Overvekt kontra undervekt ...

Sånn litt på siden av den forrige tråden jeg startet her, ang vekt, så sitter jeg og tenker på noe...


I mange forskjellige situasjoner, både på nett og rl, så kommer man borti diskusjoner når det gjelder andre menneskers vekt. Det være seg overvekt og undervekt.

Det som slår meg, er at det veldig ofte er helt ok å snakke om at noen er undervektige/tynne, mens det å nevne overvekt, er helt horribelt...
Det å være undervektig er liksom ikke noe å klage på, så derfor kan det diskuteres, og kommenteres, fritt, mens overvekt er noe folk sliter med, og skal derfor ikke nevnes, i frykt for å såre noen...

Men er det nå slik at undervekt er en bagatell? Er det slik at undervekt alltid kan rettes på, om man selv vil?

Jeg har gjennom hele livet vært altfor tynn. Radmager, og som ei fjøl, uansett hvilken vinkel man ser meg fra. Og jeg har, i alle år, fått høre at jeg er radmager, nesten som et skjelett, at det skrangler når jeg går, etc. Men i tilfeller hvor jeg har gitt uttrykk for min misnøye med slike kommentarer, så himler forlk med øynene, og jeg får høre at jeg ikke har noe å klage over, og at jeg må tenke på de som har for mye...

For all del, jeg skjønner at de med for mye sliter med det, men burde ikke folk også skjønne at undervekt er et problem?

Nå er jo jeg, selv om mange av dere ikke tror på det, ikke tilhenger av å diskutere andre folks vekt og utseende, ihvertfall ikke fordomsfullt, men når det først nevnes, så er jeg en smule forundret over at man blir hudflettet om man nevner andres overvekt, men om man nevner andres undervekt, så er det den undervektige som nesten hudflettes, fordi at h*n reagerer på kommentarer...

Jeg er selv overvektig, men er alikevell enig med deg om at det å være undervektig kan være et vel så stort problem:)
kan tenke meg at det er verre å legge på seg (Hvis man rett å slett bare er veldig tynn) enn det er å "ta av" når en er kraftig/overvektig:)

Selv vet jeg hva som må til å her er det bare viljen det står på... så jeg har meg selv å takke..hehe

Selvsagt burde de skjønne det og jeg nevner som oftest i slike diskusjoner at det faktisk må være like ille å være på andre enden av skalaen. Men iom at det er en del av det syke idealet man får presentert gjennom diverse media, så antar jeg at folk syns det er helt greit.

Jeg så en MEGET tynn dame i dag. Hun var så tynn at man kunne plassert en svær stokk mellom beina hennes og den ville likevel ikke berørt lårene. Jeg må innrømme at jeg da syns at jeg var heldigere stilt enn henne som overvektig. Min overvekt er såvidt jeg vet latskaps/kostholdsrelatert og kan gjøres noe med (hadde det ikke vært for latskapen) mens de fleste som er sykelig undervektige ikke har like "lett" for å fikse sitt problem.

Så ja, alle burde skjønne at det å være undervektig også kan oppleves som et stort problem for de det gjelder.

Det er selvsagt ikke noe bedre å kommentere folk som er undervektige. Jeg skjønner ikke hvorfor andre menneskers vekt er noe å fokusere på i det hele tatt?! Noen er overvektige, noen er undervektige. Det kan være vanskelig å gjøre noe med begge problemer.

Men nå tegnes bildet litt klarere for meg, holdningen din i den andre tråden er ikke tilfeldig.

Min mor hadde en stoffskiftesykdom som gjorde at hun raste ned i vekt. På det minste veide dama, som var 1.60 høy, 36 kg. Hun så ut som et levende skjelett.

Folk sendte henne stygge blikk, leger som ikke kjente henne påsto rett ut at mor led av anorexi, "Det var jo bare å ta seg sjøl i nakken og begynne å spise." Hun slet med å finne klær som passet til kroppen...

Jeg vet at dette slet utrolig på henne psykisk. Og ja - hun følte det var lov å kritisere folk som er sykelig tynne, mens man ikke kunne si et ord til folk som lider av sykelig overvekt...

