Babysyk - skal vi gå for barn nr. 3?

Vi har aldri følt oss ferdige etter to, og håper på fler. Hadde jeg vært usikker, hadde jeg nok tatt meg selv i en lang tenkepause på hva jeg virkelig ville, men her er vi sikre på at vi ønsker fler, så håper vi at det kommer hvertfall en til innen rimelig tid.

Liven skrev:

Hm. Nå har jeg tenkt litt og etter å ha lest Skremmerns svar ser jeg at det er veldig, veldig stor forskjell på oss kvinner. Jeg synes ikke babytiden er herlig og jeg tilhører dem som ikke synes at alle ting blir lettere når barna blir større.

Jeg har 3 barn, men synes 2 er nok. Selv om vi planla nr. 3 og selv om jeg aldri ville vært en av dem foruten, så synes jeg altså at 3 barn er mange og at 2 er nok.

Hm.... har en mistanke om at jeg også er litt der. Spesielt siden jeg ikke har gjort noe med babysyken ennå. Den kommer og går nemlig, det har den gjort de siste 4 årene! Føler at man må ha hatt symptomene i en lengre periode før man kan "skride til verket", so to speak... Vel, deler av babytiden er jo herlig...(ikke de to første mnd da.) Og at ting blir lettere? Nope! Større barn = mindre fritid.

Liven skrev:

Jeg synes det var stor forskjell fra 2 til 3, men det er selvsagt individuelt.

Samme her. Stor og egentlig uventet overgang.

Dragen skrev:

Vi var ferdige etter to, men Bonus planla seg selv. Det har vært en enorm velsignelse.

Jeg syns overgangen fra ingen til en var den største. Fra to til tre var bare hyggelig.

Må si meg enig her

Jeg synes det var stor forskjell fra 2 til 3. Ikke fordi babyen i seg selv krever noe mer, men de to andre styrer på mer sammen. 1 barn + baby var ganske rolig og greit. Nå er det 2 som herjer og styrer og leker + baby, og det krever mer av oss begge som foreldre. Men bevares, der er jo så klart helt fantastisk også - innimellom. 😀

Vi opplevde nok ikke overgangen ingen til en som spesielt stor annet enn de selvsagte forandringer ved å få barn nr.1. Det meste var bare kos og ro og fred. Permisjon var avslappet og vi tok ting som de kom. Permisjonen nå er i større grad preget av at vi har to fra før, og vi må så klart fordele oss mer. Det er mer å gjøre hele tiden.

Jeg synes det er deilig med babytid fordi våre babyer ikke har hatt noen problemer og knapt skreket. Men jeg synes det er fantastisk at de vokser til og blir mer selvstendige. Jeg liker f.eks. at det etter hvert er mer vi kan gjøre sammen uten spesielle tilpasninger.