Hva synes du om å gi gaver videre?

Jeg har gitt bort gaver jeg har fått, spesielt dersom det er noe jeg absolutt ikke har bruk for, og som jeg vet at andre ønsker seg. Ikke bare for å bli kvitt det altså.

Føniks skrev:

Hvorfor vet jeg ikke. Det føles bare veldig feil og gi bort en gave som jeg fikk i gave og ikke selv ville ha. Men hvis jeg bare gir den bort og opplyser om at jeg ikke ville ha den, ja da følels det bedre. Ikke noe god logikk egentlig.

Hvis det er noe jeg ikke vil ha, altså ikke liker, så vil jeg kanskje føle slik du beskriver det her. Men hvis det er en fin og brukbar ting som jeg har fra før, eller et pent plagg i litt feil størrelse, og jeg vet at mottageren vil bli glad, gir jeg det gjerne bort.

Jeg syns vitsen med gaver blir litt borte om man skal drive å bytte dem rundt i familie- og vennekrets. Det er jo personlige tanker og følelser som ligger bak. Jeg klarer ikke å gi videre ting som noen har kjøpt til meg. (Det er helt sant, jeg har masse messinglysestaker, ender, rutete duker og lignende liggende i et skap. Det er ting jeg fikk i gave på 90-tallet. Det betyr noe for meg)

Så og si hvert år får vi juleoppsats med julestjerne og slikt som jeg ikke synes er pent. Vi får det av mannenes besteforeldre også gir jeg dem videre til min bestemor som elsker slikt. Veldig lurt, synes jeg.

Kasia skrev:

Jeg syns vitsen med gaver blir litt borte om man skal drive å bytte dem rundt i familie- og vennekrets. Det er jo personlige tanker og følelser som ligger bak. Jeg klarer ikke å gi videre ting som noen har kjøpt til meg. (Det er helt sant, jeg har masse messinglysestaker, ender, rutete duker og lignende liggende i et skap. Det er ting jeg fikk i gave på 90-tallet. Det betyr noe for meg)

Nå fikk du meg til å føle meg kald og kynisk. Takk skal du faen meg ha.

safran skrev:

Nå fikk du meg til å føle meg kald og kynisk. Takk skal du faen meg ha.

Du kan få være kald og kynisk med meg, kjære.

Kasia skrev:

Jeg syns vitsen med gaver blir litt borte om man skal drive å bytte dem rundt i familie- og vennekrets. Det er jo personlige tanker og følelser som ligger bak.

Jeg blir også kjempeglad for gaver og for at noen har tenkt på meg, særlig hvis de har tenkt "riktig" og valgt noe som jeg faktisk liker. 🙂 Men hvis jeg får den samme boken til jul av flere personer (det skjedde senest forrige jul), så har jeg ikke noe personlig forhold til hvert enkelt eksemplar av boken - da har jeg det til boken, som verk, og gleder meg over at både broren min og mannen min kjenner meg godt nok til å vite at jeg sikkert ville ha denne boken - og så gir jeg kanskje videre det ene eksemplaret til noen andre som jeg er ganske sikker på at vil sette pris på boken. (Det er jo også mer miljøvennlig enn å beholde alt selv og så kjøpe nye gaver for å gi bort. 😉)

Mitt føleri går i retning av at det ikke er greit å gi videre ting man ikke liker. Om det er dubletter eller feil str eller lignende ser jeg ikke det minste problem.

Dersom jeg skulle gi videre noe fordi jeg selv ikke vil ha det pga smak, så vil jeg være 100% sikker på at mottakeren vil like det. Ellers blir det litt "dumping".

Æh, nå ser jeg at det minner stygt om hva Skilpadda skrev for litt siden, men jeg poster altså likevel, og er dermed også enig!

Skilpadda skrev:

Det skjønner jeg. Men siden du sa at du kunne "gi det bort", men ikke "gi det bort som gave", lurte jeg på hvorfor du synes det første er bedre enn det andre. 🙂

Ja, jeg skrev visst det. Men jeg mente mer generelt at jeg syns det er greit å gi bort ting man har fått i gave, men ikke som en gave. Ikke at jeg ville gjort noen av delene. Hvis du skjønner. Og hvis du lurer på hvorfor så er det jo egentlig irrelevant, men jeg liker altså å velge ut gaver jeg skal gi bort selv. Jeg liker å kjøpe gaver og legger mye tid i det. Men det er irrelevant siden jeg ikke ville gitt en gave videre uansett.

Skilpadda skrev:

Men det kan man jo ikke alltid, så det jeg tenkte på, var at dersom man gir tingen (f.eks. en bok uten byttelapp eller en film kjøpt i utlandet) til noen andre, så får man i det minste noen glede ut av det, i motsetning til at den skal stå og støver ned i hyllen sammen med dubletten.

Ja. Jeg har to helt klin like duker vi fikk til bryllupet liggende oppå hverandre i skapet. Så du kan jo gjette hva jeg ville gjort.

Skilpadda skrev:

Ja, jeg skjønner det - og jeg mener heller ikke å virke kritisk eller kranglete, jeg er bare nysgjerrig på hvordan du tenker og hvorfor. 🙂 (Det varierer jo også mye hvor personlig (og personlig uttenkt) en gave er.)