Jeg tror derfor, ut fra mors erfaringer, at begge deler kan være like vondt for den det gjelder.

Det er helt klart at det er enkelte som sliter med undervekt, og for dem er det et reelt problem.

Men samtidig så kan en ikke unngå å tenke på alle de som velger å være så tynne, eller ønsker å bli så tynne.

Det er den slutningen folk trekker, tror jeg, når de komenterer undervekt. Og da er det en litt annen situasjon en når det er en overvekt som det jo ikke er mange som velger frivillig, eller streber mot.

Jeg trenger ikke bli fortalt at jeg er tjukk, det vet jeg veldig veldig godt. Å si det blir da rimelig bortkastet

Sånn litt på sidelinjen: jeg funderer vel så mye på undervektiges kosthold som overvektiges. Det er ikke alle undervektige som er så veldig sunn, selv om de er tynn.

Selv er jeg akkurat passe og har sluppet fordommer både den ene og den andre veien. For det er jo det det er snakk om, ikke sant? Andres fordommer mot andres utseende?

Slik kvinneidealet er i dag, så skal vi jo alle være tynn som ei flis, radmager, skranglete som et skjelett og hva_har_du. Overvektige skal ikke spise i offentlighet og, gud forby, i alle fall ikke spise usunn mat. Mens tynne mennesker gjerne kan spise og drikke hva de vil uten at folk reagerer.

Jeg tror det er lettere å være tynn enn tjukk. Jeg tror det er mer fordommer mot ovevektige og flere slemme kommentarer enn det undervektige opplever. Jeg tror også det er mye uvitenhet blandt folk. Også hos meg.

Jeg skjønner ikke helt at det ene må utelukke det andre. Det er vel ikke greit at noen diskrimineres eller mobbes, eller at problemer bagatelliseres, uansett om det gjelder overvekt, undervekt eller lang nese? For meg er det ikke greit å kalle en tynn person "anorektisk" eller et "skjelett" uten videre. På samme måte som jeg ikke synes det er greit å stemple overvektige som hiver i seg mat som overspisere eller fråtsere. Jeg vet ikke om det er stor faktisk forskjell på hva undervektige og overvektige får av kommentarer ifht kropp. Dersom undervektige får flere direkte kommentarer, antar jeg at det er som følge av at man drister seg til å kommentere det fordi undervekt er nærmere "idealet" i samfunnet, og større grad kan symbolisere en viss styrke og handlekraft. Trist er det uansett.

Min mor har alltid slitt med å holde vekta oppe, og blir veldig såret når andre kommenterer hvor tynn hun er (noe som skjer i tide og utide). Hun har masse komplekser og ønsker å gå opp i vekt uten særlig hell. Man skal passe seg for å kommentere andres utseende uansett hvilken vei vekta går.

Må likevel legge til at jeg syns det var stas å gå gravid (tross mange plager) og at jeg var stolt av magen min.

Jeg synes det generelt er ufint å kommentere andres kropp, i alle fall i negativ retning, og at det er like uhøflig å si at noen er for tynne som å si at de er for tjukke. Og jeg tror sikkert det kan være like vanskelig å gjøre noe med egen undervekt som med egen overvekt.

Jeg tror kanskje en av grunnene til at mange ser ut til å føle at det er "fritt frem" å kommentere at folk er tynne, er at de tenker seg - mer eller mindre ubevisst - at siden "alle" ønsker å være tynne, så er sikkert de tynne menneskene veldig fornøyd med hvordan de ser ut, og dermed tar de seg slett ikke nær av at man kommenterer det, for de har så mye selvtillit å gå på (den snille versjonen) eller eventuelt trenger de å jekkes ned noen hakk (den slemme versjonen). (Og i tilfelle det skulle være nødvendig å påpeke det, så tror jeg ingen av delene er sant.)

Den siste delen av den setningen din vet jeg likevel ikke om jeg forstår eller er enig i. Jeg tror ikke jeg har sett noen her "hudflette" undervektige som har reagert på omtale av egen eller andres undervekt.

