Hva legger du i uttrykket: "by på deg selv"?

Maverick skrev:

Det var tolkningen din av Candys innlegg jeg siktet til. 🙂

Å, så søt du er når du alltid hakker på meg.

Harriet Vane skrev:

Å, så søt du er når du alltid hakker på meg.

Nuh, du tåler vel like mye som du gir, tenker jeg. Hersketeknikkene dine kan du droppe, forresten.

Harriet Vane skrev:

Det var ikke meg som tolket det slik. Det var Candy. "I jentesjargongen betyr det en som har seg litt ukritisk." Innlegg 13.
Ikke rette baker for smed.

Men å "ha seg ukritisk" er da ikke tarvelig? Jeg synes jo nettopp det å kalle det "å by på seg selv" var en ganske søt måte å si det på som gjør at det ikke høres "tarvelig" ut.

Harriet Vane skrev:

Det var ikke meg som tolket det slik. Det var Candy. "I jentesjargongen betyr det en som har seg litt ukritisk." Innlegg 13.
Ikke rette baker for smed.

Er man billig hvis man har seg litt ukritisk?

Hvis man sier at en mann "har seg litt ukritisk", tenker du at man automatisk insinuerer at han er "billig"?

Lille*My skrev:

Rart kanskje, men ikke rart nok til at jeg ville tatt opp i en personalsamtale at jeg syntes enkelte medarbeidere burde by mer på seg selv. Det er mye som jeg synes er rart, og som overrasker meg, som jeg likevel synes er helt uproblematisk. Folk er ganske enkelt bare forskjellige, og jeg har en veldig høy toleransegrense for folks ulikheter og særheter, så lenge det er innafor normal høflighet og de ikke oppfører seg ufint på noen måte.

Type arbeidsplass har også alt å si. Jeg kan rett og slett ikke se for meg en situasjon på min arbeidsplass hvor jeg ikke visste sånt om en kollega etter mange års jobb. Hos oss er det også vanlig at møter og arrangementer er hjemme hos folk og vi kjører med hverandre rundt når vi skal på jobb. En som hadde kommet inn uten å dele noe som helst ville nok fungert parallellt med alle andre i så stor grad at det hadde blitt krevende for samarbeid.

Jeg ser at det er ganske annerledes på en del andre arbeidsplasser.

Lykken skrev:

Type arbeidsplass har jo alt å si, men på min tidligere vet jeg at det blir ansett som et problem hvis du ikke byr litt på deg selv. De har akkurat sagt opp vikariat med en person som ALDRI pratet med sidemannen, byttet plass flere ganger fordi hen ikke likte personene, svarte ikke på invitasjoner til fredagspils, avslutninger osv og sa aldri hei eller hade når hen kom og gikk. Svarte ikke på spørsmål om nærmeste pårørende til personal tross gjentatte purringer fra leder. Litt sånn demonstrativ vil ikke bli kjent eller delta i felleskapet.

Men det synes jeg jo går langt ut over det å ikke "by på seg selv". Å ikke hilse på folk er uhøflig, å be om å flytte fordi man ikke liker folk tyder på at man er ganske vrang, og å nekte å svare HR på hvem som er nærmeste pårørende er ganske spesielt.

Harriet Vane skrev:

Det var ikke meg som tolket det slik. Det var Candy. "I jentesjargongen betyr det en som har seg litt ukritisk." Innlegg 13.
Ikke rette baker for smed.

Nå har jeg allerede svart deg, men mulig oppklaring: Jeg mente jentesjargongen som sjargongen i min jentegjeng, altså, ikke universelt. 🙂

Skilpadda skrev:

Men det synes jeg jo går langt ut over det å ikke "by på seg selv". Å ikke hilse på folk er uhøflig, å be om å flytte fordi man ikke liker folk tyder på at man er ganske vrang, og å nekte å svare HR på hvem som er nærmeste pårørende er ganske spesielt.

Ja, det ble vel heller er eksempel på det motsatte av å bjuda på. Men å ikke fortelle noe privat om seg selv anser jeg som sært på en arbeidsplass, slik som Tjorven forteller.

Guava skrev:

Andre private ting da?
Jeg ville synes det var litt rart å treffe på en nær kollega på butikken og plutselig etter fire år på samme arbeidsplass se at han hadde kone og fem barn.

Det er temmelig mye tid mellom 4 mnd. og 4 år da. Jeg går jo ikke inn for å hemmeligholde privatlivet mitt. Jeg har bare en terskel som ligger på et annet sted enn veldig mange andre.

