Barbie som rollemodell

Som flere andre her lekte jeg mye med Barbie, men så aldri på henne som en rollemodell eller et ideal, og jeg har ikke inntrykk av at venninnene mine gjorde det heller.

Jeg tenkte ikke på barbie som stort annet enn en dukke jeg lekte med.
Jeg syntes barbie-dukkene var utrolig flotte og pene, og jeg elsket klærne som fulgte med eller kunne kjøpes til. Det var ikke tilfeldig for meg at det var nettopp barbie-dukken jeg lekte med. Vi hadde jo cindy-dukker også, men de var ikke elegante/feminine nok. Det var barbie som gjaldt, og ikke noe annet. Vi lekte, skiftet klær og beundret dette vesenet hvis klær alltid satt som et skudd. I leken var hun vakker, populær og gjerne berømt. Med så mye tid som vi brukte på denne dukken, kan jeg ikke tenke meg annet enn at skikkelsen har bidratt til å forme vårt inntrykk av hva som er vakkert og pent. Ikke dukken alene, selvsagt. Jeg hadde ikke et bevisst forhold til at jeg ville ligne barbie - som om det var mulig med mine små, grønne øyne og mitt mørke hår. Men jeg tenker i alle fall at den har vært med å bekrefte skjønnhet og hva som er vakkert. Og jeg var ikke i nærheten over å reflektere over at dukken var uproporsjonert som få. Hun var bare litt mer ekstrem enn andre skjønnhetsidealer på den tida. Enda smalere midje, enda større øyne, liksom.

Rollemodell? Nei, hun var en dukke med langt hår som bare floket seg, så mine Barbiedukker var skamklipte inn til roten. Jeg lekte forøvrig lite med dukker. Lego var tingen.

Dronningen skrev:

Bare en dukke. Hadde mange, og store familierdramaer. Tror jeg var litt inspirert av Dynastiet og Falcon Crest.

Åh, der var jeg også.

Dronningen skrev:

Bare en dukke. Hadde mange, og store familierdramaer. Tror jeg var litt inspirert av Dynastiet og Falcon Crest.

Der var jeg også. Også likte jeg det lyse håret og de blå øynene. Mvh brunette med grønne øyne.

Jeg hadde aldri noen barbiedukke. Jeg likte dukker, men syntes Barbie virket så lita og kjedelig.

Dattera mi hadde et par sånne dukker, men jeg kan ikke huske at hun lekte noe med dem. Hun lekte egentlig ikke med dukker i det helte tatt.

Jeg lekte aldri noe særlig dukkelek med mine barbidukker, jeg klippet og stylet dem og ga dem tatoveringer.

Fadese skrev:

Jeg tenkte ikke på barbie som stort annet enn en dukke jeg lekte med.
Jeg syntes barbie-dukkene var utrolig flotte og pene, og jeg elsket klærne som fulgte med eller kunne kjøpes til. Det var ikke tilfeldig for meg at det var nettopp barbie-dukken jeg lekte med. Vi hadde jo cindy-dukker også, men de var ikke elegante/feminine nok. Det var barbie som gjaldt, og ikke noe annet. Vi lekte, skiftet klær og beundret dette vesenet hvis klær alltid satt som et skudd. I leken var hun vakker, populær og gjerne berømt. Med så mye tid som vi brukte på denne dukken, kan jeg ikke tenke meg annet enn at skikkelsen har bidratt til å forme vårt inntrykk av hva som er vakkert og pent. Ikke dukken alene, selvsagt. Jeg hadde ikke et bevisst forhold til at jeg ville ligne barbie - som om det var mulig med mine små, grønne øyne og mitt mørke hår. Men jeg tenker i alle fall at den har vært med å bekrefte skjønnhet og hva som er vakkert. Og jeg var ikke i nærheten over å reflektere over at dukken var uproporsjonert som få. Hun var bare litt mer ekstrem enn andre skjønnhetsidealer på den tida. Enda smalere midje, enda større øyne, liksom.

Jeg tror Fadese har rett. Småjenter tenker ikke så veldig bevisst over hvem som er rollemodeller, men de oppfatter at Barbie er pen. Klart det former skjønnhetsidealet deres.

Fadese skrev:

Jeg hadde ikke et bevisst forhold til at jeg ville ligne barbie - som om det var mulig med mine små, grønne øyne og mitt mørke hår

Jeg hadde Barbie Rock Star, sort hår og grønne øyne. Kanskje ble musikksmaken min formet allerede da.

Jeg har alltid hatt en ide om at disse dukkene ikke er "sunne" for barn, men det er kanskje bare rett og slett tull av meg?

