Dere som har vært i Auschwitz

Jeg er litt på linje med Filifjonka her. Niåringen vår har lest Anne Franks dagbok, og jeg har fortalt historien etter i korte trekk. Men å være i en konsentrasjonsleir tror jeg ville vært vanskelig, hun er så våken og rask, så jeg tror ikke jeg ville klart å silt informasjonen i stor nok grad. Dette får vi ta gradvis, også vil et slik besøk være noe vi gjør når hun har lært mye om temaet og er eldre.

Filifjonka skrev:

Jeg hadde aldri gjort det. De tre eldste sønnene mine har vært der i tiendeklasse, men ikke planer om jeg hadde tatt med en niåring. Jeg er oppdratt med alt for mye eksponering av verdens elendighet i ung alder, og har ikke videreført det i oppdragelsen av egne barn, for å si det mildt.

Dette er sikkert personlig for deg men kan du si litt mer om dette? Hvorfor det kanskje ikke er så lurt?
Jeg spør fordi jeg sliter litt med å finne balansen på hvor mye av verdens elendighet jeg forklarer i detaljer til vesla på 8.5 år. Hun er veldig voksen av seg og er naturligvis litt preget over at hun har en mor som er over snittet opptatt av ymse saker og ting. Hun spør og graver mye, og jeg føler det blir feil å ikke si sannheten. Men jeg merker meg jo at hun helt plutselig kan slå om midt i samtalen og begynne å snakke om helt andre bagatellmessige ting hvis det er veldig grusomme ting vi snakker om. Og det er da jeg ofte tar meg i å tenke på at hun faktisk er litt for ung til å kunne helt ta innover seg det vi snakker om.
Det er i denne konteksten jeg ble litt nyskjerrig på det du sa om mye eksponering av verdens elendighet i ung alder.

Jeg tror rett og slett ikke det er bra for barn å ta inn for mye detaljert ondskap og grusomheter. Det er mer enn nok for dem å ta inn i hverdagen, for eksempel 22. juli, om ikke de skal bli vist reelle gasskammere i tillegg

Noen ting som skjer i verden får de med seg og må forklares og forholde seg til, det er ikke og alt er bare kos. Men min grense går et godt stykke før Auschwitz.

Nei, det ville jeg ikke gjort. Ene broren min var der som 15-åring og sov ikke på flere uker pga det rommet med barnesko. Jeg ville aldri i livet tatt med min nesten tiåring dit.

Jeg er åpen og ærlig overfor min eldste i fht nyheter og hun følger med og orientert. Allikevel blir gasskamre og jødeutryddelse så bestialsk og ondt at jeg vil skåne henne i ganske mange år, slik at hun kan få en hodet sitt rundt den større sammenhengen; at dette var et produkt av sin tid og et brutalt uttrykk for en følelse mange delte.

Jeg ville ikke tatt med en 9-åring dit nei, min gutt må vente en god del lenger enn det.

Jeg tror ikke jeg ville ha gjort det, uavhengig av hvordan mitt eget barn måtte bli etterhvert. Jeg var der som 19-åring, og syntes det var helt grusomt. Den niårige utgaven av meg ville tatt det enda mer innover seg, uten å ha den kunnskapen og konteksten som jeg tross alt hadde da jeg var 19. Du kjenner din egen datter best, Lille T, men generelt sett tenker jeg at det er for tidlig. Det er nok av ting som skjer i samtiden hennes som du ikke får skjermet henne mot, men akkurat dette tror jeg kan vente.

Jeg vet ikke. Av og til blir ting verre jo eldre man blir, det er ikke alt barn rett og slett skjønner. Jeg har større problemer med å tenke på andre verdenskrigs bestialiteter nå enn da jeg lærte om dem som barn.

Jeg syns også balansen er vanskelig. Høvdingen og jeg snakket om det her om dagen, at da jeg var på Hiawatas alder leste jeg aviser, men vi verken abonnerer eller ser noe særlig på tv-nyheter. Grunnen til samtalen var at Hiawata spurte om hvorfor han ikke leste nyheter. Høvdingen syns det holder med supernyttsendingene, som vi må bli flinkere til å se på, men jeg vet ikke. Avisene skrev kanskje ikke så detaljrikt om barnemord og tortur da vi var små?

Jeg lurer på om vi innimellom skjermer barn litt for mye og at det derfor blir ekstra ille for dem når de opplever at deres rosa verden er så mye verre enn de har trodd. Det er noe med å bli presentert for kjipe ting lenge før man skjønner den faktiske konsekvensen av det man får presentert.

Jeg leste Anne Franks dagbok som tiåring og syns den var trist, fin og tankevekkende. Da jeg leste den på nytt i 20-årene så skjønte jeg mye mer av konteksten og den rørte meg mye dypere enn den gjorde et tiår tidligere.

Etter at jeg har blitt mor syns jeg Holocaust er mye tøffere enn jeg gjorde som tenåring og i 20-årene, fordi jeg også klarer å sette meg inn en del av de menneskelige grusomhetene på en helt annen måte.

