Hvor viktig er det egentlig å skrive korrekt?

Lille Ru skrev:

Hmmm. Jeg tror jeg nettopp gjorde akkurat det du misliker.

Nei, du hoppet da over linjer! 🙂 Jeg hadde ingen bestemt i tankene - det er nesten vanligere å skrive slik enn å ikke gjøre det, tror jeg. Dette henger sikkert sammen med, som Valentina skriver over her, at mange synes det er slitsomt å lese lange avsnitt. Er det også et nett-fenomen, tro?

Elinblu skrev:

...mens jeg sliter mer med innlegg som starter et nytt kvasiavsnitt for hver setning.
Selv om det nye temaet er knyttet tett opp mot det forrige, er det best å starte et nytt avsnitt for å være på den sikre siden.
Hvis jeg lar være å hoppe over en linje, blir det en mellomting, og da er jeg vel trygg?
Noe stort problem er det vel egentlig ikke, men korrekt kan det neppe kalles.

Korrekt nei, men faktisk lettere å lese enn om det overhode ikke er noe mellomrom i teksten i det hele tatt .

Valentina skrev:

Korrekt nei, men faktisk lettere å lese enn om det overhode ikke er noe mellomrom i teksten i det hele tatt .

Det er jeg faktisk ikke enig i (men det skyldes sikkert at jeg snubler i min egen kjepphest).

Elinblu skrev:

Nei, du hoppet da over linjer! 🙂 Jeg hadde ingen bestemt i tankene - det er nesten vanligere å skrive slik enn å ikke gjøre det, tror jeg. Dette henger sikkert sammen med, som Valentina skriver over her, at mange synes det er slitsomt å lese lange avsnitt. Er det også et nett-fenomen, tro?

: puster lettet ut :

Elinblu skrev:

Det er jeg faktisk ikke enig i (men det skyldes sikkert at jeg snubler i min egen kjepphest).

Kjepphester er til for å snuble i og kameler er til for å svelges .

alphaMale skrev:

Jeg får også fnatt av "nynorsk sms-språk".
Jeg må av og til lese meldingene jeg får både to og tre ganger før det går opp for meg hva avsenderen egentlig mener...

Lurer på hva alfaCharlie hadde sagt om jeg skrev: "jg lskr dg!"

lskr dg oxo. koz&klemz

Jeg føler meg alltid litt truffet da det kommer til det å skrive korrekt, eller det å ikke skrive korrekt. Vet at jeg ikke er så veldig flink til å formulere meg, vet også at jeg har en god del skrivefeil. Her på forumet så retter jeg en del før jeg poster, men alikevel så ser jeg ofte feil i ettertid også. Noen ganger skyldes det at det går litt fort, og andre ganger kan det rett og slett være at jeg er usikker på hvordan det skrives.
Jeg reagerer ikke på andre sine skrivefeil, og jeg vurderer aldri en person etter hvordan den skriver. dømmer de ikke på grunn av skrivefeil.
Men ofte er det sånt i samfunnet at skiver eller snakker du dårlig så er du dum. Jeg er litt var på akkurat dette, har en gutt på 10 år med uttalevansker(spesifikke språkvansker) og de var 90 % sikker på at han ville få lese og skrivevansker da han ble utredet som 5 åring. nå er han innenfor normalen, men vi vet ikke hvordan det vil bli fremover da kravene økes. Men vi har ofte sett voksne folk som har himlet med øynene over det han mestret veldig godt, spesielt da han var 5-6 år, de var overrasket over alt han kunne, de hadde rett og slett dømt han til å være dum fordi han hadde uttalevansker.

Azi skrev:

Tror jeg hadde aldri koblet at brød skal være Arne!

Prøv å skrive "edru".

Hilsen kona til Lem-Øve

Dulter på Mor til 4!

Dragen skrev:

Prøv å skrive "edru".

Hilsen kona til Lem-Øve

Det blir Fest.

Hos meg kommer det åpne når jeg skriver Arne! hihi

Direkte skrivefeil irriterer meg ikke så voldsomt, bortsett fra i sammenhenger hvor man skulle tro det var opplagt med en form for korrektur, for eksempel avisartikler, reklamer og brosjyrer.
SMS-språk derimot får meg til å fråde, og også overdreven tegnbruk (!!!!!!)og annen type fjortisspråk. :dømmende:

Jeg liker å skrive luftig.

Hopper gjerne over en linje både her ...

... og der!

Dette gjør jeg kun til ære for dere. Jeg anser det som en ekstraservice ( eller sørvis som man kan skrive nå til dags ) for alle som måtte lese innlegget. Jeg liker selv ryddige og oversiktlige tekster.

For meg er det viktig å skrive så korrekt som mulig, men innenfor rimelighetens grenser. Jeg forventer ikke at absolutt alle i vårt langstrakte land skal kunne enhver kommaregel (det kan heller ikke jeg 😮 ), men det burde være greit å kunne uttrykke seg så godt som mulig. Jeg kan ikke skjønne at folk regelrett blåser i det. Selv har jeg alltid tenkt at norsk er et av de viktigste fagene man har på skolen. Kan du skrive godt norsk og klarer du å gjennomføre en skriftlig utredning, er det imponerende hvor mye bedre du klarer deg i ethvert fag der prøvene består av det å skrive- selv om du kan være usikker på faget og innholdet som sådan.

I tillegg er det vel sånn at språket, enten det presenteres skriftlig eller muntlig, er en av de første og viktigste måtene man skaper et inntrykk på.

