Spinoff fra osv; mest hjerteskjærende i en bok? (OBS: Spoilere fra masse bøker!)

Jeg husker ikke hvilken bok det er, en eller annen om noe dop og prostitusjon. Men jeg husker godt beskrivelsen.

Jenta er blitt dopfri og skal reise på ferie med sin nye mann. Moren skal passe babyen. Moren er sen, de tar sjansen på å reise. Senere kommer de hjem til død baby i sengen, full i spy, bæsj og tiss. Moren hadde omkommet i en ulykke på vei til dem ...

Denne husker jeg også. Men ikke hva slags bok.

Jan Valjeans død i "De elendige" kommer også høyt opp,

Og i Christianus Sextus, der den gamle bestefaren bærer med seg et brød (som selvfølgelig blir ødelagt på den lange veien) til det lille barnebarnet sitt i Sverige.

Den første jeg kommer på (som dukket opp da jeg vred hjernen min for å komme på noe til hjerteskjærende-film-tråden) er The Remains of the Day: "Indeed - why should I not admit it? - at that moment, my heart was breaking.".

Slutten på The Remains of the Day. "Indeed - why should I not admit it? - at that moment, my heart was breaking."

Er dere eneggede tvillinger?

Jeg hadde store problemer med Ian McEwans Om forlatelse (Atonement). Løgnen til den lille jenta finnes det ikke tilgivelse for, spør du meg. Det var like før jeg kastet fra meg boka, så opprørt ble jeg.

Det tristeste jeg kommer på i farten er fra Idas dans. Når presten sier til mammaen hennes at det blir tungt å bære kisten fremme.
Da sier mammaen "Da er det akkurat her jeg skal være. Det er barnet mitt jeg bærer, og det skal kjennes".

Og beskrivelsen av da Ida dør.. Det siste hun sier til mammaen sin er "Mamma, du er pen", også dør hun..

Fy flate som jeg har grint underveis i den boka.

Sitron skrev:

Jeg husker ikke hvilken bok det er, en eller annen om noe dop og prostitusjon. Men jeg husker godt beskrivelsen.

Jenta er blitt dopfri og skal reise på ferie med sin nye mann. Moren skal passe babyen. Moren er sen, de tar sjansen på å reise. Senere kommer de hjem til død baby i sengen, full i spy, bæsj og tiss. Moren hadde omkommet i en ulykke på vei til dem ...

"Men tankene mine får du aldri", av Sverre Asmervik. Det er en venninne som skal passe babyen. Hele den boka er fæl.

Sitron skrev:

Er dere eneggede tvillinger?

Vi brukte da i det minste litt forskjellige smileyer.

Jeg pleier forresten å gråte øynene ut av hodet over Erlends dødsleie i Kristin Lavransdatter også.

Å herlighet, nå kom jeg på ei bok jeg fikk i bokklubben da jeg var barn. Den heter Alan og Naomi og handler om ei jente med posttraumatisk lidelse som kommer til USA under krigen. Hun måtte rive sund og kaste i do noen dokumenter under en razzia, men greide ikke å gjøre det fort nok, slik at soldatene fant papirene og faren ble skutt (eller noe sånt). Etter dette snakket hun ikke, men satt bare og rev sund papir. Nabogutten fikk henne gradvis til å snakke igjen ved hjelp av dukker, og da hun endelig begynte å komme seg ganske bra ble hun vitne til at han ble banket opp av noen andre unger. Etter dette ble hun sittende taus igjen, og rive sund luft.

Rett og slett hjerteskjærende. Også til barn!

Den husker jeg også godt, Lille*My. Det var triste saker.

Sitron skrev:

Jeg husker ikke hvilken bok det er, en eller annen om noe dop og prostitusjon. Men jeg husker godt beskrivelsen.

Jenta er blitt dopfri og skal reise på ferie med sin nye mann. Moren skal passe babyen. Moren er sen, de tar sjansen på å reise. Senere kommer de hjem til død baby i sengen, full i spy, bæsj og tiss. Moren hadde omkommet i en ulykke på vei til dem ...

Det er fra "Men tankene mine får du aldri."

Historien er brukt mange ganger, forresten. Jeg har lest nesten identiske romanserier i ulike ukeblad med akkurat samme tema. "Marius alene i verden" og "Lille Mattias" het to nesten helt identiske romanserier jeg leste da jeg var ung. Men da går det bra med barnet, for en innbruddstyv kommer og tar seg av det ...

Og der så jeg at Divine husket bedre. 🙂

:føler meg oversett:

allium skrev:

:føler meg oversett:

Sånn er det ofte når man ligger langt foran de andre.

allium skrev:

:føler meg oversett:

Sorry.

Faen. Kommer ikke på en eneste hjerteskjærende bok. :totalt avstumpet:

Kasia skrev:

Faen. Kommer ikke på en eneste hjerteskjærende bok. :totalt avstumpet:

Uff da. Er du kynisk i dag?

Tinetoff skrev:

Vi brukte da i det minste litt forskjellige smileyer.

Jeg pleier forresten å gråte øynene ut av hodet over Erlends dødsleie i Kristin Lavransdatter også.

Ja, i boken, men alldeles ikke i filmen.