Julegaver til voksne nevøer og nieser

Her var det frem til konfirmasjonsalder på ene siden og frem til noenlunde voksen og etablert hos den andre siden. Jeg har over 30 søskenbarn på den siden som sluttet å gi først, mens det er færre på den andre.

Hva vi selv gjør vet jeg ikke. Foreløpig har vi bare 3 stykker, så tror vel ikke vi får samme behovet for å begrense oss.

I vår slekt slutter man å gi gaver til tantunger når de er konfirmerte og det tror jeg er bra, for vi er ganske mange.

C3PO skrev:

Ingling, det ser ut til at niesen din på 20 faktisk gjør en liten innsats i forhold til gaven til dere. Det er nok ikke tilfelle med gaven fra guttens familie.

Ja, det stemmer nok. Hun betaler neppe noe, men jeg vet at hun i hvert fall er veldig engasjert i hva vesla får. Vi har jo kontakt utenom også, så det blir annerledes.

Jeg har aldri gitt til kusinene og fetterene mine, det har foreldrene mine ordnet. Til konfirmasjonsalder.

Eg er einaste tante (og min mann einaste onkel) til min nevø og niese. Dei har ingen annan slekt enn meg, mine barn, og mine foreldre - dei på motsatt side er enten dø, eller blei aldri født 😉 Så vi kjem nok til å gi julegaver og fødselsdagsgaver heile livet. Vi har vore ganske spandable til jul når dei var små - laga ekstragaver frå nissen som bur både her og der. Ekstrapresangane er vel utgått med tida, men min nevø på over 20 får presang ja.

Mine eigne søskenbarn gir eg ikkje til. Dei er over 50 heile gjengen og bur langt unna meg. Og dei er veldig mange. Eg fekk aldri gave frå tanter og onklar på min far si side. Det hendte at eg fekk presang av nokre av tantene på mor mi si side.

Jeg har bare én onkel, og én tante, hans kone (som døde for et par år siden), og fikk julegave av dem til jeg var nærmere førti.

Jeg har en voksen nevø, han er 23 og bor i Frankrike, og jeg kommer neppe til å slutte å sende ham julegave. (Det blir vanligvis penger eller et Amazon-gavekort.) Han sender ikke gaver til oss eller Poden og har aldri gjort det, men det har heller aldri jeg gjort til min onkel og tante (eller til søskenbarna mine). Hadde det vært mange nevøer og nieser i familien, hadde vi kanskje begynt å kutte ut, men så liten familie som vi har, synes jeg det er bare hyggelig. Vi ser ham ikke så ofte, siden han bor så langt vekk, så det har vært mange år der de eneste gangene jeg snakker med ham er når han ringer for å takke for jule- og bursdagsgaver. 🙂

De to andre søskenbarna til Poden ser vi mye oftere, de er nærmere ham i alder, og til dem begge er vi eneste onkel/tante/søskenbarn. Vi kommer ganske sikkert til å gi dem gaver bestandig.

Jeg skjønner veldig godt at det er hyggelig å fortsette å gi gaver når en er en liten familie. Og jeg skjønner veldig godt at det er litt greit å etterhvert slippe å kjøpe julegaver til 20 tantebarn. 🙂

Filifjonka skrev:

Jeg skjønner veldig godt at det er hyggelig å fortsette å gi gaver når en er en liten familie. Og jeg skjønner veldig godt at det er litt greit å etterhvert slippe å kjøpe julegaver til 20 tantebarn. 🙂

Jeg også.

... Åh, vi er så forståelsesfulle, altså.

Vi forstår nesten alt.

Også er det jo snart jul også.

Røverdatter skrev:

Også er det jo snart jul også.

Ja, det er virkelig et bra tidspunkt vi har valgt oss å være forståelsesfull på!

