Hva serveres på julaften?

I år skal vi arrangere julaften hjemme. Vi ser ut til å få to eller tre gjester, min far, hans kone og kanskje hennes mor (som fungerer som oldemor for barna). mannen min og jeg elsker pinnekjøtt og det gjør gjestene også, men ungene mine kan virkelig styre sin begeistring. De spiser vossakorv som tilbehør, men det er det. Ikke rotmos, ikke potet, ikke saus. Så ungene uttrykker ingen glede over pinnekjøttmiddagen.

Jeg kjenner at årets format på feiringen blir lite og intimt og kanskje kunne det vært ålreit at alle fikk mat de likte.

Er det flere som serverer både pinnekjøtt og ribbe til jul for å gjøre alle fornøyd?

Jeg har gjort det, når vi har vært mange til bords. Ellers har jeg også et vegetarisk alternativ, siden det er flere vegetarianere i familien.

I år blir det:
- langtidsstekt ribbe med asiatisk vri (jeg krydrer med five spice, i tillegg til fersk ingefær, salt og pepper)
- sosisser
- hjemmelagde medisterboller (på oppskrift fra mannens familie)
- vegisterkaker
- rotmos (fordi det også fungerer til ribbe)
- hjemmelaget rødkål og surkål
- rosenkål med og uten bacon
- poteter

Er vi flere enn åtte til bords, lager jeg også pinnekjøtt, men jeg dropper vossakorv. Alle liker ribber, da. Det er bare vi voksne som liker pinnekjøtt.

Vi skal feire hos mamma og pappa i år, med brødre og koner og sånt. Vi blir 14 voksne. Alle bortsett fra meg og vår yngste elsker ribbe. Vi andre to vil ha pinnekjøtt, så jeg tar med det. Jeg kjøper ikke inn til 14 stk, men nok til at flere kan smake. Vi har alltid begge deler når vi lager maten selv.

Jeg er kjip og forbeholder meg retten til å bestemme hva som serveres hos meg. De får derfor spise det som blir servert.

Kort sagt er det ribbe, medisterkaker, julepølse, poteter, hjemmelaget surkål, rosenkål, gulrøtter og glutenfri saus. Til dessert blir det riskrem (fordi jeg liker det best) og fruktsalat.

Jeg skal dog bare ha ungene + min mor, så det er jo lett å trasse det gjennom.

Det blir en salig blanding av ribbe, medisterkaker og pinnekjøtt på julaften her. Vi skal feire hos svoger for første gang, og er vant til hver vår tradisjon.

Vi har ribbe. Fra egen gris. Normalt krydret, normalt stekt. Med sprø svor.
Mandelpoteter, rosenkål, saus, medisterkaker, litt ymse pølser (medister, innmat, grov julepølse, sossiser etc) pannestekt ribbe og pannestekte koteletter.

Vi skal til svigerforeldrene mine i år, og de skal visst servere både pinnekjøtt og ribbe, i tillegg til at mannen tar med seg nøttesteik og vegisterkaker. Vi er ganske mange der da, 3 barn/ungdommer og 8 voksne.

Jeg er vokst opp med at det serveres pinnekjøtt, ribbe og torsk. Selv om vi ofte var bare oss i kjernefamilien + en gammel tante.

I fjor var vi hjemme, bare mannen, sønnen, jeg og ei venninne av oss voksne, og da hadde vi både ribbe (som venninna hadde med seg), nøttesteik (som mannen spiste), vegisterkaker (som sønnen spiste) og kalkun (som jeg spiste). Jeg tåler hverken ribbe eller pinnekjøtt (dessverre!), men jeg gidder ikke ta med kalkun til bare meg selv når vi ikke er hjemme, så i år spiser jeg vegisterkaker.

Personlig synes jeg det er veldig lite stress å lage både pinnekjøtt og ribbe, så jeg hadde gjort det. Men jeg/vi serverer gjerne flere alternativer for at alle skal få noe de liker når som helst.

