Er du god til å takke når du får en kompliment?

Jeg så du ble litt brydd. Men det er helt sant altså, dere er utrolig heldige med de fine fargene deres (litt misunnelig på den olivenhuden, ja) og lillesøster er helt nydelig. Til å spise opp, faktisk.

Jeg takker, men må innrømme jeg blir litt brydd når jeg får et kompliment (jeg nekter å skrive en kompliment. Det høres ikke bra ut! )

Det er jeg skikkelig dårlig på....

Gaia skrev:

Jeg så du ble litt brydd. Men det er helt sant altså, dere er utrolig heldige med de fine fargene deres (litt misunnelig på den olivenhuden, ja) og lillesøster er helt nydelig. Til å spise opp, faktisk.

Pfft. 🙄

Jeg mener: Tusen takk! Det satt jeg pris på å høre!

En person skrøt av at jeg var en så flink med elevene mine osv. Da ble jeg så brydd at jeg nærmest unnskyldte meg og osv. Etterpå ble jeg irritert på meg selv....

Vanligvis er jeg flink til å takke for komplimenter jeg får... Jeg velger alltid å tro at folk mener det de sier.

Jeg er ikke god på å gi komplimenter heller. Og hvis jeg får så blir jeg bare brydd og tror egentlig ikke på det de sier.

Jeg er flinkere til å takke når komplimenter er rettet mot barna. Sies det noe om meg tror jeg bare at det er usant.

Jeg øver meg. Jeg har laget meg noen litt sånne standardfraser jeg flykter inn i:

- Åh, det var kjempegodt! - Var det? Så flott, godt å høre! :shine & utterly surprised:

- Så fint skjørt du har i dag! - Å, takk skal du ha, jeg liker det veldig godt selv. :svinse:

Det jeg har problemer med å takle, er kommentarer som går veldig direkte på utseende eller kropp. Særlig når jeg ikke er 100 % sikker på agendaen. Det problemet er forresten vanligvis ikke-eksisterende når jeg er sjarmerende brisen.

- Åååh, schynes du det? :titter ned på puppene mens de skyves frem:

:tøs:

Jeg prøver å takke høflig.
Det er ikke alltid så lett. Kommer veldig ann på situasjonen, hva det
gjelder osv.

Elsker å gi kompliment selv, og blir glad når andre blir glad av det jeg sier.
Derfor øver jeg på å vise at jeg blir glad av andres hyggelige ord til meg.
For det er jo utrolig koslig med skryt.

Om det er oppriktig eller ikke er jo en annen ting, men velger å tro
at folk mener det dem sier.

Jeg øver meg på å takke for komplimenter. Og velger å tro at de som kommer med komplimenter mener det.

Hannah er veldig bevisst på akkurat dette, altså om hun sier noe pent til meg feks, så må jeg si takk. Så jeg har blitt bedre!

Jeg har lært meg å takke for komplimenter. Det var en innlæringsprosess, for tidligere bare bortforklarte jeg rosen jeg fikk.

Nå har jeg kanskje gått litt langt, for nå svarer jeg som regel: "Tusen takk, jeg er helt enig". Som i dag da jeg fikk kompliment for at jeg hadde så fin jakke eller når noen sier at ungene er nydelige.

Jeg takker selvsagt, jeg blir som regel superglad for komplimenter. Jeg svarer også at jeg er enig, hvis jeg er det. Jeg kjøper f.eks. ikke klær jeg syns er stygge og sitter dårlig på meg, så selvfølgelig er jeg enig hvis noen mener skjørtet mitt er fint.

Jeg syns det er litt frekt å nekte på komplimenter, eller bortforklare dem, for da impliserer man jo at vedkommende som gir det har dårlig smak eller farer med usannheter. Jeg skjønner at det ofte kommer av dårlig selvtillit, men greier man ikke ta i mot komplimenter så må man jobbe med det.

Men hvis en leder på jobben spør hvor mye du trener, og kommenterer at det viser mens han titter veldig på rumpe og lår. Sånn hypotetisk. Synes du ikke det er greit å bruke en strategi der man slipper å forholde seg til selve komplimentet?

Komplimenten? For real?

For meg selv: Det varierer. Jeg prøver å takke og ikke fjase det bort.

For ungene er vel standard svar mer sånn: ja, ikke SANT?!? Og så legger jeg gjerne på litt skryt selv også.

Ja, jeg takker.
Jeg har en liten tendens til å si at klærne enten er gamle eller kjøpt på salg om jeg får skryt for om klærne mine er fine.

Men jeg får veldig mye komplimenter på daglig basis. Jeg jobber som en av to damer på mekanisk verksted. De andre er gammelkarer som nok føler jeg er litt som datra deres - så de er flinke til å booste egoet mitt

Scarlett skrev:

Men hvis en leder på jobben spør hvor mye du trener, og kommenterer at det viser mens han titter veldig på rumpe og lår. Sånn hypotetisk. Synes du ikke det er greit å bruke en strategi der man slipper å forholde seg til selve komplimentet?

Joda, men slike ting mener jeg ikke egentlig er komplimenter, det er sleskhet. Et kompliment er hyggelig.

Bauche skrev:

Ja, jeg takker.
Jeg har en liten tendens til å si at klærne enten er gamle eller kjøpt på salg om jeg får skryt for om klærne mine er fine.

Det er jeg også ekspert på - jeg klarer ikke å legge bånd på meg. "Niogtjue kroner på HM i 2002!"

Er det ikke slik at endel hankjønnsord kan ha et-ending?