Tangerine skrev:Jeg liker ikke å tørrprate med frisører. Finnes det "stillesalonger"?
Å, det hadde vært deilig! Frisørskrekk er en medvirkende årsak til at jeg klipper håret omtrent annethvert år.
Startet av him 94 svar 16k visninger
Tangerine skrev:Jeg liker ikke å tørrprate med frisører. Finnes det "stillesalonger"?
Tangerine skrev:Jeg liker ikke å tørrprate med frisører. Finnes det "stillesalonger"?
Elise skrev:Kom på to til. Bursdag eller nyklippet. Ja, det er koselig med gratulasjon eller kommentar om at jeg er fin på håret, men jeg blir helt utslitt etter 50 kommentarer om det samme. Det holder igrunn med 3.
him skrev:Ja, det var ikke meningen å utelukke sosial fobi, og det er interessant om folk skriver om det også. Det var mer det at jeg også var interessert i slikt som CD skrev:
Tangerine skrev:Jeg liker ikke å tørrprate med frisører. Finnes det "stillesalonger"?
Det aller verste er egentlig å gå masse ned i vekt. Altså jeg liker jo når jeg greier å gå masse ned i vekt, når jeg går inn for det, men jeg hater å få kommentarer og fokus på kroppen min. Selv når det er positivt.nokon skrev:Ja! Eller nye briller. Eg har fjerna fødselsdatoen på fb, og synest det var befriande å slippe bursdagsgratulasjoner denne vinteren.
Tangerine skrev:Jeg liker ikke å tørrprate med frisører. Finnes det "stillesalonger"?
Divine skrev:"Hvordan kan du være forelder når du ikke kan leke deg på en scene" fikk jeg slengt etter meg en gang.
Føler egentlig at flere steder enn flyplassen trenger sånne folk!Isolde skrev:«Denne flyplassen trenger en mystisk person med kappe»
My skrev:Det aller verste er egentlig å gå masse ned i vekt. Altså jeg liker jo når jeg greier å gå masse ned i vekt, når jeg går inn for det, men jeg hater å få kommentarer og fokus på kroppen min. Selv når det er positivt.
Blondie skrev:"Jeg har pult!"
My skrev:Det aller verste er egentlig å gå masse ned i vekt. Altså jeg liker jo når jeg greier å gå masse ned i vekt, når jeg går inn for det, men jeg hater å få kommentarer og fokus på kroppen min. Selv når det er positivt.
him skrev:Kom på en ting som overrasket meg! Da vi var i Paris ble jeg sliten av alle luktene. Det luktet parfyme av alle sammen - menn og kvinner, bare de var voksne. Tror jeg fikk litt overload på t-banen, jeg ble faktisk litt overveldet, ble så mange inntrykk. I Norge slipper jeg slikt, da! Sjeldent det lukter noe som helst, kanskje litt fra kantina (men der går jeg nesten aldri).
Isolde skrev:Kansje du er sensitiv for sansestimuli? Det er jo også det som skaper mest stress hos personer med autisme/asperger i følge forskning. Faktisk mer enn nærvær av andre personer. Jeg kommer aldri til å glemme storebror sitt møte med London. Vi kom ut av undergrunnen i Holborn. Han stakk nesen i været sniffet litt og konstaneteret at «Det lukter mye bedre her enn i New York, dette er en fin by»
My skrev:Jeg synes det er like ille å bli stuck med folk når jeg går. Jeg går alltid til jobb, og elsker å gå i min egen verden med hodetelefoner og musikk. Plutselig møter jeg på noen som skal samme vei, som jeg kjenner bare sånn litt (folk fra jobb, annen avdeling, foreldre på skolen/fotballen e.l.), som tydeligvis vil ta følge og snakke, eller vi kan ikke unngå det, fordi vi går i samme retning og i samme tempo, og noe annet vil være rart. I stedet for 18 minutters mindfulness blir det 18 minutters jakt på samtaleemne. Flere ganger har jeg stoppet og fiklet med mobilen, "knytt sko" e.l., når jeg har sett noen foran meg, for å unngå å komme ved siden av personen når vi må vente på grønn mann, eller møtes når vi kommer inn til et kryss fra hver vår kant.Hvis jeg møter på folk jeg kjenner godt og liker å snakke med er det selvsagt noe annet.
Logg inn for å svare i denne tråden.