[Terroren] Har du skjermet barna for at det har skjedd noe?

Utrolig mange jeg kjenner har ikke sagnt noenting overhodet til barna sine om terroren, også noen i nær familie. Vi snakker om barn helt opp i 7 års alder. Det falt meg aldri inn å ikke fortelle Snupsen at noe hadde skjedd, jeg tenkte det var neste uunngåelig at hun fikk med seg at noe hadde skjedd, og da ville jeg helts ha en viss kontroll med informasjonsstrømmen. Hvordan er det med folk her, har dere bevisst skjermet (såpass store) barn for hendlesene, altså latt være å fortelle dem noe som helst?

Det kunne ikke falle meg inn å ikke si noe. Eldste kan jo lese, og hadde plukket det opp uansett.

Det kunne virkelig ikke fallt meg inn å skjerme han for det. Jeg ønsket at han skulle få høre det fra oss, så vi vet hva han får høre.

Har skjermet 8 åringen for de verste bildene, men har fortalt ham og vist ham den videoen på nrk super.

Han leser og får med seg det meste, så det hadde vært veldig dumt å ikke ta det opp her hjemme.

Jeg har skjermet i den grad at femåringen ikke har sett så mange bilder eller TV om dette. Han har sett alle lysene. blomstrene og de bombede bygningene, men ikke lik på Utøya. Jeg har fortalt ham alt som skjedde.

Treåringen er ikke skjermet, men hun har heller ikke noen oppfattelse av at noe har skjedd. Jeg har ikke fortalt henne noe.

Det kunne ikke falle meg inn å skjerme barna fra noe hele landet snakker om. Fireåringen min er selvsagt også informert.

Jeg har fortalt 6åringen det, men ikke 3åringen. Dvs 3åringen var tilstede når jeg og 6åringen snakket om det, men han brydde seg ikke.
Jeg tror at for storebror så er det såpass fjernt(Oslo er langt unna) at etter at han ble beroliget med at mannen som hadde gjort dette satt i fengsel, så har han ikke spurt noe særlig mer.
De har ikke sett noe særlig på tv eller aviser.

Jeg skjermet yngste for tv med lik og veldig blodig ansikt. Ellers er de ikke skjermet. De er dog store, men jeg tror jeg ville gjort mye likt om de var yngre.

Jeg har skjermet henne fra tv og en god del bilder bilder. Det tok noen dager før jeg viste henne bilde på ABB. Men vi har fra bomben gikk av snakket mye om det.

4 åringen var også her da vi snakket om det.

De leker mye sammen, en dag her lekte de at de ble skutt... Det er vanlig at barn "leker ut" følelser. Huff. 🙁

Nei, jeg har fortalt hva som har skjedd. Jeg har dog skjermet dem fra de verste tv-bildene. Og jeg ventet til det var litt mer avklart før jeg fortalte det, greit å kunne presentere en litt fordøyd versjon synes jeg. Det er jo ikke så nært for vår del i og med at vi ikke kjenner noen som var direkte rammet eller bor i Oslo.

Har fortalt barna om hva som har skjedd, i de doser og den detaljrikdom jeg mener er passende. Men sterke bilder har jeg etter beste evne prøvd å skåne dem for.

Vi har snakket veldig mye om det. De har mange spørsmål og tanker og vi svarer etter beste evne. De har fått lest i avisen og sett en del på tv men skjermer de for de verste detaljene. Når vi var på ferie forrige uke stoppet vi for en overnatting i Oslo og da gikk vi for å se på alle blomstene. Alle de tre største gråt sine modige tårer og fikk utløp for sine følelser. Etter dette har de snakket en del mindre om terroren. Tror det gjorde godt både for oss og jentene.

Han ble skjermet i starten, ikke minst fordi han var på ferie med besteforeldrene og vi gjerne ville ha kontroll med hva som ble sagt. Han fikk vite om eksplosjonen, men ikke mer.

Nå vet han hva som har skjedd, både i Oslo og på Utøya. Vi har skjermet han fra de verste bildene og han får ikke lenger fri tilgang til tv og nett, nettopp fordi det skrives om dette overalt. Han kan lese og leser alt han kommer over - deriblant avisforsider, og det er derfor helt utenkelig å skulle klare å unngå at han får det med seg. Og da vil jeg heller at det kommer fra noen han kjenner og stoler på, og som kan svare om han spør, enn at det skal komme fra noe han overhører på butikken eller noe.

Jeg er overbevist om at det er helt umulig å skjerme de fra 5 og oppover helt. Under det er det nok mulig, og der er det jo også varierende hva de får med seg og forstår (og om de har eldre søsken som jo kommer til å "lekke").
Men at noen ikke informerer skolebarn, det er rett og slett å undervurdere ungen sin. Det er ikke så lenge til skolestart - og dette kommer garantert til å bli et tema.

De jeg snakker om har altså skjermet de totalt, ikke bare fra fæle bilder og slikt, men barna vet altså overhodet ikke at noe har skjedd i oslo, iallefall ikke fra foreldrenes side.

Mine to på 11 og 12 vil veldig gjerne vite mest mulig og se mest mulig,så vi sitter sammen og ser på bilder og leser det jeg mener er mest skånsomt. 11-åringen min er spesielt opptatt av den gutten på hennes alder som svømte fra Utøya og hun vil veldig gjerne vite hvem han er. Til det har jeg forklart at vi nok ikke kommer til å få vite hvem det er,men at vi får nøye oss med å vite at han er en stor helt. Det skremmer ihvertfall mine barn å vite at det er barn på deres egen alder som har opplevd disse tingene,så jeg ville aldri kunnet tie det ihjel. Men,nå er tross alt mine så store at de ville fått det med seg på skolen allikevel,da. Men,som sagt,jeg skjermer de for de verste bildene på både tv og nett,og de får ikke gå inn og feks lese manifestet hans og slike ting.

Minsta er såpass liten at hun ikke har forutsetninger for å forstå hva som har skjedd. Eldste er for stor til å skjermes. Hun har venner som ligger hardt skadd på sykehus, og venner som unnslapp Utøya fysisk uskadd med nød og neppe. Hun har selv unngått aviser og TV, men engasjerer seg i stor grad i diverse venne-grupper på Facebook.

Nei, men vi har heller ikke fokusert mye på det ovenfor barna. Vi voksne har pratet mye om det, fulgt med på nyheter etc, og vi har forklart enkelt og svart når de har spurt om noe. Men mine barn lever i nuet og er mer opptatt av lek. Det blir nok en distanse der som de ikke klarer å føle på kroppen, noe jeg synes er greit.

Vi har ikke skjermet våre gutter for annet enn de verste tv-bildene. Det kunne ikke falle meg inn å ikke fortelle dem om det som har skjedd. Det er vår oppgave som foreldre å formidle det som foregår i verden til våre barn på en god måte. Å la være er en dårlig løsning, og de vil uansett møte på historier om dette i barnehage/skole etter ferien.

Jeg synes det er forskjell på å skjerme og å ikke fortelle noe. Vi har definitivt skjermet barna for mye - de har ikke sett på tv eller hørt radiosendinger, og jeg har prøvd å unngå "voksensamtaler" i deres nærvær. Det betyr ikke at de ikke har fått vite hva som har skjedd, de har fått svar på alle spørsmål de har hatt om hvem, hva og hvorfor - i den grad vi har noen svar å gi. Og vi har fortalt dem at vi er triste og lei oss.