Avsporing: Venner, kjønn og legning

LilleBulla skrev:

Det er jeg utrolig enig i. Jeg har altid forarget meg over at en del heterofile menn har slikt syn på homofile, og blir bare deppa dersom det faktisk er sånn at det er et vanlig syn på folk av alle kjønn og legninger i tillegg. 😡

Hva? Visste du ikke at homofile utelukkende tenker på sex og vil ligge med alle menn de ser hele tiden?

Bare spør Shute.

Livet mitt hadde vært kjedeligere hvis jeg ikke hadde hatt venner av begge kjønn.

Det ser i alle fall ut som om min mulighet til å si "nei, jeg har så få venner fordi jeg er bi" stort sett ha blitt debunket. Kjipinger.

Jeg har flere gode mannlige venner, jeg kan godt finne på å overnatte hos dem, eller de hos meg/oss. Noen av mine beste kvinnlige venner er lesbiske, og vi overnatter hos hverandre rett som det er. Ulvefar overnatter også hos dem, for det er jo trygt, i motsetning til om han skulle overnattet hos en kvinnlig venn som var hetero.

Jeg har mange mannlige venner, og det er svært sjelden at det er en problemstilling.

Madam Mim skrev:

Hva? Visste du ikke at homofile utelukkende tenker på sex og vil ligge med alle menn de ser hele tiden?

Bare spør Shute.

Jeg har nok bomma der, ja. filler'n

smilefjes skrev:

Jeg trodde jeg hadde litt draget på Heiko, jeg. Det var den eneste jeg trodde jeg hadde litt draget på til og med.


:uattraktiv:

Ja vist har du draget på meg.
Du er jo en svært attraktiv dame som jeg setter stor pris på. Jeg er jo til og med så trygg på oss at vi sammen kan gå på steder kvinner generelt ikke skal sette sine ben.

Synes det er flott å lese her at så mange har gode og fine erfaringer med kjønnskryssede vennskap. For jeg har faktisk aldri opplevd (hverken selv eller som tilskuer) at det fungerer over langen. På et eller annent tidspunkt har det blitt involvert følelser som ikke hører hjemme og noen får det vondt.
Når det gjelder homofile/bifile så ser jeg ikke helt greia? Jeg blir jo ikke lesbisk av å være på hyttetur med en lesbisk veninne? Uansett hvor mye hun evt måtte legge ann på meg. Det er jo ikke sånn at det smitter
Så om mannen hadde nært vennskap med homofil mann, helt ok, at mannen hadde nært vennskap med hetrofil kvinne? Nei, jeg hadde ikke akseptert det. Dessuten hadde jeg blitt pisse sur om han prioriterte tid med venner (uavhengig av kjønn og legning) forran oss. Mulig jeg hadde sett annerledes på det om vi vasset i fritid.

Floksa skrev:

Dessuten hadde jeg blitt pisse sur om han prioriterte tid med venner (uavhengig av kjønn og legning) forran oss. Mulig jeg hadde sett annerledes på det om vi vasset i fritid.

Dette er jeg enig i, men dette gjelder jo prioritering av tid ikke hvem man er med. Verken mannen eller jeg har mye egentid for tida, men hva vi driver med når vi en sjelden gang tar "fri", så er kjønn på de vi er med knakende likegyldig.

Jeg er ofte alene på jobb med grupper av menn. Og mannen tilbringer mye tid sammen med et uttall svette damer. Det går så fint så. 😉

tink skrev:

Dette er jeg enig i, men dette gjelder jo prioritering av tid ikke hvem man er med. Verken mannen eller jeg har mye egentid for tida, men hva vi driver med når vi en sjelden gang tar "fri", så er kjønn på de vi er med knakende likegyldig.

Jeg er ofte alene på jobb med grupper av menn. Og mannen tilbringer mye tid sammen med et uttall svette damer. Det går så fint så. 😉

Nemlig!

Sjærsten og jeg gjør stort sett ikke annet enn å jobbe - og er i samme situasjon som tink.

Jeg jobber nesten bare med menn av type Alfa, som har virket svært så avskrekkende på mange andre menn. Han jobber masse med grasiøse Vidunderdamer. Arbeidstidene er også ofte sent på kvelden og utpå natten.

Det går fint. Det er i ens eget hode man må snu tankegangen først.

tink skrev:

Jeg er ofte alene på jobb med grupper av menn. Og mannen tilbringer mye tid sammen med et uttall svette damer. Det går så fint så. 😉

Hehe, som tillitsvalg i Norges Bondelag så svømmer jeg i mer eller mindre desperate (og veldig, veldig mange, hyggelige, greie og reale!!) menn. Og det er selvfølgelig ok. Men mannen hadde neppe likt at jeg utvikle nærmere vennskap, type kino/hyttetur/osv med noen av dem. Men jeg tror det kan bunne en del i kultur rett og slett. Det er ikke vanlig at kvinner/menn er nære venner på den måten og dermed tenker man på det som noe rart/skummelt?