Noen rollemodell har hun aldri vært, men en dukke med vakre klær og langt, flott hår. Da jeg var liten likte jeg godt å gre håret hennes og skifte klær. Vi var flere venninner som hadde rolleleker sammen, da var det Barbie, Ken, Skipper samt diverse hunder, katter og hester som fulgte med. Selv hadde jeg ikke så mye utstyr, hadde vel to barbiedukker og en Skipper, men noen venninner hadde gjerne bil, hus, møbler osv, og det var stas når vi var flere som lekte sammen.
Men det skal sies at jeg var veldig glad i å klippe hår, både mitt eget og min lillebror sitt til mammas store fortvilelse. Dette gikk også utover barbiedukkene som etterhvert endte opp som skinheads med påtegnet sminke og tatoveringer.

Luvi skrev:

Jeg hadde Barbie Rock Star, sort hår og grønne øyne. Kanskje ble musikksmaken min formet allerede da.

Jeg har alltid hatt en ide om at disse dukkene ikke er "sunne" for barn, men det er kanskje bare rett og slett tull av meg?

Jeg tror noen voksne vurderer en del leker (og annet) med vesentlig andre øyne enn barn, og ilegger dem en større betydning/påvirkning enn de reelt sett har.

Luvi skrev:

Jeg har alltid hatt en ide om at disse dukkene ikke er "sunne" for barn, men det er kanskje bare rett og slett tull av meg?

Jeg har også tenkt sånn, men tror ikke det er realiteten.

Mine unger har forresten aldri lekt med barbie. Ikke en eneste gang, selv om de har mine gamle.

Man kan jo bare kjøre en undersøkelse på jenter/kvinner hvor årsaken til problemer rundt kropp/mat kommer fra, og høre hva de sier. Jeg vil overraskes veldig om Barbie ble dratt fram.

Men kroppsfokuserte mødre derimot, det er usunne greier. Sånne som kritiserer seg selv og andre, snakker om 'tjukk' som noe syndig og skammelig, de som alltid slanker seg, og som kommenterer hva som spises, som er opphengt i vekt med barn til stede, og som legger ansvaret over på barnet for egen helse. Disse burde man slutte å produsere. Det verste med disse er at avkommene arver disse holdningene, bringer dem med seg til skolen, og overfører dette til jevnaldrende. Og så har man det gående.

Nei takke meg til en stum Barbie som kan pakkes bort når interessen går over. En liten fase med rollelek, der man kan bearbeide inntrykk og verden gjennom lek.

Dronningen skrev:

Man kan jo bare kjøre en undersøkelse på jenter/kvinner hvor årsaken til problemer rundt kropp/mat kommer fra, og høre hva de sier. Jeg vil overraskes veldig om Barbie ble dratt fram.

Men kroppsfokuserte mødre derimot, det er usunne greier. Sånne som kritiserer seg selv og andre, snakker om 'tjukk' som noe syndig og skammelig, de som alltid slanker seg, og som kommenterer hva som spises, som er opphengt i vekt med barn til stede, og som legger ansvaret over på barnet for egen helse. Disse burde man slutte å produsere. Det verste med disse er at avkommene arver disse holdningene, bringer dem med seg til skolen, og overfører dette til jevnaldrende. Og så har man det gående.

Nei takke meg til en stum Barbie som kan pakkes bort når interessen går over. En liten fase med rollelek, der man kan bearbeide inntrykk og verden gjennom lek.

Det tror jeg også. Mødre eller venninner som slanker seg har mye større påvirkning enn barbie og syltynne supermodeller.

Dronningen skrev:

Man kan jo bare kjøre en undersøkelse på jenter/kvinner hvor årsaken til problemer rundt kropp/mat kommer fra, og høre hva de sier. Jeg vil overraskes veldig om Barbie ble dratt fram.

Men kroppsfokuserte mødre derimot, det er usunne greier. Sånne som kritiserer seg selv og andre, snakker om 'tjukk' som noe syndig og skammelig, de som alltid slanker seg, og som kommenterer hva som spises, som er opphengt i vekt med barn til stede, og som legger ansvaret over på barnet for egen helse. Disse burde man slutte å produsere. Det verste med disse er at avkommene arver disse holdningene, bringer dem med seg til skolen, og overfører dette til jevnaldrende. Og så har man det gående.

Nei takke meg til en stum Barbie som kan pakkes bort når interessen går over. En liten fase med rollelek, der man kan bearbeide inntrykk og verden.

Det ville overrasket meg også. Men den er ett av veldig mange impulser som formidler noe om hvordan unge kvinner skal være. Man kan ikke si at den konkrete hm-reklamen, den Topp-forsiden, den ene musikkvideoen eller Barbie har ført til et sykelig kroppsfokus hos jenter og unge kvinner. Men summen av dette, som unge jenter eksponeres for fra de er relativt små, må nødvendigvis gi dem et blide av hvordan den typiske kvinnen er og hvordan man helst skal de ut. Jeg tenker i alle fall det.