Skilpadda skrev:

Men å "ha seg ukritisk" er da ikke tarvelig? Jeg synes jo nettopp det å kalle det "å by på seg selv" var en ganske søt måte å si det på som gjør at det ikke høres "tarvelig" ut.

Det tenkte jeg også. Jeg forstod det absolutt ikke som nedsettende og slarvete i Candys bruk av ordet. Like gjerne noe man kunne brukt internt i gjengen om (og til) en nær venninne som i en eller annen periode i livet hadde det med å havne i absurde situasjoner med ulike menn, som senere har gitt mye gapskratt og morsomme anektdoter på jentekveld. Som er milevis fra det samme som å se ned på som billig.

Guava skrev:

Hos oss er det også vanlig at møter og arrangementer er hjemme hos folk

Jeg kunne ikke jobbet et sted der møter foregikk hjemme hos kollegaene mine.

Klart type arbeidsplass har endel å si for hva som er nødvendig og vanlig. Men jeg synes jo nesten uansett det ville være rart å tilbringe så mye tid med mennesker uten å vite noe om dem. På min jobb er det viktig at folk vet hvem hverandre er for å ha et nært nok forhold til å stå sammen i tøffe situasjoner. Men uansett nesten tenker jeg det er en fordel. Jeg hadde syntes det var trist med kollegaer som holdt vanntette skott mot privatlivet. Vi har sjelden møter hjemme hos hverandre, men det skjer, og det er naturlig å involvere seg privat i endel situasjoner. Det nærmeste teamet mitt hadde slitt om vi ikke hadde ganske mye åpenhet, men der er det tettere enn det som de fleste ville vært komfortabel med tror jeg.

Her ble du rett og slett busted på å bedrive slut shaming. Harriet.

Det er interessant at du (og en eller annen til?) automatisk tolket "har seg litt ukritisk" som "billig" eller tarvelig. INGEN ville kalt en gutt som "har seg litt ukritisk" som "billig".

Input skrev:

Mens på jobb ser jeg ikke hvorfor det er relevant om jeg har samboer eller ikke.

Jeg tenker at det er naturlig å snakke litt om seg selv når konteksten er der. Feks snakket jeg med en kollega om videregående skole, og han har en sønn som går på videregående og fortalte litt om buss, søknadsgrenser etc med referanse til sønnen. Jeg hadde i den situasjonen synes det var merkelig om han ikke hadde nevt sønnen, men bare snakket om videregående som om det var informasjon han hadde fått på annen måte. Og veldig ofte når man snakker om noe annet enn fag er det jo relatert til folk sitt private liv. Det blir jo som jeg - når en kollega spør hvordan jeg greier å gå i så lite hjemmestrikket, med tanke på det jeg legger ut i sosiale media - svarer at til nå har jeg laget til ungene, men med to tenåringer til sommeren er det hjemmestrikketnekt, så hvem vet til høsten! (Nå må jeg jo si at jeg er litt usikker på om jeg definerer det som å "by på meg selv", synes det er et rimelig ullent begrep. Men jeg hadde syntes det var unaturlig å ikke nevne ungene i den settingen.)

Skilpadda skrev:

Men å "ha seg ukritisk" er da ikke tarvelig? Jeg synes jo nettopp det å kalle det "å by på seg selv" var en ganske søt måte å si det på som gjør at det ikke høres "tarvelig" ut.

Men nå må vi jo ha en diskusjon på ordet "tarvelig" også!

Polyanna skrev:

Det er interessant at du (og en eller annen til?) automatisk tolket "har seg litt ukritisk" som "billig" eller tarvelig. INGEN ville kalt en gutt som "har seg litt ukritisk" som "billig".

Nei, han ville jeg ha kalt "pappa" (det er det betyr i mine ører)

him skrev:

Nei, han ville jeg ha kalt "pappa" (det er det betyr i mine ører)

Var det en personlig referanse, eller en elegant måte å si at de har ... høyrisikoprofil?

Candy Darling skrev:

Var det en personlig referanse, eller en elegant måte å si at de har ... høyrisikoprofil?

*ha* *ha* Nei, ikke en personlig referanse. Mer det at hvis noen hadde sagt til meg om en mann at han er "en som har seg litt ukritisk", så tenker jeg at det er en sånn type som slurver med prevensjon.

Man måste jo bjuda på lite, for faan. Både på den ene og den andre måten. Skål!