Julegaver til voksne nevøer og nieser

Vi er en liten familie, så her slutter vi ikke å gi gaver til nieser/nevøer selv om de er voksne. Jeg gir også gave til min onkel og tante!

rine skrev:

Når jeg sier at jeg satser på å slutte å gi gaver til tantebarn når de får barn/etablerer seg, er det fordi jeg begynner å få en del av dem. Hadde jeg hatt ett eller to, ville jeg ikke sett på det spesielt slitsomt (eller dyrt) å kjøpe gaver til dem.

Jeg har to store (søsken) på 15 og 18. De kommer nok til å få en liten ting en stund til tenker jeg. Vet at de har liten familie, så de får ikke så mange gaver heller.

Mine nevøer og nieser er ikke så store enda, så jeg vet ikke hvordan det blir i vår familie.

I min oppvekst ble det slutt på julegavene fra tanter og onkler i konfirmasjonsalderen.

Jeg har gitt til mine nevøer og nieser fram til ca 18-årsdag. Vi gir heller ikke gaver til søsken. For meg betyr dette at jeg får svært få julegaver, men det synes jeg bare er befriende! Jeg slipper da samtidig å kjøpe en haug med gaver til mennesker jeg vet har alt de trenger og mer til. Det ble noe totalt meningsløst over julegavehandelen de siste årene vi kjøpte gaver til søsken og jeg tror alle var like lettet når forslaget om å droppe det kom.

Vi runder av de året de blir 18, og jeg har valgt å ikke innlemme inngiftede barn jeg ikke møter i løpet av året også. Ved en opptelling hadde vi 35 nevøer/nieser, jeg kjenner jeg er glad for at det begynner å bi endel som har bikka 18 ja.
Det stemmer ikke helt at vi kutter tvert da, der det er yngre søsken pleier vi legge ved en liten juleopppmerksomhet allikevel, feks en god sjokolade eller flakslodd eller hjemmelaget konfekt vi vet de liker.
Ja, og så har vi faktisk i år første jul med avlegger i niese/nevø-flokken, så da har vi jammen planlagt gave til den lille. Jaja, det er koselig da.

Jeg (det vil si barna mine) får fremdeles gaver av tre tante/onkelpar. De får også gave av oss. Jeg har syv tante/onkelpar til som ikke får eller gir gaver - så her kommer det helt an på forholdet oss i mellom. Spesielt det ene paret er omtrent nærere enn foreldrene mine og jeg kunne aldri tenke meg å ikke kjøpe gave til dem.¨

Vi selv har bare tre nevøer/nieser og kommer ikke til å få flere heller. De kommer vi sikkert til å kjøpe til svært lenge.

oslo78 skrev:

Vi selv har bare tre nevøer/nieser og kommer ikke til å få flere heller. De kommer vi sikkert til å kjøpe til svært lenge.

Jeg har bare fire nieser, får heller ikke flere, og kjøper nok til dem lenge også. Men jeg hadde nok kuttet når de blir konfirmert om det var snakk om 20-30 stk.

I familien min har vi sluttet å kjøpe gaver når tantebarna fylte 18. Men det ble litt kleint de gangene vi skulle feire jul sammen med dem, så da endte jeg opp med å stelle istand en rimelig men hyggelig gave likevel.

I min familie er det generelt slutt når man er konfirmert. Bortsett fra at man "for evig og alltid# får fra dem som er fadder på en, også er det nå etterhvert noen tanter som gir til noen, og andre som gir til andre, på et vis. Men den generelle "få av alle tanter og onkler" er slutt jula etter konfirmasjonen. Det var litt merkbart, de to årene fra jeg var konfirmert til min bror var det...

Nå synes jeg egentlig jeg som voksen får flere gaver enn forventet.

Jeg kan aldri huske at jeg har fått gaver fra mine tanter og onkler.
Men som voksen og gift har jeg(vi)fått av gamle grandonkler og tanter.

Vi gir til min ene bror og samboeren hans og de to nevøene. Andre har vi kuttet ut, bla fordi vi ikke har kontakt med hverken voksne eller vokse barn.

Jeg har ikke så mange nieser og nevøer, så jeg gir fortsatt til den eldste selv om han er over 20. (Jeg får også fra mine egne tanter og onkler selv om jeg også har passert 20 med GOD margin.) Jeg syns ikke det er rart å avvikle gavekjøp etter en viss alder dersom man har mange å kjøpe til og/eller liten kontakt ellers.

Vi gir til alle våre ja, selv om de er over 18.

Alle på min side er over 18 nå, og jeg tok en runde med meg selv på dette etterhvert som de ble voksne. Jeg konkluderte med at jeg selvfølgelig fortsetter å kjøpe gaver til dem, for jeg er da like mye tante, og de betyr like mye for meg nå som de er voksne, som da de var små. Jeg vil rett og slett gi dem en oppmerksomhet, fordi jeg er veldig veldig glad i dem.

Teofelia skrev:

Da jeg vokste opp mener jeg å huske at "normen" var at vi fikk gaver fra tanter og onkler frem til konfirmasjonsalder.