Det skal for øvrig innrømmes at det fantes en tid for noen år siden der jeg syntes det nesten var litt skummelt å skrive tilbakemeldinger til en viss bruker med et kritisk språkøye. Ikke fordi denne brukeren var spesielt prikete mot andres innlegg, men det var åpenbart at hun hadde en språkfølelse som lå et par hakk over de fleste andre (noenlunde velformulerte) forumbrukere. Den tid er forbi, nå tastes det i vei... 😉

Jeg er ikke så opptatt av at teksten skal være pinlig korrekt, men får litt noja av SMS-språk og dialektbruk der det ikke hører hjemme, som på fora som dette. Er ikke så flink som jeg skulle ønske jeg var på kommaregler og andre finurlige regler, men etterstreber å skrive ordene riktig i alle fall. Prøver faktisk å skrive korrekt norsk når jeg sender SMS, forkortelser eller dialektord blir sjelden eller aldri brukt, da spanderer jeg heller 59 øre til på sms nummer 2.

Tinetoff skrev:

Jeg synes språknormen er viktig fordi den (tro det eller ei!) gjør det enklere å skrive, ikke minst for dem som ikke er språklige naturbegavelser. Det er mye enklere å forholde seg til én entydig, klar og offisiell norm enn å skrive på øret mens man forholder seg til masse synsing og motstridende meninger.

Jepp, ingen er bedre i rettskriving enn venninna mi med dysleksi. Hun har pugget ALT, for er det noe hun ikke kan noen regel for så greier hun ikke å "høre" hvordan det skal være.
Er det noe jeg lurer på med rettskriving kan jeg bare spørre henne.

Jeg er opptatt av å skrive korrekt for min egen del, samtidig som jeg jobber med meg selv med ikke å være så forutintatt til folk som skriver dårlig norsk. Jeg vet at det kan være mange grunner til det, men har veldig lett for å lage meg en oppfatning av personen ut fra dette likevel. De jeg har fordommer mot derimot, er de som har holdningen at "hvis man henger seg opp i skrivefeil har man for lite problemer" og som skriver som en fjerdeklassing fordi de ikke gidder å lære seg å skrive ordentlig.

Jeg har problemer med å ta seriøst offentlige brev som kommer med masse skrivefeil. Har man en slik jobb er det ekstra viktig.

Jeg kjenner flere dyslektikere som skriver både godt og korrekt. I følge en av dem er livet blitt et helt annet etter at h*n begynte å bruke tekstbehandlingsprogrammer. Plutselig var det lettere å se sine egne feil, selv om det ikke alltid er like lett med orddeling.

Jeg foretrekker å lese tekster hvor skribenten i det minste har gjort et forsøk på å skrive riktig. Å kutte ut stor bokstav i begynnelsen av en setning anser jeg som ren latskap. Å bruke feil tegnsetning er mer tilgivelig, men likevel ganske slitsomt.

Jeg har en del rettskrivingsfeil og syns ikke alltid at det er like lett med tegnsetning, men jeg prøver stadig vekk å forbedre meg.

Innlegg hvor det benyttes sms-språk, bare små bokstaver og ekstremt mange prikker (type...... prikk, prikk, prikk, prikk...... lissm) gidder jeg faktisk ikke lese. Så kjip er jeg.

Vel, jeg kan hvertfall innrømme at jobbsøknader skrevet på SMS-språk, søknader inneholdende utpreget (lokal) dialektbruk eller søknader stappfulle av feilbruk av og/å/hvert/vært, IKKE havner øverst i bunken min...

Billa skrev:

Vel, jeg kan hvertfall innrømme at jobbsøknader skrevet på SMS-språk, søknader inneholdende utpreget (lokal) dialektbruk eller søknader stappfulle av feilbruk av og/å/hvert/vært, IKKE havner øverst i bunken min...

Jeg sliter også med ikke å la elendig språk, sms-språk og masse skrivefeil trekke ned når jeg sensurerer skriftlig eksamen. Jeg tar meg selv i å sitte og være irritert på kandidaten. Også når det brukes ord og utrykk som "liksom", "på en måte", "innmari" etc. Når jeg i en eksamensbesvarelse i naturgeografi leser en setning som (sitat): "målestasjonen ligger på en måte nede i en slags dal" blir jeg litt oppgitt.

Heldigvis er det alltid to som sensurerer.

Lille*My skrev:

Jeg sliter også med ikke å la elendig språk, sms-språk og masse skrivefeil trekke ned når jeg sensurerer skriftlig eksamen.

Skal det ikke tillegges vekt i det hele tatt, altså? Det er vel vanskelig å unngå det helt og holdent? I alle fall tror jeg Nova har helt rett i at det omvendte ofte er tilfelle:

Nova skrev:

Kan du skrive godt norsk og klarer du å gjennomføre en skriftlig utredning, er det imponerende hvor mye bedre du klarer deg i ethvert fag der prøvene består av det å skrive- selv om du kan være usikker på faget og innholdet som sådan.

Lille*My skrev:

Jeg sliter også med ikke å la elendig språk, sms-språk og masse skrivefeil trekke ned når jeg sensurerer skriftlig eksamen.

Er det virkelig noen som bruker SMS-språk i en eksamensbesvarelse? 😱

Jeg jobber på en barneskole, og der er elevene for unge til slikt - de skriver så korrekt norsk som de til enhver tid er istand til.
Så jeg er vel ( lykkelig ) uvitende om hvor mye SMS-språk brukes.

Og en nevnte SMS-språk i jobbsøknad? 😱 Seriøst? ( Nå må jeg ta meg sammen for ikke å slenge på et par-tre ekstra spørsmålstegn og utropstegn ...)