Avsporing: Venner, kjønn og legning

Jeg har forresten vært sammen med lesbiske venninner også hele/halve netter og ville synes det var tragisk om jeg ikke kunne ha nær venninnekontakt fordi de er lesbiske. Å ha en stuptrøtt mann hengende over meg for å sikre seg mot lesbesex.. huff!

ullmor skrev:

eller dersom mannen min ikke var komfertabel med det.

Hva partneren mener om det er jo mer viktig enn hva andre mener. Det skal jo være hyggelig, og er det ikke hyggelig for en så burde man kanskje revurdere?
Jeg ble ledd av bak ryggen min som ikke så hva som skjedde, og det er ikke hyggelig.
"nei, det skjer jo ingenting, vi er jo bare venner". Den setningen der kan få meg til å pirke meg i øyet med en gaffel så slitt er den

Superior skrev:

Men er noen av det motsatte kjønn som hetro, så utgår det å treffe disse alene. Jeg drar ikke hjem til en gutt på besøk (date?) mens sambo er hjemme sammen med barna. Det lyser for meg som et stort varselsignal på at ting ikke er _helt_ som de skal hjemme

Seriøst? Min mann har nesten bare jente-kompiser, et par av dem er like gode venner av ham som det jeg og mine bestevenninner er. Han kan godt både gå på kino med dem/en av dem eller gå på besøk og se film osv. Jeg håper du snakker for deg selv når du sier at det liksom skal bety at ting ikke er helt som de skal hjemme, for jeg kan love deg at ting er helt strålende her. Ingen av oss er sjalu og vi stoler på hverandre. Jeg hadde dødd av sinne om min mann nektet meg å ha nære guttekompiser i frykt for at jeg skulle ligge med dem eller forelske meg i dem, jeg hadde blitt dødelig fornærmet, faktisk.

Iset: "Jeg drar ikke hjem til en gutt på besøk"

Ja men du skrev jo at du tenker sånn om andre også, ergo hadde du trodd mannen min var utro eller at vi hadde et dårlig ekteskap siden mannen min har jentevenninner? Det synes jeg blir teit. Skjønner at du har vonde erfaringer altså, men husk at vennskap mellom to kjønn faktisk kan være vennskap. Også i årevis eller livet ut.

Det er jo ikke sånn at jeg går rundt å håper at det skjer noe så jeg kan fråtse i sladder heller

Så om man er bifil og i et forhold, så kan man altså ikke ha venner. Så trist!

Jeg har gode venner av begge kjønn, og gjlder både hetro, homo og bifile. Jeg har ingen skrupler med å være alene men noen av dem og er heller ikke redd for å bli forelsket i noen av dem eller at de skulle bli det i meg. Det er i så fall en "risiko" jeg synes det er verdt å ta alle den tid jeg kan være sammen med så flotte mennesker. Jeg hadde ikke kunne ha en partner som ikke stolte nok på meg og vårt forhold til at jeg kunne tilbringe tid sammen med vennene mine. Nop.

Superior - jeg synes du har et veldig gammeldags syn på dette med vennskap med noen fra motsatt kjønn. Sjelden å høre noen under 60 gjøre vennskap mellom menn og kvinner til noe suspekt.

Iset skrev:

Seriøst? Min mann har nesten bare jente-kompiser, et par av dem er like gode venner av ham som det jeg og mine bestevenninner er. Han kan godt både gå på kino med dem/en av dem eller gå på besøk og se film osv. Jeg håper du snakker for deg selv når du sier at det liksom skal bety at ting ikke er helt som de skal hjemme, for jeg kan love deg at ting er helt strålende her. Ingen av oss er sjalu og vi stoler på hverandre. Jeg hadde dødd av sinne om min mann nektet meg å ha nære guttekompiser i frykt for at jeg skulle ligge med dem eller forelske meg i dem, jeg hadde blitt dødelig fornærmet, faktisk.

Må bare signere dette. Så utrolig trist at man ikke kan være venner med gutter eller lesbiske pga sjalusi. Glad vi ikke har sånne "regler" hjemme hos oss, da kunne jeg ha sagt opp jobben min på dagen, og jeg hadde mistet noen utrolig gode og nære venner.

*joda, jeg vet det finnes endel koner rundt om som syntes det er "underlig" at jeg er med som eneste kvinne blandt 30 menn på tur flere dager til utlandet, men det er endel av jobben min og mange av disse er gode kollegaer og noen har blitt venner, men det er jo ikke dermed sagt at jeg hopper til sengs med alle og enhver?? "Hallo lizzom"* :himler med øynene:

Superior skrev:

Ja. Om en jente plutselig begynte å treffe en gutt alene og over lengre tid gjorde dette ville jeg ment at noe måtte være galt. Altså, de får gjerne gjøre det, men det hindrer meg ikke i å tenke at noe kan være galt.

