Hvordan forholder du deg til selgere med oppsøkende virksomhet?

Avviser hyggelig normalt sett.

Likevel, jeg har kjøpt yale doorman, og de ringer meg i tide og utide om ikke jeg vil ha alarm. Jeg har bedt dem legge inn at jeg ikke er interessert, sette et stort rødt merke på at ikke de skal ringe meg, de skal heller ikke dukke opp på døra mi. Jeg er IKKE interessert. Sist ble jeg ganske ufin, da det får være grenser for hvor ofte de bør mase.

Jeg mener selv at jeg er høflig, men definitivt klart avvisende.

Eh ... ja ... med unntak av nabounger som selger lodd og lignende for fritidsaktiviteten sin. De kjøper jeg alltid av. Foreldrene deres kjøper av mine unger også. Vi er noen få naboer som har barn i samme alder, og det ser ut til å være en stilletiende avtale.

Jeg avviser umiddelbart på en høflig og skikkelig måte. Men det er sikkert noen av dem som oppfatter meg som uhøflig, siden jeg gjerne avbryter dem.

Nei takk, jeg/vi er ikke interessert.

Jeg vil bare nevne at det har vist seg at endel kriminelle nettverk har brukt oppsøkende salg som unnskyldning for å rekognisere på eiendommer, etterfulgt av innbruddsbølge i samme område, så slipp dem iallefall ikke innenfor døren.

Jeg avviser alltid, raskt og antagelig uhøflig. Ble litt overrasket da Jehovas vitner ringte, men det var lettere å avvise på telefon enn om de kommer på døra!

Jeg er i utgangspuktet hyggelig avvisende. På en god dag kan jeg til og md finne på å ha det litt morsomt med svindlere som ringer meg for å fortelle at jeg har pc-problemer
Dersom de ikke tar nei for et nei, blir jeg ganske fort mindre hyggelig.

Stort sett høflig. Stort sett takker nei.

Kjøper alltid lodd og sånn da, og oftest dopapir og andre greier naboungene selger da (men så selger mine mye av det samme så det er blitt mindre og mindre av det, da ender det jo med at vi bare kjøper av egne heller enn å bytte over veien)

Jeg synes selv jeg er høflig og avvisende. «Nei takk, jeg er ikke interessert. Ha det bra.» Synes det et enkelt å forholde meg til selgere.

Myria skrev:

Jeg avviser dem raskt, men på en høflig måte. De fleste er da heldigvis hyggelige og takker pent for seg uten noe mer mas.

Signerer denne.

Jeg har pleid å være høflig avvisende, men må innrømme at jeg nok har vært litt kortere i tonen i det siste. Heldigvis er det veldig sjelden jeg får sånne telefoner. Jeg er hyggelig mot de som ringer fra frivillige organisasjoner jeg støtter i utgangspunktet altså, og loddselgende barn. Og så fiskebilen, da.

Uhøflig og avvisende, jeg er resververt mot salg og de skal ikke ringe. 99% av de som ringer bruker ulovlige kilder, og vil ikke oppgi de engang. Ringte feil sa han som skulle selge radon måling.

Og så er det noen kvinner som jobber i salg hos forsikringsselskap som er litt trege, tenker på et par selskap og en spesiell regionstilhørighet, kommer ikke til saken, og det passer ekstra dårlig i arbeidstiden.

Jeg avviser ganske raskt og forhåpentligvis høflig. Sier at de kommer ikke til å få solgt noe likevel, så det er bedre at de ringer en annen enn å kaste bort tiden sin.

Med mindre samme firma ringer om igjen kort etterpå. Da er jeg ikke spesielt høflig.

Pusher hunden på dem!
Neida, men ber ikke hunden være stille, og vakthunder bjeffer en del.

Det varierer. Når Kamille (Egmont) ringer gang på gang blir jeg ikke alltid like hyggelig og svarer som deg.

Jeg kjøper lodd av unger, men voksne kan ta seg en bolle. Jeg skjønner at det er en jobb, men jeg blir sur bare av tanken. Liker ikke mas. Takker dog alltid ja til å svare på spørreundersøkelser.

Selgere på gata er luft, ev. noen jeg smyger meg forbi uten å bry meg om.

På telefonen er jeg kontant og tydelig: "Dette er jeg ikke interessert i. Ha det bra!" hvis jeg har vært abonnent/handlet før. Jeg er reservert mot telefonsalg, så blir jeg oppringt av noen som jeg ikke har handlet med før, er jeg ekstremt tydelig på at de IKKE har lov til å ringe meg.

Lodd og aviser kjøper jeg alltid på døra. Unger som er på dugnad og/eller prøver å tjene noen kroner? Bare kom!

Dørselgere opplever vi veldig sjelden. De som har kommet blir tatt i mot alt ut fra hva de selger. Han som dukket opp og ville selge alarm da vi hadde snakket om at vi allerede var blitt enige om oss i mellom at vi ville vurdere det ble ønsket velkommen inn, men han var så utrivelig med ungene at han måtte gå med uforrettet sak. Vi ringte i stedet sjefen hans og ba om å bli kontaktet av en annen fra samme firma. Jeg gjetter på at disse folka har prosenter av hvert salg, så det var kanskje en lærepenge for ham.

Han som nektet å snakke med meg om bredbånd og bare insisterte på å få snakke med mannen min fikk heller ikke noe salg, foråsiresånn. Han var virkelig stappteit. Jeg siterte nemlig ei venninne av meg direkte og sa som sånn: "Hvis vi tar utgangspunkt i at jeg er sivilingeniør, skal vi da begynne denne samtalen på nytt?". Men selv ikke det var nok til at han ville gi meg noen tekniske detaljer. (Venninna mi brukte for øvrig samme replikk da hun ble avbefalt en telefonsvarer som hadde "for mange knapper". )

Jeg synes selv jeg er høflig når jeg avviser, men antar at de synes jeg er ei gammal, sur kjerring når jeg smilende sier noe som: "nei, jeg er ikke interessert - men lykke til videre!"

apan skrev:

Jeg er ikke høflig. Jeg avviser dem umiddelbart på telefonen og sier at jeg ikke er interessert. På døra sender jeg dem rett bort, sier at jeg oppsøker tilbud jeg ønsker og at jeg ikke er så glad i dørsalg. Akkurat nå synes jeg det er direkte ufint å selge på døra.

Jeg er helt der. Siden jeg er selvstendig næringsdrivende får jeg heller ikke reservert meg.

På telefon er jeg veldig kort. Jeg bekrefter ikke at jeg er meg engang, og sier rask "nei" eller "ikke interessert" før de får begynt på monologen sin. Det viktigste jeg har forstått på kolleger som har gått i fellen er å aldri uttale ordet "ja", selv om det er for å bekrefte at det er jeg som svarer. Jeg er ikke interessert i at noen skal manipulere lydopptak for å få det til å høres ut som om jeg har samtykket til noe som helst.

Jeg hater oppsøkende salg og avviser dem bryskt så fort jeg overhodet kan.