Men jeg tror også det kommer veldig ann på hvordan man er som person. Jeg ser særs privat og mannen er og blir min aller, aller nærmeste og selv ikke mine beste veninner kommer i nærheten av å være meg så nær og kjenne meg så godt som han. Og samme gjelder for mannen. Derfor ville også et nært vennskap med en av motsatt kjønn blitt dobbelt rart. Jeg har ikke vært på kino med veninner siden jeg var ca 14 år. Da blir det klart en stor overgang om jeg plutselig skulle begynt å fly på kino med en nær mannlig venn

alfaCharlie skrev:

Sjærsten og jeg gjør stort sett ikke annet enn å jobbe - og er i samme situasjon som tink.

Jeg jobber nesten bare med menn av type Alfa, som har virket svært så avskrekkende på mange andre menn. Han jobber masse med grasiøse Vidunderdamer. Arbeidstidene er også ofte sent på kvelden og utpå natten.

Det går fint. Det er i ens eget hode man må snu tankegangen først.

Mistenker at dine menn er kjekkere enn mine da. (Middelaldrende blåskjorter, gjerne med ring fra NTNU!)

Madam Mim skrev:

Men altså: det å ikke kunne ha venner av annet kjønn betyr jo at man reduserer alle menn (eller kvinner, hvis man er mann) til seksuelle objekter. Det er jo egentlig riktig utrivelig og et syn på menn som jeg virkelig vil ta avstand fra.

Jah. Og upraktisk, ikke minst.

Jeg påberoper meg retten til å være venn med de menneskene jeg vil, og det kunne rett og slett ikke ramlet meg inn å tenke på det som noe annet enn normalt.

tink skrev:

Mistenker at dine menn er kjekkere enn mine da. (Middelaldrende blåskjorter, gjerne med ring fra NTNU!)

Men spiller utseende også inn?
Er det lettere om mannens besteveninne er stygg om arvesynden?
Feks?
Om hun er singel/i et forhold? osv.

Jeg bare drodler her jeg 😛

Floksa skrev:

Men spiller utseende også inn?
Er det lettere om mannens besteveninne er stygg om arvesynden?
Feks?
Om hun er singel/i et forhold? osv.

Jeg bare drodler her jeg 😛

Selvsagt spiller ikke det inn.

Gjør utseende noen til et sex-objekt?
Singelstatus = på sjekkern?

Nei, ikke i min verden i allefall.

Jeg tenker at det er mer, tja, upraktisk å ha venner av det annet kjønn. Fordi det kan oppstå følelser, som man må finne ut av hva egentlig består i, er det vennskap; eller er det noe annet? At man kan føle en del på det.

"Passer det seg egentlig med dette vennskapet? Er det noen som kan misforstå/misforstår? Hvorfor liker jeg egentlig så godt å være sammen med han/henne?"
Det er en kompliserende greie, med samme kjønn er det enklere.

Jobb-kolleger er uproblematisk, det må jo være når man går over til å treffes privat, fordi man har lyst.

Floksa skrev:

Men spiller utseende også inn?
Er det lettere om mannens besteveninne er stygg om arvesynden?
Feks?
Om hun er singel/i et forhold? osv.

Jeg bare drodler her jeg 😛

Neida, er bare unnelig på alfaCharlies omgivelser. 😀

Det er sjelden jeg stifter nære vennskap med gutter/menn for tida. Men jeg orker ikke ha det som en leveregel å unngå det fordi det hypotetisk sett kan oppstå følelser. Man kan jo få svært god kontakt med kollegaer også, mange av dagens våkne timer tilbringes på arbeidsplassen.

Jeg er med på at det kan oppstå problemer i et vennskap dersom den ene (og særlig hvis begge) plutselig eller gradvis ønsker noe mer enn vennskap. Jeg kjenner til tilfeller der det har skjedd (selv om jeg kjenner til veldig mange flere tilfeller der det ikke har skjedd), så jeg påstår ikke at det er en irrelevant risiko. Jeg forventer likevel for min egen del såpass tillit fra mannen min at det er opp til meg å vurdere om mitt forhold til en venn er OK eller ikke.

Jeg kan godt gå ut på byen med mannlige venner, eller med bare én mannlig venn, det har jeg gjort mange ganger. Det er relativt sjelden aktuelt for meg å reise på tur alene sammen med en mannlig kamerat, men om det skulle falle seg sånn, og jeg selv mente at dette var uproblematisk, så ville jeg blitt veldig grinete dersom mannen min skulle protestere og overstyre min vurdering. Og ja, jeg ville også synes det var helt greit om han skulle finne på noe gøy sammen med en venninne og det ikke passet for meg å være med. (Det vil si, jeg ville sikkert blitt misunnelig, på dem begge, fordi jeg gjerne ville vært med selv, men jeg ville absolutt unnet ham turen/festen.)