Men andre kan selvfølgelig være annerledes skrudd sammen enn meg.

Darth skrev:

Jeg syns at 9 år er for ungt.

Det synes jeg også, helt uavhengig av hva barnet tåler sånn ellers.

Med "en viss skjerming" mener jeg på ingen måte noen rosa verden.

Jeg vet ikke riktig. Det er jo mulig å ta en "light versjon" når man er der med en niåring, ikke gå i gasskamre eller se på alle utstillingene med hår, barnesko etc. Jeg tenker at en niåring uansett ikke klarer å ta alt innover seg slik en voksen vil, men barn er jo forskjellige.

Om dere er i Krakowområdet kan jeg anbefale saltgruvene!

Jeg har tenkt litt og fant ut når filmen Cry Freedom kom ut. Da var jeg 12, jeg trodde faktisk jeg var yngre. Den gjorde dypt og uslettelig inntrykk på meg på grunn av åpningssekvensen hvor sørafrikansk politi rensker ut en township. Jeg hadde lenge visst om apartheid, men det å få grusomhetene presentert visuelt ble helt annet. Basert på det ville nok ikke jeg ta med en niåring til Auschwitz.

Jeg er for øvrig enig med Filifjonka i at det ikke nødvendigvis er slik at man maler verden lyserød ved å ikke gi små barn detaljkunnskap om bestialske folkemord.

Jeg har vært der, og vil nok ikke ta med min datter før hun er en del eldre. Ikke minst fordi slike ting gjør så inntrykk på meg at jeg ikke er helt meg selv på en god stund etterpå. Dermed blir det også vanskeligere å ta hensyn til et barn som burde få gode forklaringer.

Jeg oppfattet ikke helt om du ønsket å ta henne med for at hun burde oppleve Auschwitz, eller at hun må bli med for at resten av familien skal?

Jeg var der med skolen da jeg gikk i 10. klasse. Besøket har brent seg inn på netthinnen. Det er over ti år siden jeg var der, og jeg sitter med frysninger og tårer i øyekroken når jeg leser denne tråden.

Det satte dype spor den gangen, og jeg følte at lærerne/de voksne på turen ikke var flinke nok til å hjelpe oss med å bearbeide inntrykkene. Jeg ville foretrukket å være der med foreldrene mine, men ikke om jeg var 9 år.

Nå som jeg har blitt mor, vet jeg ikke om jeg hadde orket å besøke leieren. Samtidig vet jeg at det er viktig å formidle historien til datteren min når hun blir større. Vi må aldri glemme det som skjedde.

Alternativt ville jeg heller tatt med 9 åringen til Birkenau, om du mener at hun er klar for å takle en konsentrasjonsleir.


Saltgruvene anbefales på det varmeste.

Lilletrille skrev:

Jeg har vært der, og vil nok ikke ta med min datter før hun er en del eldre. Ikke minst fordi slike ting gjør så inntrykk på meg at jeg ikke er helt meg selv på en god stund etterpå. Dermed blir det også vanskeligere å ta hensyn til et barn som burde få gode forklaringer.

det er faktisk et veldig godt poeng.

Hva med bilder fra nyhetene om døde barn fra Gaza, barnesoldater i Afrika eller døde kropper i hauger i Afghanistan? Dette er bare tre eksempler av ganske grafiske bilder som har vært på trykk i avisen i det siste. Det er jo ikke noe sensur på bilder av døde barn eller voksene når det er langt borte eller "de andre". Jeg får 3 aviser levert på døren hver dag og det er ofte groteske bilder, og dette blir det jo en del spørsmål rundt og da må man jo bare forklare. Jeg føler liksom ikke at jeg kan gjemme vekk aviser heller.

Jeg var der som 17-åring og syntes det var sterkt. Jeg tror nok en åtteåring vil tåle det, men jeg tror det er en nyttigere og mer sjelsettende opplevelse for eldre barn/ungdom med mer bakgrunnskunnskap.

Jeg tror ikke jeg ville gjort det. Har vært i Sachenhausen med 2. gym, 17 år gammel, og selv da var det fælt husker jeg.

Tangina skrev:

Jeg tror nok en åtteåring vil tåle det, men jeg tror det er en nyttigere og mer sjelsettende opplevelse for eldre barn/ungdom med mer bakgrunnskunnskap.

Det tror jeg også. Jo eldre man er, jo mer får man ut av en sånn opplevelse. Ikke minst fordi man har helt andre knagger å henge opplevelsene på.

Jeg ville ikke tatt med meg mine barn dit. Jeg tror de er for unge til å ta innover seg hva det er et minnesmerke over, og at det bare vil være skremmende.

Jeg har ikke vært i konsetrasjonsleir, men jeg var i Bosnia i -98, etter krigen på Balkan og selv om jeg var godt forberedt på hva vi skulle møte ble det en rystende og forferdelig opplevelse som har brent seg inn.