" på vegne av den flotte gutten jeg allerede hadde

Jeg har aldri noen sinne ønsket meg et spesielt kjønn. Ikke som ung, ikke som gravid. Men jeg har bare regnet med at jeg skulle få gutter med mannen min. Det er knapt jenter i familien hans.

Hadde ingen preferanser før vi fikk barn. Når vi fikk og mistet de første tvillingene, gutt og jente, så må jeg si at jeg håpte både på to neste gang og at det også ville bli gutt og jente - noe det ble. 🙂

Jeg hadde et ønske innerst inne om at førstemann skulle være gutt og magefølelsen min sa at det var gutt. Ut kom storebror.
Med nr 2 så syns jeg det hadde vært morro om vi fikk en jente og dermed få oppleve det også. Men ut kom en aldeles nydelig lillebror akkurat som magefølelse sa da også.

Første gang håpte jeg forsiktig på en gutt og trodde på gutt selv (kjøpte litt guttete klær i smug), men alle andre var så dønn sikre på at jeg var "jentegravid". Jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg ønsket meg gutt, men jeg har i grunn alltid vært litt redd jenter, og jeg er dårlig på intriger og drama.

Andre gangen håpte jeg virkelig på gutt, fordi jeg da var klar over at jeg hadde en arvelig sykdom som får større konsekvenser for en jente...

Og to gutter har vi. 🙂

Jeg ønsket meg gutt først fordi vi hadde et guttenavn som måtte brukes. Greit å få det unnagjort på første forsøk.

Nestemann spilte det ingen rolle med, men det er både praktisk og hyggelig med to gutter.

Jeg har aldri skjønt meg på sånne "jentegreier", så jeg tenkte før førstemann at det kunne være greit å få en gutt. Jeg fikk en jente, og det tok uhyre kort tid før det var greit.

Siden jeg er økonom, ønsket jeg meg en jente andre gang også. Mest på grunn av arv. Vel, denne gangen fikk jeg en gutt. Og han var jammen hjertelig velkommen han også når jeg bare hadde fått trukket pusten et par ganger.

Jeg syntes det var veldig greit at nr to ble en gutt. Kanskje jeg egentlig ønsket meg en gutt da. Har hatt guttefølelse begge gangene til tross for totalt forskjellige svangerskap.

Jeg ønsket meg (litt, det var ikke viktig) jente. Jeg har tenkt en del på det i ettertid og tenkte først at det handlet mest om å få noe man kjente seg igjen i, på en måte. Men jeg har i etterkant kommet frem til at det handlet mer om at jeg ikke hadde sett eller opplevd på nært hold noen virkelig gode mor/sønn-relasjoner og ikke helt klarte å se det for meg. Det var ubevisst, da.

Før nummer to ønsket jeg meg "en av hver" så da bikket det nok også litt mot jente. Tredjemann knyttes det jo ikke noen forventninger til i det hele tatt, han er ren bonus og kan være hva som helst. 😛


Jeg opplever det som veldig tabu å "innrømme" at man har et ønske den ene eller andre veien, men jeg hadde nå det, men viktig var det jo slettes ikke.


(Og jeg antar at det er unødvendig å si at det ble likegyldig det øyeblikket barnet var der. Og jeg har også fått andre tanker om mor/sønn-forhold med årene, etter å ha fått se og oppleve langt bedre eksempler enn de jeg hadde rundt meg)

Hvis jeg hadde hatt en knapp man kunne trykke på for å velge tror jeg at jeg hadde valgt annenhver. Eller to gutter først og så ei jente. I svangerskapene har jeg vel vært såpass livredd for andre ting at kjønn har kommet i annen rekke.

Trodde jeg skulle få jente siden det er så mange jenter i familien, men ble glad for å få gutt. Andrebarnet tenkte jeg at det hadde vært best for førstebarnet om det var samme kjønn, men morsomt for mannen min og jeg å få det andre kjønnet.

