Hvordan bør man håndtere mindreårige flyktninger med barn?

Filifjonka skrev:

Jeg skjønner at det var poenget ditt, men du jukser med tallene i den reelle saken det er snakk om her når du plutselig snakker om mannen som en umoden attenåring. Hvis han var atten var jenta NI ÅR, da begynner en vel å komme under det selv de mest ivrige kulturrelativistene syns er innafor.

Jeg jukset ikke, jeg sjekket ikke hva som var akkurat alderen i dette tilfeller da poenget mitt var generelt og ikke å avsi dom i denne spesifikke saken.

Om man inngår ekteskap for å beskytte et barn, så regner jeg med de med gode intensjoner ville latt være å fullbyrde ekteskapet. Jeg kan forstå ekteskap inngått som følge av krise og desperasjon, men jeg kan ikke forstå at de fullbyrdes og resulterer i svangerskap og barn. Vi kan ikke akseptere at barn utnyttes, uansett hvilke forhold det skjer under.

Guava skrev:

Jepps!

Og da vil heldigvis også mannens historie tillegges vekt i vurderingen.

Her snakker vi om et land hvor unger sendes for å drepe.

Akkurat. Vi skal ikke være kulturelt naive og godta hva som helst fordi det er en annen kultur, men ha flere tanker i hodet på en gang. Og det er ikke gitt at den beste rehabiliteringen her er det som virker åpenbart. Det er ikke gitt at hun vil komme og spørre om hvorfor hun ikke fikk sine rettigheter etter loven heller, det kan like godt være hun spør om hvorfor staten påførte nye overgrep hvis man ikke bruker tid og de rette menneskene i prosessen.

Vi har en kjempeutfordring med tanke på ungdommer og unge voksne som nå kommer fra dette området og har opplevd unevnelige ting. Jeg er redd for at de ikke får nok oppfølging.

Jeg kan bare ikke skjønne at de to tingene er gjensidig utelukkende; å sikre jentas rettigheter OG mentale helse?

Et spørsmål på sidelinjen: Er det vanlig at man forventer bevis på at ekteskapet er fullbyrdet i f. eks. syriske kulturer? Kan det tenkes at det vil by på utfordringer dersom et tvangsgiftet par ikke blir med barn innen en gitt tid etter ekteskapsinngåelse (type at den ene foreldreparten krever ekteskapet annulert, el.l.)?

Jeg er for øvrig enig med Katta i at her trengs det kunnskaper på flere parallelle plan for å finne ut hvordan man best kan gripe disse situasjonene an, og at man ikke nødvendigvis kan ta for gitt at partene i ekteskapet har den samme bakgrunnen for å reagere på hvor grovt dette er som det vi har. Selv om Syria er et land i kraftig utvikling hva gjelder utdannelse og "vestlig integritet" vil jeg anta at det finnes ekstremt store forskjeller på bygd og by med de utfordringene det fører med seg hva gjelder akkurat slike problemstillinger som dette. Selv en 21-åring kan bli blind for hvor hårreisende sykt det er å gifte seg med en 11-/12-åring med det som følger (det er jo ikke sikkert at alle jenter i den alderen nekter sex all den tid de er for små til å skjønne hva det går ut på, og dette kan jo også redusere gangsynet til den eldste parten) dersom dette har vært vanlig. Jeg sier absolutt ikke at det er OK, eller at de ikke bør ha en viss varsellampe som blinker, men man har jo sett før hvor styrt syn man kan få ut fra hvilke omgivelser man befinner seg i så da blir det en ekstra utfordring i hvordan man skal straffeforfølge dette (og ikke minst jobbe for å snu tankesettet).

Her syns jeg du forstår i hjel det at en voksen gifter seg og har sex med et barn, rett og slett.

Filifjonka skrev:

Her syns jeg du forstår i hjel det at en voksen gifter seg og har sex med et barn, rett og slett.

På hvilken måte da?

Er det å tenke at her kreves det gjerne en annen type oppfølging/opplysning/tilvenning/utdanning/hvanåenndetmåttevære å forstå seg ihjel? Jeg sier jo ikke at straffeforfølgelsen bør være annerledes, men at behandlingen gjerne bør være det alt etter hvilke forhold som ligger til grunne. Jeg vil anta at en hver seksualforbryter får individuelt tilpasset etterbehandling (i den grad de får det - her vet jeg at det gjerne skorter en del på tilbudet uten at jeg vet noe særlig mer enn det), men at det i disse tilfellene gjerne er mer snakk om kulturelle forskjeller/psykososial umodenhet snarere enn psykiske abnormaliteter med pedofile tendenser. Den ene gruppen vil nok ha en langt større og bedre funksjonsevne i samfunnet etter endt soning enn den andre uten å være et faremoment, og alt dette må jo, etter mitt skjønn, tas med i vurderingen.