Nei, her er det kun pinnekjøtt på julaften. Men vi har grøt tidligere på dagen, med mandel, det er i alle fall to av ungene glad i. Problemet er at den mest kresne i familien heller ikke liker grøt. De som liker grøt liker også pinnekjøtt, kanskje ikke som det beste i verden, men de liker også poteter og kålrotstappe. Men den kresne spiser litt av kjøttet hun også altså, selv om hun ikke akkurat jubler, men ikke potet, kålrotstappe eller annet tilbehør. Hun koser seg likevel, med det pyntede bordet, stemningen og stasen, god eplesaft og levende lys, synes det lukter godt og julete, og klager ikke. Og dessert spiser hun selvsagt. Der har vi to alternativ, fordi lille frk kresen ikke liker riskrem heller, som faren hennes MÅ ha, og eldste elsker fruktsalat, så til dessert er det både fruktsalat og riskrem, både pisket krem, vaniljesaus og rød bærsaus. Og sikkert nok litt krumkaker, hvis svigermor har med, eller andre tørre småkaker.

Første juledag har vi ribbe. Det er minstejentas favorittmat i hele verden, så da får hun det hun liker best, og hun gleder seg til det. Frokosten og pålegget er også veldig populært, så hvis hun spiser lite av annet på julaften tar hun gjerne et rundstykke med noe godt på utpå kvelden, eller midt på dagen.

Blondie skrev:

Jeg er kjip og forbeholder meg retten til å bestemme hva som serveres hos meg. De får derfor spise det som blir servert.

Kort sagt er det ribbe, medisterkaker, julepølse, poteter, hjemmelaget surkål, rosenkål, gulrøtter og glutenfri saus. Til dessert blir det riskrem (fordi jeg liker det best) og fruktsalat.

Jeg skal dog bare ha ungene + min mor, så det er jo lett å trasse det gjennom.

Sånn har jeg også tenkt, men så har jeg tenkt litt over hvor mye jeg gleder meg til julemiddagen hvert år. Og at jeg godt kunne tenke meg unger som også gledet seg. De spiser ikke noe særlig tilbehør, så det er bare snakk om å langtidssteke en ribbe.

Vi skal ha ribbemiddag noen uker før jul, så de får ribbe også. Men det var den følelsen av å glede seg til julemiddagen jeg tenkte på.

Blondie skrev:

Jeg er kjip og forbeholder meg retten til å bestemme hva som serveres hos meg. De får derfor spise det som blir servert.

Jeg forventer ikke at noen lager pinnekjøtt til meg, derfor har jeg sagt til mamma og pappa at jeg tar med. Jeg hadde ikke gjort det til hvem som helst. Det var ikke noe problem for foreldrene mine heldigvis, det blir jo ikke noe ekstra jobb på de.

Det skal sies at jeg aldri har opplevd å glede meg til et måltid (det er jo godt, men dett er dett) og jeg virkelig hater å lage mat. Dessuten har jeg begrenset med plass og fasiliteter på kjøkkenet. I år skal jeg dessuten stå for det alene. Det er selvsagt en medvirkende årsak, jeg har jo forståelse for at andre legger mer i slik mat enn meg.

Blondie skrev:

Det skal sies at jeg aldri har opplevd å glede meg til et måltid (det er jo godt, men dett er dett) og jeg virkelig hater å lage mat.

Der er jeg også, men jeg har skjønt at andre gjør det. Jeg skulle helst ønske jeg kunne fått all næring fra en pille daglig, mens mannen reellt gleder seg til middag hver dag.

Vi kan være alt fra 11 til 16. I år blir vi 13personer. Det er alltid hos oss.
Vi har ribbe. Jeg har oftest kjøpt på Mega på Kolbotnsenteret. Nå får Menybutikken på nærsenteret ganske ros for ferskvaredisken sin så mulig jeg kjøper der i år.
Svigermor har pleid å lage medisterkaker men er usikker på om hun orker i år. Hun vil gjerne men hun har begynt å surre veldig så tror jeg skal lage opp en runde en helg og putte i fryseren. Vi har vanlig tilbehør. Julepølse, mandelpoteter, surkål, rødkål og tyttebær og masse saus.

Dessert er forskjellig. Jeg lager sikkert karamellpudding. Og noe annet som de yngre vil ha.
Det kommer aldri til å skje at vi har pinnekjøtt på julaften. Mannen er litt bonde der og vil ha det vante på sånne dager.

Åh, så forskjellige vi er!

Jeg er skikkelig glad i god mat. Og jeg både koser meg med den og gleder meg til å spise.

Jeg husker mine barndoms juler hvor jeg kom hjem fra butikken (besteforeldrene mine hadde butikk, og bestefar og jeg jobbet hver juleaften), og det luktet helt himmelsk hjemme. Og jeg hadde en sånn sitrende følelse i kroppen av glede over måltidet som skulle komme. Vente og glede seg.