Jeg fikk ikke lenger gaver fra tanter og onkler, (som er to sett) da jeg selv fikk barn.
Nå kjøper de til ungene i stedet. Samtidig kjøper ikke lenger jeg til de, men til barna deres. Eller, jeg har en fetter på 40. Han sluttet jeg å kjøpe til for mange år siden. Men til de på 15 og 18 kjøper jeg en liten ting.

Og det er på en måte min familie da. Jeg kjøper ikke til brodern lenger heller, men jeg kjøper til hans tre barn. Samme begynte vi med i fjor med mannens familie. Han har to søsken, og ei niese. Niesen får gave, men ikke søsknene.

Jeg synes vi har hatt en helt grei ordning. For store familier skjønner jeg godt at man kutter ut. Det kan lett bli alt for mye.

Det kommer vel litt an på hvor stor familie man har. Jeg har bare tre nieser hvorav to er over 20. Jeg har alltid fått presanger av dem, og kommer alltid til å gi til dem.

Selv har jeg på morssiden (som er de vi feirer jul med) 14 kusiner og fettere, og de fleste tantene og onklene sluttet å kjøpe gaver til oss da vi var mellom 20 og 30. Det har hendt at vi har fått litt mer symbolske gaver (alle har fått et hjemmesydd forkle av en tante, eller en juleCD av en annen), men det ligger ingen forventning i at man må.

Det er vel kanskje naturlig at størrelsen på familien spiller inn. Mannen har stor familie, og der slutter vi å kjøpe gaver til nevøer og nieser når de blir 18. Min side av familien er mindre, og jeg får fremdelse gaver fra min ene onkel og han kjøper også til barna mine.

Divine skrev:

Jeg er vant med at man slutter når man blir konfirmant, men for ikke å skape "urettferdighet" i en noenlunde jevnaldrende søskenbarnflokk, valgte jeg å vente med å ta det opp til sistemann av de store var konfirmert. Men ting tar tid, så det var først i år oss søsknene fikk pratet sammen og ble enige om å kutte gaver. De små på 10 og 11 skal fortssatt få gaver, mens de store, som er mellom 17 og 22, får ikke.

Jeg tipper vi kommer til å gjøre noe liknende. Det vanlige i både min og mannens familie er at man slutter ved konfirmasjonsalder, men mannens eldste nevø ble konfirmert i år, og vi har likevel kjøpt ham gave, noe jeg antar vi fortsetter med inntil de søskenbarna som er nærmest i alder også er konfirmert.

I min familie er det dessuten vanlig at tanter og onkler slutter å gi ved konfirmasjonsalder, men begynner "på nytt" med å gi til grandnieser og -nevøer når disse dukker opp. Dessuten gir man gjerne litt lengre til de søskenbarna ens egne barn har ekstra god kontakt med; vi er f.eks. tre jevnaldrende nieser som har fått fra hverandres foreldre til godt oppi voksen alder. 🙂

Jeg tenker forresten at jeg nok var enda mer takknemlig for julegaver når jeg var fattig student enn når jeg bodde hjemme og fikk et berg av gaver. Spesielt når det var forbruksvarer, praktiske ting til hjemmet eller luksusvarer jeg ikke selv prioriterte.

På mammas side så sluttet tanter og onkler med gaver når vi var rundt 16-17 år tror jeg. På pappas side er det ikke så mange år siden vi sluttet. 4-5 år siden kanskje.

Jeg har bare en tanteskatt, og kommer ikke til å slutte å gi til henne.

Men jeg skjønner at når noen har mange nevøer/nieser at man etterhvert slutter å gi gave.

I min familie er det slik at tanter og onkler slutter å gi gaver det året man ble konfirmert.

Når jeg sier at jeg satser på å slutte å gi gaver til tantebarn når de får barn/etablerer seg, er det fordi jeg begynner å få en del av dem. Hadde jeg hatt ett eller to, ville jeg ikke sett på det spesielt slitsomt (eller dyrt) å kjøpe gaver til dem.