Jeg ville aldri rådet en vennine til å dra alene på hyttetur, gått på kino med en gutt uansett hvor mye venn han er. På et eller annet tidspunkt tror jeg det ville oppstå problemer på en eller annen måte.
Jeg har særdeles dårlig erfaring med dette, så det farger nok mine holdninger.

Men ofte er det ikke 'plutselig. Jeg har gode guttekompiser som jeg hadde FØR jeg traff mannen min, faktisk er det felles kjente av oss, men noen av de står meg nærmere enn ham. Vi har fortsatt reist på turer sammen vi etter at jeg ble gift og alt. Før vi fikk samboere begge to kunne vi dele hotellrom. Det gjør vi ikke lenger - det ville ikke skjedd noe galt, men det føles ikke rett for de der hjemme, og dessuten har vi begge bedre økonomi nå sånn at det er OK å betale for hvert sitt rom.

Zoë skrev:

Superior - jeg synes du har et veldig gammeldags syn på dette med vennskap med noen fra motsatt kjønn. Sjelden å høre noen under 60 gjøre vennskap mellom menn og kvinner til noe suspekt.

Enten er hun gammel, eller så er hun en dvergsjimpanse.

Jeg trodde jeg hadde litt draget på Heiko, jeg. Det var den eneste jeg trodde jeg hadde litt draget på til og med.


:uattraktiv:

Jeg har venner av begge kjønn er bi og tror ikke jeg er utro oftere en hetrofile... er også i stand til å ikke forelske meg i alle jeg møter. Omvent kan jo ikke jeg noe for

Jeg skjønner ikke noe av dette her jeg. Venner er vel venner uansett kjønn eller legning?

Selv går jeg ikke med garnet ute, ettersom jeg er godt gift, og hvis jeg føler at andre gjør det så er det ikke noe større drama enn å gjøre det klart at man ikke er interessert i den slags? De fleste vennene mine er menn, og bestevennen min er i aller høyeste grad en mann - hetrofil. Jeg overnatter ofte hos ham (pga at jeg selv bor i pendleravstand fra byen, og siste tog hjem går relativt tidlig) men selvsagt på sofaen. Vi har også vært på flere reiser sammen, i jobbsamarbeidsammenheng.

Det er like naturlig å treffe denne vennen min MED min mann som uten. Hadde det vært komplisert å omgås begge burde det kanskje ringe en bjelle, men nei - dette trenger faktisk ikke være så dramatisk. Vennskap er vennskap.

Fluke skrev:

Jeg også. Og ser heller ikke problemet. Jeg har vokst opp i en guttegjeng og ville synes det var ille om jeg måtte kutte ut barndomsvennene mine fordi jeg hadde fått mann (og etterhvert barn).

jeg også. jeg har fullt av kamerater, og har til stadighet kontakt med de, både alene og sammen med min og/eller deres partner. Jeg tror jeg hadde klabbet til noen som antydet at det betydde at jeg hadde problemer i mitt eget forhold. Synd om man har dårlige erfaringer, men dårlige erfaringer skaper ikke generelle sannheter.

Jeg synes det blir alt for kategorisk og firkantet å nekte noen å være venner på grunn av kjønn og legning. Jeg kan strekke meg til å forstå at enkelte har erfaringer med seg selv, eller andres sjalusi som gjør at de velger bort å tilbringe tid alene med en annen mann/kvinne enn partner, men ikke at dette må bli en almenngyldig regel som skal gjelde for alle og en hver.

Jeg har faktisk ved flere anledninger hatt en kollegakompis av mannen til følge på kino og kulturarrangement. Mannen har tilsvarende gått ut med kvinnelige kollegaer og felles venninner. Så lenge ingen av oss synes det er problematisk så synes jeg ikke andre har noe å bekymre seg for.

Men altså: det å ikke kunne ha venner av annet kjønn betyr jo at man reduserer alle menn (eller kvinner, hvis man er mann) til seksuelle objekter. Det er jo egentlig riktig utrivelig og et syn på menn som jeg virkelig vil ta avstand fra.

Madam Mim skrev:

Men altså: det å ikke kunne ha venner av annet kjønn betyr jo at man reduserer alle menn (eller kvinner, hvis man er mann) til seksuelle objekter. Det er jo egentlig riktig utrivelig og et syn på menn som jeg virkelig vil ta avstand fra.

Helt enig.

Madam Mim skrev:

Men altså: det å ikke kunne ha venner av annet kjønn betyr jo at man reduserer alle menn (eller kvinner, hvis man er mann) til seksuelle objekter. Det er jo egentlig riktig utrivelig og et syn på menn som jeg virkelig vil ta avstand fra.

Det er jeg utrolig enig i. Jeg har altid forarget meg over at en del heterofile menn har slikt syn på homofile, og blir bare deppa dersom det faktisk er sånn at det er et vanlig syn på folk av alle kjønn og legninger i tillegg. 😡

Her er et bilde fra i vinter av to av kompisene mine. Bildet er tatt hjemme hos meg mens mannen var på kveldsvakt.