Og her kommer forklaringene villig vekk. 😀

Jeg har nok noen av de samme føleriene som Kasia. Kanskje aller mest fordi videregiving av gaver får meg til å tenke på hobbitenes ubetalelige mathom-skikk. 😀 (Jeg er også sykelig nøye med å legge ved byttelapper og sånt, og stiller absolutt ikke samme krav til andre som til meg selv.)

Kasia skrev:

Ja. Jeg har to helt klin like duker vi fikk til bryllupet liggende oppå hverandre i skapet. Så du kan jo gjette hva jeg ville gjort.

Mens vi uten blygsel umiddelbart dumpet et par av bryllupsgavene våre over på venner (fordi alternativene var å enten kaste dem eller å sette dem lengst bak i skapet og aldri bruke dem). :kald_og_ufølsom: Mye bedre at de kommer i bruk, synes jeg. (Dette var gaver fra veldig fjerne slektninger, og venner av våre foreldre; folk som ikke kjente oss eller smaken vår, og heller ikke hadde vett til å kjøpe noe som kunne byttes.)

Kasia skrev:

Og her kommer forklaringene villig vekk. 😀

Strålende.

Anda skrev:

Mitt føleri går i retning av at det ikke er greit å gi videre ting man ikke liker. Om det er dubletter eller feil str eller lignende ser jeg ikke det minste problem.

Her nærmer du deg min kodeks også, men for å kunne gi det videre, synes jeg også jeg må ha tenkt på akkurat den gaven selv før jeg fikk det av noen andre. For ellers føles det som en opportunistisk snarvei. Jeg er ganske sprø og overtenkende når det gjelder gaver, må vel hovedkonklusjonen bli.

Skilpadda skrev:

(Det er jo også mer miljøvennlig enn å beholde alt selv og så kjøpe nye gaver for å gi bort. 😉)

Nå tror jeg aldri problemet med to like gaver blir så stort hos oss at vi er til nevneverdig belastning for miljøet. Men klart - jeg ser den, hvis man stadig får masse like gaver som ikke kan byttes. (De to dukene er så langt det eneste like jeg har fått noensinne)

Jeg gir gaver til folk som betyr noe for meg. De betyr så mye for meg at det er viktigere at de har det bra, enn at de fyller hjemmet sitt med ting de har fått av meg.

Kasia - jeg har ikke tatt vare på ting jeg fikk på 90-tallet. Ikke fordi ikke avsenderne betyr noe for meg, men fordi jeg ikke orker tanken på å bo på en søppelfylling, som det fort ville blitt hvis jeg hadde hjemmet fullt av ting som ikke betyr noe for meg.

Jeg har ikke gitt noe videre som jeg har fått, men storebror fikk en gang en leke som var kjøpt på en helt annen kant av landet, var av et merke jeg aldri hadde hørt om og i tillegg var det temmelig likt noe han hadde fra før. Den leken ga jeg videre.

Dragen skrev:

Kasia - jeg har ikke tatt vare på ting jeg fikk på 90-tallet. Ikke fordi ikke avsenderne betyr noe for meg, men fordi jeg ikke orker tanken på å bo på en søppelfylling, som det fort ville blitt hvis jeg hadde hjemmet fullt av ting som ikke betyr noe for meg.

Det er bare to hyller i et skap i boden, da. Jeg har aldri hatt mye nips. Heldigvis.

Men jeg har litt kasteangst altså. Jeg sparer på mye rart, så det er godt vi har veldig mye bodplass.

Syntes det er ok jeg.
Hvorfor ikke?? Det er en ting.. Har man en fra før eller er det noe man ikke har brukt for så kan man jo håpe at det er noen andre som har det?

Men ta ut kortet ja..

Det er helt greit å gi vekk gaver man selv har fått, dersom man vet at mottakeren blir fornøyd med den. Jeg gav vekk en DVD forleden i gave, siden jeg ikke hadde peiling på hva jeg skulle gi. DVD en stod i hylla med forseglingen på og jeg viste at den var i riktig kategori for mottageren. Han ble fornøyd og jeg ble fornøyd. 🙂

Men det er litt pinelig/dumt å gi bort en gave man har fått uten å sjekke om det er noe kort eller sånn inni den. Forøvrig har jeg en kasse med diverse gaver fra bryllupet jeg aldri har brukt (det er over fire år siden), detmå da vel være bedre å gi det bort enn at det ligger der og støver ned. Gutten har foresten fått noen klær i gaver som er feilkjøp eller gaver min søsters sønn har fått. Helt greit det.

Berglijot skrev:

Så og si hvert år får vi juleoppsats med julestjerne og slikt som jeg ikke synes er pent. Vi får det av mannenes besteforeldre også gir jeg dem videre til min bestemor som elsker slikt. Veldig lurt, synes jeg.

Høres ut som en smart ting å gjøre - alle blir glade vil jeg tro?!

Ellers er jeg helt enig med Skilpadda - såklart man kan gi bort på den måten.

Kasia skrev:

Gi det bort, ja. Gi det bort som gave, nei.