Liven skrev:

Jeg tror det er lettere å være tynn enn tjukk. Jeg tror det er mer fordommer mot ovevektige og flere slemme kommentarer enn det undervektige opplever. Jeg tror også det er mye uvitenhet blandt folk. Også hos meg.

Ja, desverre er det mer fordommer mot overvekt, og derfor blir man ikke tatt på alvor om man som undervektig klager på sin egen undervekt. Idealet er jo en radmager kropp, så man burde jo være glad man har det fra naturens side, så man slipper kjempe for det...
Sier man at man desperat prøver å få på noen kilo ekstra, så blir man jo sett rart på.

Skilpadda skrev:

Den siste delen av den setningen din vet jeg likevel ikke om jeg forstår eller er enig i. Jeg tror ikke jeg har sett noen her "hudflette" undervektige som har reagert på omtale av egen eller andres undervekt.

Den siste setningen var ikke myntet på diskusjoner her inne, men på et generellt grunnlag. Jeg har, blant annet, opplevd å få direkte kjeft av kollegaer for at jeg har ytret min misnøye med min undervekt.

Skilpadda skrev:

Jeg synes det generelt er ufint å kommentere andres kropp, i alle fall i negativ retning, og at det er like uhøflig å si at noen er for tynne som å si at de er for tjukke. Og jeg tror sikkert det kan være like vanskelig å gjøre noe med egen undervekt som med egen overvekt.

Jeg tror kanskje en av grunnene til at mange ser ut til å føle at det er "fritt frem" å kommentere at folk er tynne, er at de tenker seg - mer eller mindre ubevisst - at siden "alle" ønsker å være tynne, så er sikkert de tynne menneskene veldig fornøyd med hvordan de ser ut, og dermed tar de seg slett ikke nær av at man kommenterer det, for de har så mye selvtillit å gå på (den snille versjonen) eller eventuelt trenger de å jekkes ned noen hakk (den slemme versjonen). (Og i tilfelle det skulle være nødvendig å påpeke det, så tror jeg ingen av delene er sant.)

Mye sant her.
Og det vet jeg selv iom. at jeg alltid har vært undervektig.
Jeg begynnte på barneskolen med å ha to stilongser og gjerne en tynn bukse under jeansen for å se mer normal ut, og mange lag med topper, osv. Det er svært lite gøy å være så tynn at alle ser på deg og komenterer det hele tiden. Å bli kalt "skjelettet" "røntgenbildet" "synålen" ol. er fryktelig ukult.
Når man faktisk ikke klarer å legge på seg, uansett hva man gjør/spiser, så er det ikke så gøy å høre at man sikkert har anorexia, eller slanker seg.
Jeg sliter enda med det, jeg har et ganske ok forhold til det nå, men å være nesten 1.80 høy og slite med å holde seg over 50 kg. er ikke en ønskelig situasjon.
Jeg får fortsatt høre hvor mager jeg er, og at nå må jeg for all del ikke gå ned mer i vekt. Men hallo?! Jeg gjør da ikke det med vilje!
Jeg er møkk lei komentarer, det er sikkert.

Det å ikke klare å legge på seg er slett ingen drømmesituasjon. De som misunner disse menneskene deres tynne kropp vet rett og slett ikke hva de snakker om! Like lite som de som fordømmer overvektige og sier at "det er da bare å ta seg sammen", vet hva de snakker om.

Det er alltid lett å stå utenfor og mene noe om hva andre burde gjøre med sin situasjon. Det er også lett å si at de som ikke klarer å legge på seg fornærmer de overvektige ved å nevne sitt problem. Det samme gjelder holdninger som formidler at tynne mennesker enten er heldige eller anorektiske.
Uvitenhet eller mangel på innlevelse og empati er symptomatisk for veldig mange som selv ikke kjenner disse problemene på kroppen...

Jeg opplever at det er omvendt i mitt miljø.

Udervektig er tabu mens overvekt diskuterest heftig.
Og det er jo bare å slanke seg...
Dette sier min bestamor bestanig til meg.
Jeg har bestandig vært "rund" for det om jeg trente fotball hverdag. De sier jeg har tung beinbyggning. Men vi har jo sameblod og folket mitt er jo ikke så store som oftest og ikke av de letteste sånn sett.


