Hvordan forholder du deg til selgere med oppsøkende virksomhet?

Selgere. Som dukker opp på døren din og skal selge deg alarm.
Som ringer deg, fordi du har hatt et kundeforhold der tidligere. Eller stopper deg på gata, på vei inn i butikken for å få deg til å bytte strømleverandør.
Hvordan håndterer du slike? Er du høflig og grei? Eller avvisende og irritert?

I går fikk jeg nok en telefon fra Egmont. Sa opp et Donald abonnement for en månedstid siden, og jeg tror det var fjerde gangen de ringte i går. For å komme med ett eller annet tilbud. De første gangene var jeg hyggelig, men i går så avbrøt jeg selgeren med en gang og sa at jeg ikke var interessert i noe. Mannen min syns jeg var unødvendig morsk, og at jeg kunne være litt mer høflig. Den som ringer har tross alt bare fått en liste.

Med poll.

Jeg er ikke høflig. Jeg avviser dem umiddelbart på telefonen og sier at jeg ikke er interessert. På døra sender jeg dem rett bort, sier at jeg oppsøker tilbud jeg ønsker og at jeg ikke er så glad i dørsalg. Akkurat nå synes jeg det er direkte ufint å selge på døra.

Avviser på en hyggelig måte som regel. Hvis de fortsatt er pågående så blir nok jeg mindre og mindre hyggelig.

Jeg avviser dem raskt, men på en høflig måte. De fleste er da heldigvis hyggelige og takker pent for seg uten noe mer mas.

Myria skrev:

Jeg avviser dem raskt, men på en høflig måte. De fleste er da heldigvis hyggelige og takker pent for seg uten noe mer mas.

Dette.

apan skrev:

Jeg er ikke høflig. Jeg avviser dem umiddelbart på telefonen og sier at jeg ikke er interessert.

Samme her - og ikke på verdens mest elskverdige måte heller, selv om det er et "beklager" inni der et sted. Erfaringen er ellers at de slett ikke tar nei for et nei, men fortsetter å pushe.

Strømselgere på gata sykler jeg i store buer unna, og på døra kommer det heldigvis få. Jeg har veldig lite til overs for slik oppsøkende virksomhet.

Vi har tidligere hatt Jehovas vitner en del på døra, fordi mannen var dum nok til å ta imot blader og ta en prat med dem et par ganger. Her om dagen RINGTE de meg! Det har jeg aldri vært borti før. Den samtalen ble kort, for å si det sånn.

apan skrev:

Jeg er ikke høflig. Jeg avviser dem umiddelbart på telefonen og sier at jeg ikke er interessert. På døra sender jeg dem rett bort, sier at jeg oppsøker tilbud jeg ønsker og at jeg ikke er så glad i dørsalg. Akkurat nå synes jeg det er direkte ufint å selge på døra.

Altså, jeg er ikke direkte uhøflig altså, jeg bare sier veldig raskt fra. Men avbryter dem gjerne da, jeg gidder ikke høre innledningen. Om de da ikke gir seg, blir jeg litt surere for å si de sånn .

Jeg avviser umiddelbart, antagelig ikke på en høflig måte. Jeg er ekstremt lett å få rundt fingeren og har flere ganger, uten å skjønne det selv f.eks. byttet strømleverandør og fått et ekstra fadderbarn.

Jeg liker ikke oppsøkende salgsvirksomhet og er ganske tydelig på det. Ringer noen på døren ( lenge siden nå heldigvis) sier jeg at jeg ringer politiet om de ikke fjerner seg fra min eiendom og at de ikke er velkomne tilbake senere heller. (Jeg gjør ikke dette med frivillige barn og undommer som selger på døren - jeg skiller på professjonelle og frivillige med lokalt tilsnitt). På telefon sier jeg ifra at jeg aldri har samtykket til tlf salg og ber de slette meg på sine lister, deretter legger jeg på.

Jeg avviser på en høflig, men tydelig måte - og hvis de insisterer på å fortsette samtalen så sier jeg alltid "du er bedre tjent med å bruke tiden din på noen andre, jeg handler ikke tjenester og produkter på denne måten"

Jeg er høflig, og har endelig lært å si nei takk tidlig i samtalen. Det har vært vanskelig i alle år.
Men får nesten aldri noen på døren, og svarer sjelden når det ringer noen. 180-appen er genial sånn.

Bluen skrev:

Samme her - og ikke på verdens mest elskverdige måte heller, selv om det er et "beklager" inni der et sted. Erfaringen er ellers at de slett ikke tar nei for et nei, men fortsetter å pushe.

Strømselgere på gata sykler jeg i store buer unna, og på døra kommer det heldigvis få. Jeg har veldig lite til overs for slik oppsøkende virksomhet.

Vi har tidligere hatt Jehovas vitner en del på døra, fordi mannen var dum nok til å ta imot blader og ta en prat med dem et par ganger. Her om dagen RINGTE de meg! Det har jeg aldri vært borti før. Den samtalen ble kort, for å si det sånn.

Sånn gjør jeg det også. Her om dagen hadde JV lagt igjen beskjed på telefonsvarer. Jeg blokkerte nummeret raskt, kan du si.

Ja, barn og ungdommer som selger lodd e.l. kjøper jeg nesten alltid av.

Loddselgere får napp hos meg også.

Godt å høre at det ikke bare er meg.
Vi hadde noen på døren for et par uker siden og skulle selge Verisure alarm - når vi har Sector. Mannen sto å pratet med han i 10-15 min!
Jeg hadde nok nærmest bare lukket døren.

Dørselgere her har en egen evne til å komme midt i middagen, eller midt i legging.

Jeg tror bunnpunktet av hyggelig skjedde når de ringte på mens Lillesøster hadde raserianfall, hun var 2-3 år, og Storebror hadde oppkast-episoder, så i det han kastet opp utover alle barnehagesekkene og Lillesøster raste fordi hun skulle legge seg, da ringte dørselger på. Jeg prøvde å avvise hyggelig, og han svarte med "men BRYR DU DEG IKKE OM SIKKERHETEN TIL BARNA DINE?!" med utestemme.

Da var hyggelig ferdig for min del.


Jeg sier som oftest bare nei takk, og lukker døra. Og hvis de pusher, så gjentar jeg bare "nei takk, jeg er ikke interessert"

Bluen skrev:

Ja, barn og ungdommer som selger lodd e.l. kjøper jeg nesten alltid av.

Samme her. Men vinner jeg noe? Nope.

"Nei takk, ha en fin dag! 🙂"

På gata saktner jeg ikke på farten, bare sier i forbifarten.
Dette er jo mennesker, dette også, som neppe har oppsøkende salg som sin drømmejobb her i livet. Det er ikke greit å være ekkel med dem bare av den grunn.

Jeg er alltid hyggelig avvisende til å begynne med, men blir muggen dersom de ikke tar nei for et nei. Hadde nylig en fra Aftenposten som ringte for å selge noe magasiner, og som ikke ville lytte, noe som resulterte i at jeg la på og fluksens sa opp det ene abonnementet jeg hadde hos dem. Makan!

Jeg er nok for høflig. Lar de gjerne snakke ut om hva de skal selge/få penger til før jeg stort sett takker nei. Har likevel endt opp med fadderbarn og ny forsikring. Han fra Røde Kors var det vanskelig å takke nei til og han med forsikringa hadde et godt tilbud som var bedre enn det jeg hadde fra før.

Synes det er lettere å avvise på telefon enn de som kommer på døra.