rajraj skrev:
Det som liksom skulle være rørende beit ikke på:
Vis spoiler
At en far lar sønnen sove på offentlige toaletter for at han skal kunne forfølge drømmen om å bli rik aksjemegler. Jeg satt bare å tenkte at han burde ha skaffet seg en McJob for lenge siden - før kona stakk (ikke at hun var så kul) og før han ble konkurs på satsingen på de fordømte scannerne (eller hva det nå var). Veit ikke helt jeg, men det virker liksom ikke beundringsverdig på meg å gi sønnen traumer fordi pappaen er så sta og enspora.
Pursuit of Happiness my ass - den framstår som en omskriving av pursuit of dollars for min del.
Jeg vet ikke, jeg. Enkelte filmer kan irritere meg grønn når hovedpersonene vikler seg inn i usannsynlig håpløse situasjoner pga feil valg. Jeg ble ikke irritert over denne. Hovedpersonen tar så absolutt noen gale beslutninger, men blir såpass fanget av disse underveis at den situasjonen du beskriver ikke fremstår som en reell valgsituasjon.
Dårlig dømmekraft kombinert med uflaks i verst tenkelige situasjon.
Jeg synes også filmen var rørende 🙂