Jeg synes det er helt greit å overlate detaljene om den mest hensiktsmessige straffeforfølgelsen i denne konkrete saken til de profesjonelle, og LIKEVEL ha et klart, prinsipielt standpunkt om at dette er og blir ulovlig for alle som oppholder seg i Norge.

Vi vet vel ikke om mannen har gjort noe straffbart. Jeg kjenner ikke syrisk rett, men det er ikke forbudt i Norge å ha giftet seg etter et annet lands regler mens man bodde i et annet land og hadde null tilknytning til Norge.

Det som er forbudt er om han har hatt sex med henne etter at de ankom Norge. Men det vet vi (heldigvis) fint lite om.

Straffebiten synes jeg ikke er så interessant, sånn sett.

At de ikke kan leve som et par her, all den tid hun er godt under seksuell lavalder, sier seg selv. Det som en hende gang fungerer for så unge mødre er fosterhjem hvor det blir tatt ansvar for både mor og barn. Det kan tidvis føre til at mor blir i stand til å ha omsorgen selv etter hvert. For denne fjortenåringen må evne omsorg etter norsk standard, og den er som oftest ikke den samme som hun kjenner fra det samfunnet hvor hun ble bortgiftet som barn.

Barnet hun venter bør antagelig i et annet fosterhjem fra starten av. Det er helt usannsynlig at hun har kapasitet til to barn. Også fullt mulig at hun ikke selv ønsker å ha omsorgen for to barn. Eventuelt kan man vurdere om ett eller begge barn kan få adekvat omsorg fra sin far. Selv om han etter norsk standard er en overgriper. Der tenker jeg man er inne på mer subjektive vurderinger. Det går jo ikke an å si noe helt bestemt om dette uten å snakke med de involverte og se hvordan de fungerer i foreldrerollen.

Kanskje finnes det voksne slektninger som har noe å tilby, som kan hentes til Norge. Selv om de eventuelt har vært med på å gifte bort et barn. Det er allerede kjent at en del familier har valgt slike løsninger på tross av at de var kulturelt på vei ut, fordi det gav barnet en mulighet til å flykte/bli forsørget/ikke bli serievoldtatt av soldater etc.

...og så finnes det nok en del kompetanse på håndtering av dette blant folk som jobber mye med nord-europeiske sigøynere. Dem kan man saktens spørre.

Vi vet selvsagt ikke om denne mannen er pedofil eller notorisk overgriper. Men han er en voksen mann som valgte å ha sex med et barn. Datteren min er like gammel som dette barnet må ha vært da det første barnet ble unnfanget. Hun er et lite barn!

Men kan man straffeforfølge ham?

Man kan nekte dem å leve som gift og man kan la barnevern ta ansvar for jenta og barna, men jeg ser vanskelig for meg at man kan straffe ham slik shute sier?

Selv om Syria og Tyrkia har aldersgrenser juridisk har de unntaksbestemmelser i lovverket som gjør at sånt er mulig. I Libanon hvor mange syrere inngår ekteskap nå er det ingen definert nedre grense så vidt jeg hsr forstått.

Polyanna skrev:

Vi vet selvsagt ikke om denne mannen er pedofil eller notorisk overgriper. Men han er en voksen mann som valgte å ha sex med et barn. Datteren min er like gammel som dette barnet må ha vært da det første barnet ble unnfanget. Hun er et lite barn!

Ja, at det er helt vanvittig at ei så ung jente er gift og mor er det ingen som er uenig i, vi må aldri la oss tro at dette er lettere for ei jente med annen hudfarge enn for norske jenter. Og hun og barna hennes må ivaretas på best tenkelig måte, forhåpentligvis med nok kulturell og psykologisk kompetanse til at det ikke skaper ytterligere traumer.

