"Sterke" og "svake" elever

Pasienter skal i høyeste grad også "prestere" i mange tilfeller. Men jeg skjønner hva du sier. Og jeg sier ikke at man ikke skal vurdere elever. Men jeg synes det blir feil å si at hele eleven er enten eller og mener det ofte kan vitne om en for dårlig kartlegging av eleven.

kie skrev:

Men jeg synes det blir feil å si at hele eleven er enten eller og mener det ofte kan vitne om en for dårlig kartlegging av eleven.

Det høres ikke usannsynlig ut. Det er ikke som om det ikke finnes lærere som har fordommer eller foretar for raske og overfladiske vurderinger.

Skilpadda skrev:

Hvorfor huffda? Mener du at alle må være "spesielt flink" til ett eller annet?

Må? Ingen må være spesielt flinke til noe - men alle er spesielt flinke til noe.
Ikke "spesielt flinke" som i genierklærte, men som en sterk side.

Har aldri møtt ett eneste menneske som ikke er flink til noe.
At noen tror det finnes slike mennesker, er kun et tegn på ignoranse for et utall av sider og egenskaper et menneske kan ha.
Få kjenner alle egenskapene til ett annet menneske.
Så om man skulle kjenne til en person som tilsynelatende ikke duger til noe, så kan det godt være at nettopp denne personen skriver vakre dikt og putter dem i kommodeskuffen.

Skilpadda skrev:

Jeg tror at de fleste foreldre kan ha en tendens til å oppfatte problemer (eller potensielle problemer) som deres egne barn har som å være større eller viktigere enn de kanskje objektivt sett er. Og jeg synes ikke man som foreldre nødvendigvis skal være forpliktet til å være helt objektiv eller nøytral i forhold til sine barns problemer heller. Det må være lov til å engasjere seg spesielt på ett område uten å ha dårlig samvittighet fordi man ikke engasjerer seg på et annet.

Man har selvfølgelig lov til å være ekstra opptatt av de problemstillingene som berører en selv og egen familie.
Men å dukke hodet opp av hullet og realitetsorientere seg med jevne mellomrom, er en veldig god idé.

Det er nyttig både for en selv og egne barn (og ikke minst andre mennesker en forholder seg til) at en har noenlunde peil på hvor på alvorlighetsskalaen problemstillingen ligger.

Zoë skrev:

Må? Ingen må være spesielt flinke til noe - men alle er spesielt flinke til noe.
Ikke "spesielt flinke" som i genierklærte, men som en sterk side.

Da mener vi nok bare forskjellige ting med "spesielt flink". Greit nok. (Jeg tenker på noen som er flinkere enn de fleste andre når jeg sier "spesielt flink", og jeg tror det finnes ganske mange som ikke er flinkere enn de fleste andre til noe som helst, og det er jo helt greit.)

Zoë skrev:

Det er nyttig både for en selv og egne barn (og ikke minst andre mennesker en forholder seg til) at en har noenlunde peil på hvor på alvorlighetsskalaen problemstillingen ligger.

Sant nok. Men jeg mener likevel at det er fullt lov til å fortsette å være spesielt opptatt av sitt eget barns behov og problemer, selv etter at man har realitetsorientert seg og funnet ut at mange har det verre.

Zoë skrev:

Må? Ingen må være spesielt flinke til noe - men alle er spesielt flinke til noe.
Ikke "spesielt flinke" som i genierklærte, men som en sterk side.

Har aldri møtt ett eneste menneske som ikke er flink til noe.

At noen tror det finnes slike mennesker, er kun et tegn på ignoranse for et utall av sider og egenskaper et menneske kan ha.
Få kjenner alle egenskapene til ett annet menneske.
Så om man skulle kjenne til en person som tilsynelatende ikke duger til noe, så kan det godt være at nettopp denne personen skriver vakre dikt og putter dem i kommodeskuffen.

Man har selvfølgelig lov til å være ekstra opptatt av de problemstillingene som berører en selv og egen familie.
Men å dukke hodet opp av hullet og realitetsorientere seg med jevne mellomrom, er en veldig god idé.

Det er nyttig både for en selv og egne barn (og ikke minst andre mennesker en forholder seg til) at en har noenlunde peil på hvor på alvorlighetsskalaen problemstillingen ligger.

Det er mange aspekter med familie og virkelige verdier, det er viktig å kjenne på det. Dette har nemlig noe med toleranse å gjøre, og det er mer meningsfylt synes jeg. Mange prøver ikke å forstå hva andre egentlig mener og jeg forstår jo at det er fristende, men det er mer nyttig å være litt mer åpen og slikt. Tross alt kan man aldri vite om den som ytrer en mening har tatt alle forbehold og hensyn i sin livsutfoldelse og utdanningssystemet vårt kan hjelpe SørAfrika, Irak og mange land i Asia.