Så er jeg selvsagt helt enig med deg i at slike holdninger mødre måtte utsette sine barn for ikke er bra. Overhode ikke. Jeg vil tro det kan ha sterk påvirkning på mange barn, og ekstra sterkt vil jeg tro det er når mor forfekter det skjønnhetsidealet de har blitt eksponert for gjennom media (og leiker). Og igjen kan man spørre seg hvor disse holdningene og dette fokuset hos mødrene har kommet fra.

Jeg tror hos noen at det går fra mor til mor. En slags arv. Heldigvis synes det som om vi blir mer bevisste. Jeg synes fokuset er bedre i dag enn f.eks. på 80-tallet, da fortsatt røyking var ganske greit for ikke å spise, og målet alltid var tynn - ikke sunn. Man vet mer om spiseforstyrrelser, det snakkes mer, og foreldregenerasjonen i dag er generelt mer bevisste. Bare måtern vi utveksler erfaringer og tanker her inne, viser jo at man vil gjøre det annerledes. Ikke gjøre de samme feilene.

Historisk sett så har jo synet på hva den ideelle kvinnekroppen er endret seg veldig, og i takt med mote, eksponering i medier etter hvert, har et slags kulturelt syn på at slankhet = kontroll/vellykkethet utviklet seg. Jeg googlet litt, og bruken av korsett f.eks. ser man helt tilbake til 1500 tallet. Så en form for slankt ideal har forekommet lenge, med ulike remedier for å opprettholde dette. Og selv i dag finnes det mange som ser på en usunn tynn/slank kropp som bedre enn en sunn, men kanskje mer overvektig kropp. Man skal ikke mange bestemødre og tanter tilbake, før vekt inngår som en del av personligheten nesten. De som sier at 'hun er stor, men veldig hyggelig'. Og med et slikt utgangspunkt, er det ikke rart at det sitter en del helt eller delvis skakkjørte mammaer i dag, og enda ikke helt har dreisen på det der med kropp og mat. Men de fleste prøver å gjøre det bedre.

Jeg hadde vel en. Og en Cindy. Og de kom frem ene og alene når jeg hadde besøk av min barbielskende kusine, selv fant jeg egentlig aldri helt ut hva som var så gøy med disse, og lekte heller med babydukkene mine. De lekte jeg til gjengjeld med lenger enn hva som var vanlig, tror jeg.

Drømmen min var å bli MOR, så da var det mer naturlig å like å leke at jeg var mor til babydukkene mine enn å drømme om en kropp som Barbie.

Jeg hadde ingen barbie selv, men lekte med det hos venninner. Jeg var veldig fascinert av det glatte, blanke håret på dukken. Sikkert siden jeg lett hadde vunnet NM i brusete hår da jeg var barn. Men jeg kan ikke huske at jeg gikk rundt og sammenlignet meg med barbie.

Jeg fikk ikke Barbie, men Skipper. Den flatbrystede søsteren.
Venninnene mine hadde Barbie, men vi lekte ikke mye med de. Det var vel en periode på slutten av barneskolen som vi hadde en "Barbie-periode"

Fadese skrev:

Det ville overrasket meg også. Men den er ett av veldig mange impulser som formidler noe om hvordan unge kvinner skal være. Man kan ikke si at den konkrete hm-reklamen, den Topp-forsiden, den ene musikkvideoen eller Barbie har ført til et sykelig kroppsfokus hos jenter og unge kvinner. Men summen av dette, som unge jenter eksponeres for fra de er relativt små, må nødvendigvis gi dem et blide av hvordan den typiske kvinnen er og hvordan man helst skal de ut. Jeg tenker i alle fall det.

Så er jeg selvsagt helt enig med deg i at slike holdninger mødre måtte utsette sine barn for ikke er bra. Overhode ikke. Jeg vil tro det kan ha sterk påvirkning på mange barn, og ekstra sterkt vil jeg tro det er når mor forfekter det skjønnhetsidealet de har blitt eksponert for gjennom media (og leiker). Og igjen kan man spørre seg hvor disse holdningene og dette fokuset hos mødrene har kommet fra.

Jeg tror dette er er viktig. Summen av alt som svirrer rundt oss er det som påvirker oss uten at vi helt skjønner hva som skjer.

Jeg synes det er en smule naivt om man ikke ser at å leke med Barbie er med på å fortelle små jenter hvordan kvinnekroppen bør se ut. Slett ikke den eneste faktoren, men som en av mange.