Det jeg ikke er enig i er lynsjinga av denne mannen. Som i våre øyne har gjort noe helt uakseptabelt og langt forbi det vi kan forstå. Men å straffe han som om han var en norsk mann kan være veldig uklokt om det i det hele tatt er mulig. Han er sannsynligvis også et offer her uten egentlig mulighet til å unngå dette. Med familier og samfunn som krever sitt og som i veldig mye større grad enn vi er vant til fra vår kultur sørger for at ekteskapet fullbyrdes. Og med en forståelse av når kvinner er modne nok som ikke harmonerer med vår. Det skal mye til å stå imot tankesettet til et helt lokalsamfunn. Han har flytktet hit med sin familie, forsøker kanskje etter beste evne å ta vare på dem og må forstås i lys av kultur og krigstraumer han har opplevd. Hvis vi kan straffe han med endel år i fengsel og velger å gjøre det er det på ingen måte sikkert at det gjør noe positivt hverken for jenta, barna, samfunnet eller han selv. Jeg vet ikke dette, det er bare tanker etter det jeg nå har lest andre skrive, men det er helt sikkert noen som kan endel om dette og som bør inn i vurderingen av hva man gjør. Vi kommer til å få mange utfordringer med flyktninger som har vært med på ting vi ikke kan forstå eller akseptere.

Altså ikke naiv kulturell forståelse av handlingen, men ekspertise inn når man skal håndtere situasjonen som har oppstått på best mulig måte.

Der er jeg enig med deg, Katta. Det går an å ha som holdning at sex med barn er uakseptabelt, uten å demonisere mannen. Det er heller ikke til hjelp for jenta å påføre henne ekstrabelastninger med vår måte å håndtere dette på, om aldri så velmente. Å fremstilles som offer kan være langt mer nedbrytende enn jeg tror mange ser for seg.

Jeg lurer på hvor dere ser denne lynsjingen. Det er i hvert fall ikke i denne tråden?

Å ha sex med så unge jenter er ikke akseptert i spesielt mange miljøer i verden, så framstille dette som en kulturell greie er rett og slett skivebom. Så mye trenger vi virkelig ikke å forstå folk i hjel.

Candy Darling skrev:

Jeg lurer på hvor dere ser denne lynsjingen. Det er i hvert fall ikke i denne tråden?

Miley syns han må brennes, det er vel det Katta reagerer på.

Nå måtte jeg lete skikkelig, men ja, du har rett; det står én kort setning fra Miley som jeg antar ikke er ment HELT bokstavelig. Jeg vil ikke akkurat kalle det en generell lynsjestemning (ikke at du påsto det, heller, Tally).

Helt utenfor denne saken, skyter jeg inn en kommentar. Vi (som samfunn) gjør veldig lurt i å ikke fordømme de som utfører seksuelle overgrep. De fleste har en veldig steriotyp oppfatning av overgripere, ofte er det barn som er seksuelle overgripere ovenfor andre barn.

Jeg vet at dette er helt ute av kontekst, i og med det ikke gjelder denne spesielle saken. Det som er spesielt med disse sakene (som er eksemplifisert ved en konkret sak) er:
- Rettsapperatet rundt blir nødvendigvis anderledes ettersom personene ikke er norske
- Tiltakene blir muligens anderledes ettersom personene er i en annen stilling (hvis mine døtre ble gravide nå - 14 og 11 - vil jeg tro at jeg fikk omsorgen for barna deres? For ikke å snakke om at det ikke er "jeg" som har gjort de gravide ved å gifte de bort. Det er jo en veldig kompliserende faktor)
- Forholdet til faren til barna. Dette henger jo sammen med at rettsapperatet rundt blir anderledes.

Det eneste som jeg kan tenke meg ikke er anderledes er hvordan man skal behandle moren til barna, det vil jeg tro kan fungere likt som i en sak hvor partene er norske?

Den første påstanden din syns jeg er fullstendig malplassert, him. For å ikke snakke om umusikalsk. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Selvfølgelig skal overgripere fordømmes.

Jeg syns for øvrig Katta og shute har skrevet mye fornuftig i denne tråden. Jeg syns det er hårreisende at dette fikk gå under radaren da de først ankom, samtidig ser jeg at dette ikke er en veldig enkel, likefram sak.

Tallulah skrev:

Den første påstanden din syns jeg er fullstendig malplassert, him. For å ikke snakke om umusikalsk. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Selvfølgelig skal overgripere fordømmes.

Jeg mener at overgripere skal rettforfølges, med fordømmest mente jeg moralsk. Tror for å si det slik, at det ligger så dypt i oss å forakte overgripere, at det å prøve å være åpen for at de også er mennesker, ikke vil føre til en akutt fare for at man forhelliger overgrep.