Skilpadda skrev:

Sant nok. Men jeg mener likevel at det er fullt lov til å fortsette å være spesielt opptatt av sitt eget barns behov og problemer, selv etter at man har realitetsorientert seg og funnet ut at mange har det verre.

Dette er vi helt sikkert enige om.
Det er vår oppgave som foreldre å være opptatt av våre barns behov og problemer.
Jeg og mannen kan ofte sitte å prate om våre barns "problemer" ( for de er heldigvis foreløpig problemer i annførselstegn), og stadig ta oss i at så lenge vi har friske og oppvakte gutte, skal vi ikke bruke for mye tid på problemstillinger som er småtterier sett i det store bildet.

esme skrev:

Det er mange aspekter med familie og virkelige verdier, det er viktig å kjenne på det. Dette har nemlig noe med toleranse å gjøre, og det er mer meningsfylt synes jeg. Mange prøver ikke å forstå hva andre egentlig mener og jeg forstår jo at det er fristende, men det er mer nyttig å være litt mer åpen og slikt. Tross alt kan man aldri vite om den som ytrer en mening har tatt alle forbehold og hensyn i sin livsutfoldelse og utdanningssystemet vårt kan hjelpe SørAfrika, Irak og mange land i Asia.

Nå har jeg lest dette hele fire ganger uten å få tak i hva du sier.
Det er mulig hodepinen min har tatt innersvingen på de små grå, men jeg klarer altså ikke å finne ut av det... 😮

Zoë skrev:

Nå har jeg lest dette hele fire ganger uten å få tak i hva du sier.
Det er mulig hodepinen min har tatt innersvingen på de små grå, men jeg klarer altså ikke å finne ut av det... 😮

Jeg vet ikke hva Esme mener. Men jeg mener at man må få lov til å ha sitt subjektive syn på saken og fokusere på hvordan ting oppleves for en selv, selv om andre har det objektivt sett mye verre og et større behov. Hvis jeg sammenligner mine problemer, med problemene i Darfur, har jeg ingen problemer. Jeg vil alikevel tillate meg selv å føle noe for mine - i den store sammenhengen, bittebittesmå - problemer.

Jeg tror Esme siterer den amerikanske missejenta som uttalte seg om SørAfrika, Irak og mange land i Asia.

Maximillia skrev:

Jeg tror Esme siterer den amerikanske missejenta som uttalte seg om SørAfrika, Irak og mange land i Asia.

Å ja!
Det var nemlig ukarakteristisk usammenhengende til å være esme... ; )

Men poenget gikk meg likevel hus forbi.

him skrev:

Jeg vet ikke hva Esme mener. Men jeg mener at man må få lov til å ha sitt subjektive syn på saken og fokusere på hvordan ting oppleves for en selv, selv om andre har det objektivt sett mye verre og et større behov. Hvis jeg sammenligner mine problemer, med problemene i Darfur, har jeg ingen problemer. Jeg vil alikevel tillate meg selv å føle noe for mine - i den store sammenhengen, bittebittesmå - problemer.

Det er ikke snakk om enten-eller.
Man kan godt være opptatt av egne problemer samtidig som man er bevisst på at misnøye over ofte relativt små problemer ikke skal få ta helt over hverdagen.
Etter å ha ruget en stund, er det alltid greit å plassere problemene der de hører hjemme. Om man ikke har en bevissthet på hva som faktisk sorterer inn under store problemer og hva som hører hjemme innunder små, har man ett problem.
Del handler vel om å fokusere nok på egne problemer til å ta ansvar for egne følelser og praktiske løsninger, samtidig som man er ydmyk i forhold til andres lidelse og bevarer takknemligheten når man selv lever et, i verdenssammenheng, veldig godt liv.
(Og om noen flisespikkere fikk intenst lyst til å dele opp denne setningen, så skjønner jeg det veldig godt! ; )

Tinetoff skrev:

Men er det egentlig noen som bruker "sterke og svake elever" i noen annen betydning enn "faglig sterke/svake"? Jeg har ingenting imot flisespikking og presiseringer, for all del, men driver du ikke litt stråmannsargumentasjon her, kie?

Det er sånn vi bruker det der jeg jobber, i hvertfall. Det er aldri noen som kaller en elev "svak" i noe annet enn faget det gjelder.

Christian er en såkalt "sterk" elev og mestrer det meste veldig bra. Nicholas ville nok ha slitt mye mere p.g.a. at han hadde DiGeorge syndrom. Vi vet at han ville ha slitt særlig med matte, men språk ville han ha klart seg bra på.

Vi bruker også begrepet "teorisvake" elever, altså elever som er "svake" i teoretiske fag som norsk, engelsk, matte osv, spesielt på yrkesfag. Det er ofte elever som behersker godt det praktiske, men som har problemer med teorien.

Det er en del elever som er "sterke" i språkfag, men "svake" i realfag, og omvendt, og da blir det jo feil å å gi dem slike merkelapper.