Svigerinnen min har betandig vært syltynn, og min bestemor "tone hun er sunn hun for hun er tynn, mens du er usunn for du er tykk"
Altså er ikke bare bestemor som har den oppfatninga..


Og joda det er bare å slanke seg, når man spiser sunt, og trener ofte og man ikke går ned i vekt. Da blir man lei og gir f.
Men jeg vil jo ned i vekt, for helsa sin skyld.
Men når jeg gjør alt "rett" og enda ikke går ned så må det jo være en feil med meg hehe

Jeg er usikker på om jeg egentlig kan si noe om undervekt og overvekt mot hverandre, men jeg kan jo kommentere at stavekontrollen min tok overvekt, men ikke undervekt. 😉

Jeg er litt av den oppfatning (utfra de erfaringene jeg har) av at det er mer akseptabelt å kommentere vekten til dem som er undervektige, fremfor dem som er overvektige. Det er ikke pent å kommentere vekten til folk, men det virker som at det er større sperrer på å kommentere vekten direkte til folk som er overvektige kontra dem som er undervektige. Det virker som at det er underforstått at dem som er overvektige må jo ha et problem, mens dem som er undervektige, dem gjør det med vilje, - de er forstyrrende mennesker, som ønsker å være en del av medias syke ideal, - og ergo er med på å opprettholde det.

Jeg for min del tror nok både de med for få kilo og de med for mange vil oppleve folk som på død og liv måå kommentere.

Jeg var før jeg ble 30 år veldig tynn. Før jeg fikk andremnn var jeg undervektig og det er ikke kult å få de kommentarene man som undrrvektig får. Men i mange tilfeller tror jeg ikke det er så vondt ment som det føles, men har også opplevd de so er ute etter å såre.

Dette er noen kilo siden, og jeg har fått noen ekstra kilo nå, men er langt unna overvekt enda. Alikevel har jeg familie som må kommenterer det.
I sommer tok jeg igjen, og var nok litt spydig.
(men det overfor en søster som kun driker kadde og har gått fra 9 kilo til litt over 50 kg, som er 1,74 høy)
" en tynn kropp, er ikke nødvendigvis en sunn kropp"

Det kom i "diskusjon om hvem som sulle gå og låse opp et klasserom, og jeg s at jeg kune gå for jeg var yngst. Vi hadde alle løpt mye fram og tilbake den dagen og hun hintet m at min vekt kunne gjøre det slitsomt for meg. Kan ta med at jeg er 1.70 høy og nå ligger og vaker rett oppunder 70 kilo. Ikke akkurat overvektig med andre ord.

Jeg har stort sett vært normalvektig som voksen, men har hatt perioder både som undervektig og overvektig. Da jeg var i slutten av tenårene, var jeg undervektig. Vel og merke frivillig - hadde slanket meg så tynn som mulig, og mistet mensen i et halvt års tid.
Aldri har jeg følt meg så lite vel med kroppen min som da. Jeg kjente med hele meg at det slett ikke var bra, og det føltes usunt.
Selv nå - på mitt største, med over 20 kilo overvekt - føler jeg meg langt bedre enn jeg gjorde med 10 kilo for lite på kroppen.

Så jeg kaster aldri misunnelige blikk på folk som - frivillig eller ufrivillig - er for tynne. Og jeg kan godt skjønne at det oppleves som et problem.

Samtidig er det slik at selv om både overvekt og undervekt kan føles som et problem for den det gjelder, opplever ofte overvektige dobbel problematikk i det at samfunnet fordømmer overvekt.

Nei, man bør ikke kommentere folks utseende uansett. Men jeg må ærlig innrømme at jeg foretrekker å få kommentarer på de radmagre ribbeina mine framfor den breie ræva...

Marianne skrev:

Og det er jo bare å slanke seg...
Dette sier min bestamor bestanig til meg.

Min bestemor sendte meg en pakke de årene jeg bodde i England. Den inneholdt slankepiller.

Sitron skrev:

Min bestemor sendte meg en pakke de årene jeg bodde i England. Den inneholdt slankepiller.

😱

Bestemødre skal sende kaker, ikke slankepiller!