Dere som har vært i Auschwitz

Er det absolutt galskap å ta med en niåring dit? Hun er forholdsvis robust og er orientert om hva det er og hva som skjedde. Er det mulig å eventuelt ta henne med i deler av museet og skjerme henne fra det sterkeste?

Jeg var der da jeg var ikke veldig mye eldre. Det har satt seg sterkt fast i minnet, men uansett er det vel ikke før i halvvoksen alder (og etter jeg fikk barn) jeg helt har klart å ta innover meg grusomhetene.

Og ja, det er mulig å skjerme fra det sterkeste, (det var i hvertfall det?), men alt er jo grusomt. Min mor og min eldste bror ventet utenfor i bilen, husker jeg.

Jeg hadde ikke hatt skrupler med å ta med min datter dit, i hvert fall.

Jeg hadde aldri gjort det. De tre eldste sønnene mine har vært der i tiendeklasse, men ikke planer om jeg hadde tatt med en niåring. Jeg er oppdratt med alt for mye eksponering av verdens elendighet i ung alder, og har ikke videreført det i oppdragelsen av egne barn, for å si det mildt.

Nå må jeg tenke. Jeg var kanskje 11, 12?

Så for å svare direkte på spørsmålet: Ja, jeg syns det er galskap. Men det skjønte du sikkert.

Men Filifjonka, det kommer jo an på så mye, egentlig. Hvis man bare ble eksponert for verdens elendighet er det jo helt forferdelig, ( ), men noen ganger er det jo riktig at barna får lære om viktige, selv om de er grusomme, hendelser i historien.

Takk for svar. Jeg har vært i Sachsenhausen to ganger. Det var helt ulike opplevelser. Den første gangen var det grusomt bare å gå inn av porten. Den andre gangen fikk jeg mer museumsfølelsen, og følte at det var mer opp til meg selv hva jeg ville se. Den andre gangen hadde jeg med gutta som da var 12 og 14.

Jeg mener altså at det er en avgjørelse som må gjøres etter skjønn, og vil vel heller at barna skal være der sammen med meg enn en haug jevnaldrende og et par lærere, egentlig.

Filifjonka skrev:

Jeg hadde aldri gjort det. De tre eldste sønnene mine har vært der i tiendeklasse, men ikke planer om jeg hadde tatt med en niåring. Jeg er oppdratt med alt for mye eksponering av verdens elendighet i ung alder, og har ikke videreført det i oppdragelsen av egne barn, for å si det mildt.

Mens jeg har hatt samme oppvekst og hadde ikke nølt med å ta med Snupp som niåring. Med samme oppvekst mener jeg at foreldrene mine ikke aktivt skjermet meg mot alt som var fælt. Men jeg hadde et godt og trygt hjem, med snille foreldre, og slapp hverdagselendighet, altså.


Mitt første møte med Holocaust var som syvåring. Det var sterkt, men med foreldre som klarte å formidle på en god måte så var det også en god opplevelse (i den grad møtet med hvor onde mennesker kan være er en god opplevelse.) Jeg tror det er viktig å formidle mye av historien før man presenteres for den visuelle opplevelsen.

Jeg tror også man skal være åpen for at det kan komme mange vanskelige og til dels vonde spørsmål i etterkant av noe slikt. Så det kan være lurt å tenke skikkelig igjennom hva og hvordan man svarer.

Jeg hadde ikke gjort det. Jeg har liggende Anne Franks dagbok og Hanas koffert, som jeg kjøpte på Mammut nettopp. Vet ikke om jenta mi på 8.5 er klar for dem heller, så de får vente.

Jeg tror også at man kjenner sine egne barn bestog vet om det er en opplevelse de tåler eller ikke.

Jeg ble ikke BARE eksponert for fæle ting da. Jeg syns bare at barn kan skjermes litt, og ikke trenger å se utrydningsleire når de er så små. Det er himmelvid forskjell på ni og femten år.

Jeg vil helt klart heller at de ser det sammen med jevnaldrende, lærere og endel andre foreldre når de er femten, enn sammen med meg når de er ni. Tiåringen vet om både Hitler og Stalin og hvor mange mennesker de drepte, men han trenger ikke se gasskamrene nå.

Dobbeltposting

Jeg ble også eksponert for all verdens elendighet som liten, det var aldri aldersgrenser på noen filmer (så bla. Motorsagmassakren og Poltergeist som 4-åring), eller på nyheter, og jeg ble fortalt og vist ditt og datt. Nå er jeg ikke like gal som mine foreldre var på det området, men ut fra den personen min datter er, hadde jeg altså ikke nølt med å ta henne med på akkurat dette. Ikke i det hele tatt.

Takk for svar.

Vi får se hva vi gjør. Jeg har kikket på noen informasjonsfilmer om Auscwitz på youtube, og det ser jo ut som om det er mulig å være der uten å eksponeres for alt på én gang.

Mitt syn på dette er helt uavhengig av hvordan barnet er. Tiåringen min er også robust og er lite sart når det gjelder filmer, men han er ti år. Altså skal han ikke besøke konsentrasjonsleire på en stund.

Da jeg var der med jobb, tenkte jeg at hvis jeg skulle tilbake med barn, skulle de ihvertfall være fylt 12. Men det er meg.

Filifjonka skrev:

Mitt syn på dette er helt uavhengig av hvordan barnet er. Tiåringen min er også robust og er lite sart når det gjelder filmer, men han er ti år. Altså skal han ikke besøke konsentrasjonsleire på en stund.

Helt enig.

Jeg syns at 9 år er for ungt.