Oppfriskningskjøretimer – lurt eller noe så inni hampen meningsløst?

Jeg ville brutt 15 års uvane og begynt å trene med en venn eller mann eller hva som helst, og bare øvd og øvd på lukeparkering (finn en tom plass feks på et kjøpesenter etter stengetid, og ta med to bruskasser eller noe sånt som kan markere bil foran og bak "luken"). Og så når det sitter, så ville jeg brukt 5 * kjørelærertimepris og kjøpt noe gøy eller fint i stedet.

Jeg tror det er poengløst å øve rygging og lukeparkering på nattetid, all den tid det er stresset med å ha biler rundt meg som gjør at jeg ikke får det til. Det er for øvrig feil å si at jeg ikke kan lukeparkere, jeg kunne det en stund, men jeg klarer ikke å tenke når jeg sperrer trafikken, så det var så få ganger jeg fikk praktisert det i fred og ro.

Mannen min kan lukeparkere, men han kan ikke hjelpe meg, sier han, for han bare gjør det på gefühlen og kan ikke beskrive teknikken.

Hmmm, jeg vet ikke, jeg. Det er jo snakk om mye penger, men samtidig så tenker jeg at det kan være greit at en profesjonell bedømmer kjøringa mi litt. Er den grei? Helt ræva? Jeg synes det er veldig vanskelig å bedømme meg selv. Jeg vet bare at jeg er en som ikke tar sjanser. Jeg kjører ikke fort, snakker ikke i mobilen eller andre ting, men det betyr jo ikke at jeg ikke gjør ting som er suboptimale. For det gjør jeg helt sikkert, men uten å vite det selv.

Når det kommer til parkering og rygging, så tenker jeg egentlig at det ikke er så viktig. Det er dumt å rygge på andre biler, men trafikkfarlig er det sjelden.

Filskifter, derimot, synes jeg det er viktig å føle seg sikker på.

Divine skrev:

men jeg klarer ikke å tenke når jeg sperrer trafikken, så det var så få ganger jeg fikk praktisert det i fred og ro.

Dette er essensen, tenker jeg. Kanskje du må øve på å ikke la deg stresse opp selv om andre må vente fordi bilen din er i veien en liten stund?
Hva tenker du selv som sjåfør hvis du blir stående og vente mens biler foran deg parkerer eller gjør noe annet som hindrer trafikkflyten en liten stund?

Det er jo helt normalt at dette skjer, tenker jeg. De får bare vente litt, det er ikke snakk om timesvis heller.

Et problem ved å lære lukeparkering med en kjørelærer at man da som regel bruker kjørelærerens bil, og da blir det litt annerledes med din egen bil. Selv kan/tør jeg kun lukeparkere med min egen bil (men det er til gjengjeld helt ok). Jeg ville også kjørt rundt og øvd på vanskelige situasjoner uten publikum. Og sperret trafikken hvis det var det jeg måtte øve på.

Det første som slår meg er at du må ut å kjøre. Masse. Bli trygg på deg selv bak rattet, og øv på de tingene du synes er vanskelig.

Hvordan du skal gjøre dette er helt opp til deg. Oppfriskningstimer er sikkert en fin ting, men det koster.

Er mannen din en god sjåfør og lærer? Om han er, så tar du med deg han og ber han lære deg. Om jeg hadde vært i din situasjon, så hadde mannen min vært den jeg hadde tatt med. Han er en god sjåfør, og han kan å lære bort, uten å bli masete.

I tillegg til dette så må du også ut å kjøre alene. Sett deg selv i den situasjonen at du bare må få det til. Learning by doing.

Jeg ville gjort det om ingen andre kan lære deg å lukeparkere. Jeg er enig i at man må kunne det i Oslo. Mannen min lærte meg det. Det er ingen stor kunst, og så må man bare øve. Store luker først.

Hvis du vil øve på lukeparkering, så gjør det på Vålerenga. Der er det såpass lite trafikk at du får fred og ro til å komme deg på plass. Og trangt nok om parkeringsplassene til at du får øvelse.

Lukeparkering er en helt egen teknikk, og krever bare nok øvelse. Jeg har bodd på Vålerenga, og er ganske god på det.

Det er veldig kjekt med ryggesensor. Just saying.

Altså, du må kunne rygge. Det er en trafikksikkerhetssak. Det er førstepri. Hvis du ikke klarer å lære deg det selv, må du ta den kostnaden med lærer, tenker jeg.