Vi har kalkun på julaften - det er noe de aller fleste liker. De gangene broren min og familien er her, har jeg alltid laget noe ekstra til ungene da de ikke spiser kalkun. På julaften tenker jeg det er viktig at alle får noe de liker.

Jeg hadde altså lagd noe ungene likte 🙂

Tjorven skrev:

Sånn har jeg også tenkt, men så har jeg tenkt litt over hvor mye jeg gleder meg til julemiddagen hvert år. Og at jeg godt kunne tenke meg unger som også gledet seg. De spiser ikke noe særlig tilbehør, så det er bare snakk om å langtidssteke en ribbe.

Vi skal ha ribbemiddag noen uker før jul, så de får ribbe også. Men det var den følelsen av å glede seg til julemiddagen jeg tenkte på.

Det er først nå ungene har kommet opp i en slik alder at det å glede seg til julemiddagen i det hele tatt har blitt et tema, og jeg er ikke helt sikker på om yngstejenta er der enda heller. De har så langt gledet seg slik til pakkeåpning, at middagen bare er en langtekkelig pliktgreie de må igjennom først, og som de føler aldri tar slutt. Eldste har ofte vært så spent at hun nærmest har vært kvalm, og ikke hatt matlyst av den grunn. Sånn sett er det faktisk bedre for yngste at vi har hennes favorittmat på første juledag, for da kan hun slappe av og kose seg og virkelig glede seg til maten, uten pakkestress i magen.

Tror kanskje eldstejenta og guttungen har begynt å kunne nyte middagen litt mer nå, ellers bare later de som for de vil ikke innrømme at de fortsatt er så hysterisk spente på pakkene. Men guttungen sier også at av alle måltidene er det frokosten julaften han gleder seg aller mest til. Han snakket faktisk om det senest i går, at da må vi ha "slik julekjøtt" (dvs noe badsturøkt svinefilet som han er så glad i, som jeg bruker å kjøpe på bondens marked i byen), og "bollerundstykker med sånne frø" på (fine rundstykker med valmuefrø), og "sånn kakaogreie i julestrømpa" (de bruker alltid å få "kakao på pinne" i julestrømpa, som de drikker til frokosten).

Jeg husker at jeg som (større) barn koste meg ved middagsbordet, på grunn av stemningen og høytiden og at de voksne koste seg slik. Men kan ikke huske at jeg heller gledet meg spesielt mye til selve maten, selv om jeg likte den, det var mer hele konseptet. Og lukta ga julestemning, fordi det var den samme lukta hvert år, som kun var i huset på julaften. Gledet meg mer til søtsaker og kaker. Og da jeg var mindre barn var også jeg så spent på pakkene at jeg ikke hadde matlyst. Men nå gleder jeg meg til middagen da. Skikkelig også.

Jeg serverer svineribbe, medisterkaker, pølser, surkål, pinnekjøtt, vossakorv, rotmos og mandelpoteter. All maten gjør seg jo egentlig selv. Har gjort det de siste 4-5 årene. Mini liker best svineribbe, Frøkna pinnekjøtt. Mannen og jeg liker begge deler. Karamellpudding til dessert.

Det som tar "tid" er surkålen og rotmosen.

Svineribbe m/tilbehør har vi også på brunchbordet i romjulen.

Et år serverte jeg også kalkun, men da filet. Vedkommene hadde da med tilbehøret selv.

Vi har kalkun, men jeg gidder ikke lage hel kalkun, så det blir fileter i stekepose, med tradisjonell stuffing (selv om den ikke er stuffet), grønnsaker, poteter og fløtesaus. Og sossisser for å please barna, for de er ikke opptatt av kalkun. Har knøttlite benkeplass og synes matlaging er ultrakjipt. Så det holder i massevis for meg at jeg må lage til oss 4 pluss to besteforeldre.

Jeg skal ha torsk 🙂

Knerten er også glad i mat og uttrykker store forventninger og glede over måltider. Og er klar på at han synes det er dumt at han ikke kan glede seg til julemiddagen siden han "ikke liker".

(En helt annen ting er at jeg ikke skjønner hvorfor han ikke liker pinnekjøtt. Det passer helt inn i smaksbildet av øvrige ting han liker, så jeg kan ikke forstå det.)

Snuppa har ikke det samme forholdet til mat. Hun spiser for ikke å være sulten.