Det har aldri spilt noen rolle. Eldste er gutt og da jeg var gravid med nummer to fikk vi vite fire (!) ganger, fra tre forskjellige jordmøre/leger at det var en gutt i magen. Mannen har hele tiden vært tydelig på at han ikke vil ha mer enn to barn, men jeg tenkte aldri "Ånei, nå får jeg aldri ei jente".

Vel, det var slettes ingen lillebror i magen. Det tok faktisk en stund å omstille seg og selv i dag kan jeg ta meg i å synes det er rart at vi har ei jente. Men hun kunne selvsagt ikke vært noe annet og det er vanskelig å se for seg å ha to gutter.

På grunn av arvelige uhumskheter håpet jeg på gutt begge gangene, fordi det ville vært litt lettere. Da vi fikk vite om jenta på ultralyd var jeg redd og skuffa i cirka tretti sekunder, så var det greit.

Med første ønsket jeg meg bare et barn.

Vi fikk en gutt, og da trodde jeg at jeg kom til å ønske jente neste gang, men da det nærmet seg tildeling håpet jeg veldig på en lillebror av en eller annen grunn, men da fikk vi en jente, og jeg ble hoppende tussete glad. Tredjemann håpet jeg skulle bli en jente, så hun og storesøster kunne dele rom. Det ble en gutt, og jeg lurte på om jeg var skuffet et halvt sekund da jordmor på ultralyd sa det, men så ble jeg henrykt og rørende glad for at det var et helt ordentlig guttebarn i magen min.

Då eg venta nummer tre og hadde to jenter frå før håpte eg på ein gutt. Eg visste at det var siste barnet eg skulle ha og kunne godt tenkt meg å prøve begge kjønn. Og det fekk eg! Men det var ikkje veldig viktig for meg og eg hadde nok ikkje blitt spesielt skuffa om det hadde blitt jente.

Babyverden har også hatt en undersøkelse: http://www.babyverden.no/Gravid/Diverse/Gutt-eller-jente/-Jeg-vil-helst-ha-ei-jente/

Nederst i artikkelen står dette:

. Barnepsykologen ser ikke bort fra at noen tenker ekstra langt fram når de ønsker seg gutt eller jente. For ei mor betyr det kanskje noe ekstra å få lov til å bli mormor.

– Mange mødre forventer nok at de vil få et tettere og bedre forhold til en datter enn til en sønn når barna blir voksne. Som regel er det slik at når ei jente går gravid og får barn, vil hun lettere søke råd hos mor enn hos svigermor. Det er også ofte slik at kvinner i større grad styrer hvem som skal sitte barnevakt, og da er de gjerne mest komfortabel med sin egen familie, sier Gerhardsen.

Det er noe jeg også har lest på forum. Kvinner som ønsker seg jenter fordi de vil bli mormor.

Vanskelig å sette seg inn i for meg.

Jeg har bare søstre og så ikke for meg at jeg skulle kunne få en gutt! Men det ble det. Med nr to så jeg ikke for meg jente, men det ble det! Med nr tre tenkte jeg at det hadde vært så fint for jenten min å ha en søster som jeg selv har to av. Og det ble det! Skulle gjerne hatt en bror til storebror og da, men han får greie seg med alle fetterene sine.

Og ja, I det øyeblikket kjønnet har vært klart på UL har jeg vært overlykkelig. Eller med storebror ble jeg forvirret. Hva mener hun med matrosdress. Matroskjole?

Jeg har aldri hatt ønske om ett bestemt kjønn, men har trodd veldig at det var gutt alle fire gangene. Det hadde jeg rett i også. Kanskje det var et ubevisst ønske om gutt egentlig, men jeg hadde selvfølgelig blitt glad om det hadde vært jenter også. Jeg har bare aldri klart å se for meg å ha en datter, og hadde sikkert blitt en dårlig jentemamma. 🙂

At jeg ikke skal bli mormor bekymrer meg ikke på en flekk. Bestemorsrollen tror jeg er veldig mye hva man gjør den til, enten man er mormor eller farmor.