The Pursuit of Happiness

Jeg likte filmen godt. Tok meg i å bli småfrustrert over noen av valgene han gjorde, men ikke mer enn at jeg skjønte at det var en pappa som ville gi sønnen alle muligheter han ikke fikk, og var villig til å jobbe for å nå målene. Synes også samspillet mellom Will og sønnen var rørende.

Filmen var ok, den. Men jeg synes den var dårlig bygd opp. Jeg fikk litt sånn Forrest Gump-følelse. Han gjorde jo ikke annet enn å løpe. Jeg skulle gjerne sett mer av det han gjorde på jobben - det var tross alt det som skulle være poenget. Og så savnet jeg en liten sekvens om hvordan livet ble etterpå.

D'Arcy skrev:

Og så savnet jeg en liten sekvens om hvordan livet ble etterpå.

Sønnen ble lagt inn på mentallsykehus etter alle traumene fra farens oppofringer. Far selv ble sammen med en 20 år gammel tidligere stripper. Så kom kona tilbake og forlangte skilsmisse og halvparten av pengene han endelig hadde tjent. Det var da han kom på ideen å selge historien til Hollywood. 😀