Sånn var det når jeg vokste opp også. Jeg har en nevø som jeg sikkert kommer til å kjøpe julegaver til når han er voksen. Men det hadde vært annerledes om det hadde vært mange å kjøpe til.

Vi sluttet å få julegaver av tanter og onkler etter konfirmasjonen. Foreldrene mine har tilsammen ni søsken, og av de er det sju som har barn, så vi er mange søskenbarn. Jeg har en søster, vi har to barn hver, og der tenker jeg det stopper. Jeg kan ikke se for meg at jeg skal slutte å gi dem gaver. Eldste til søsteren min blir snart myndig, men jeg har ikke vurdert å ikke gi gave. På den annen side så har både min og hennes mann flere søsken, antall barn der kan enda øke endel. Hva gjør man da, liksom..? Blir det feil å stoppe på bare den ene siden?

Jeg er oppvokst med at tanter og onkler slutter å gi gave ved konfirmasjonsalder. Jeg syntes det var utrolig kjipt i noen år når jeg så hva yngre søsken fikk,så jeg og min søster har snakket om å slutte å gi gaver til nevøer og nieser når de blir 18 år.
Har tenkt mye på dette, og har konkludert med at jeg ikke ønsker å fortsette å gi etter fyllte atten år pga at jeg garantert vil føle meg forpliktet til å gi til samboere og barn når de får det. Vi er mange i slekta, og det vil etterhvert bli veldig mange å kjøpe gaver til når de unge får egne familier.
Mine svigerforeldre og slekta deres slutter aldri å gi, og det er det samme maset hvert år over hvor mange de må kjøpe til. Mange av ungene som har kommet til vet de ikke engang hvem er...Slik ønsker jeg ikke å få det.

Vi har 21 nevøer og nieser, og det er helt OK at bortimot halvparten av dem er over 18. De kjøper vi altså ikke gave til, men de får julekort. Vi har også to nieser som vi har så godt som ingen kontakt med. Mannen min og faren deres er brødre, men har aldri bodd sammen (stor aldersforskjell). De kjøper vi ikke til (ungene våre får heller ikke av dem), men de står på julekortlista. Hadde vi hatt liten slekt, hadde det vært noe annet. Vi kjøper heller ikke til søsknene våre, forresten, bortsett fra til de som ikke har barn.

Mannen har forresten en barnløs tante som fortsatt sender gave til oss, og til ungene. Det er veldig hyggelig. Vi sender henne en liten oppmerksomhet også.

Jeg er ser ikke for meg at jeg slutter med julegave til min nevø og niese når de blir konfirmert, selv om jeg er vokst opp med det. Jeg er tante til to. Er lite sjangs for at tallet kommer over ti de neste 25 årene. minst.

Men jeg hadde 23 søskenbarn på morssiden, det gjorde det fort annerledes...

Jeg har tre fine tantebarn på 21 som selvsagt fortsatt får gaver fra sin(selverklærte) yndlingstante. De har flyttet hjemmefra forlengst, men kjøper ikke gaver selv til sine søskenbarn, det gjør foreldrene deres. Jeg gir gaver til dem jeg har lyst til å gi gaver til. Enkeltpenkelt. Jeg bryr meg ikke om noen gir tilbake eller ikke, jeg orker ikke å bry meg om hva andre gjør hele tiden. Jeg regner for øvrig med at vi slutter å gi gaver til de skjønne tantebarna mine ca når de går av med pensjon.

Hos oss var det slutt med julegaver fra tanter og onkler etter at vi var konfirmerte.

Vi sluttet å få gaver fra tanter og onkler på farssiden omtrent når vi flyttet hjemmefra mener jeg å huske (etter videregående). De på morssiden fikk vi aldri julegaver fra, de bor alle i utlandet. De gav oss heller en liten oppmerksomhet når vi var hos dem på sommerferie.

Når det gjelder våre nieser og nevøer, gir vi gaver ut året de er 18. Det betyr at i perioder sender vi gaver til noen barn i en søskenflokk, men ikke alle. På et eller annet tidspunkt må man stoppe gaveflommen, ellers blir det jo bare flere og flere man må kjøpe gave til. Vi har kun nevøer og nieser på min manns side, og alle bor langt unna oss pent fordelt over hele Sør-Norge. Det er snakk om 11 stykker, og det er ikke enkelt å finne på gaver hvert år som ikke er knuselige, ikke er tunge og passer inn i Postens emballasje. Mange av disse nevøene og niesene har vi også liten kontakt med siden de bor langt unna og er langt eldre enn våre barn. Tidligere ga vi også gaver til foreldrene deres (altså søsken og halvsøsken av min mann), men det sluttet vi med etter avtale med dem for en del år tilbake. Jeg brukte ofte over 1000 kr bare på å sende gavene og det ble for drøyt.

På min side har vi ingen nevøer og nieser, så der gir vi gave til mine brødre og svigerinner.

Det betyr at jeg og min mann ikke får så mange gaver, men det gjør ingenting. Det er mange nok å kjøpe til uansett!