Å ikke kunne lukeparkere, er en skikkelig ulempe i Oslo, men det går tross alt bare ut over deg selv; da må du betale for dyre plasser i hus i stedet. Men rygging skal man være trygg på.

Ja, det er det jeg tenker også, Candy, at rygging må jeg beherske bedre av trafikale hensyn.

Dette er en sånn greie jeg ikke hadde giddet å bruke penger på, men det er kanskje enkelt for meg å si som ikke syns det er noe problem å bare ta seg en kjøretur for å gjøre det.
Og så syns jeg du bør kjøre mer jevnlig da, dersom du blir usikker og vegrer deg i trafikken fordi du kjører for lite er det kanskje lurt om dere gjør det til en vane at du kjører når dere skal noe sammen også?
Sikkert enkelt for meg å si da, her er det nemlig jeg som kjører, og sånn har det alltid vært. Jeg trives rett og slett ikke som passasjer, og har heldigvis en mann som syns det er godt å slippe å kjøre når han ikke må, men hadde han trengt det for å ikke bli usikker hadde han selvfølgelig sluppet til.

Lukeparkering skjønner jeg at det går an å klare seg uten, men hvordan går det an å ikke kunne rygge? Du må da oppleve situasjoner der det er nødvendig?

Rygging er ikke noe vanskelig å lære selv, det er egentlig bare å gjøre det mange nok ganger. Rygg litt rundt på en parkeringsplass. Men jeg er også litt forundret over at du greier deg uten? Jeg har jo vr hos deg, og man man kommer vel ikke ut med bilen uten å rygge?

Lukeparkering er sånn jeg hadde brukt én kjøretime på, fordi det er så mange lure triks som er relativt universelle. De syns jeg det er vanskeligere å huske på selv, men jeg fikk skikkelig god teken på det da jeg tok lappen, både på egen bil, og på kjærelærerbilen. Det er liksom en metode, og så snart du har fått den forklart, øvd et par ganger så kan du fortsette å øve selv.

Filskifte er jo også viktig å kunne, ved siden av å rygge, men der er det kanskje mer en mental sperre fordi det er skummelt? Det er det for meg i allefall. Jeg liker ikke å ligge i venstre fil, og syns det er stress å kjøre på fra påkjøringsfeltet. Men man må jo bare gjøre det.

Jeg hater også filskifte og påkjøringsfelt, og burde tatt noen timer på det tror jeg. Da jeg tok lappen var det som regel full vikeplikt når man skulle inn på motorvei.

Jeg kan selvsagt å rygge, men jeg kan ikke ryggeparkere, og sliter hvis jeg må rygge lange avstander.

Hvis du mot formodning skal øve på å lukeparkere er det lurt å velge seg en parkeringsplass mot et butikkvindu/glassvindu slik at du kan speile bilen og se når du er nær de andre bilene. Ellers lærte jeg et veldig enkelt knep for lukeparkering (men kan hende du har hørt det før); kjør bilen din opp på siden så nærme den fremste bilen som mulig og stopp når streken mellom fordøren og bakdøren din er på linje med hekken til denne bilen. Da vrir du rattet og rygger skrått inn i luka di så langt bak mot fortauet du kommer før du vrir på rattet til den andre siden mens du fortsetter å rygge så langt bak du kommer mot bilen bak. Deretter er det bare å benke opp bilen ved å kjøre/svinge litt frem og tilbake.

Fant denne tegningen:


..men som sagt vet du nok dette allerede.

Dersom du vet at du ikke kommer til å øve på dette selv hadde jeg tatt en kjøretime eller to, men passet på å holde det vedlike etterpå. Slik jeg kjenner deg tror jeg egentlig at du kan dette veldig godt allerede, og at du bare må øve på å hevde din rett i trafikken og puste med magen selv om det kommer biler rundt. De fleste klarer å vente litt på at bilen foran skal parkere (og de som ikke klarer det har kanskje ikke så mye i trafikken å gjøre og det er ikke ditt problem).

Divine skrev:

Jeg kan selvsagt å rygge, men jeg kan ikke ryggeparkere, og sliter hvis jeg må rygge lange avstander.

Hva sliter du med? Syns du det er skummelt, eller får du det fysisk ikke til?

Jeg klarer det ikke fysisk når det blir feil vei, på en måte. Vanskelig å forklare.