Hvordan forholder du deg til selgere med oppsøkende virksomhet?

Stompa skrev:

Jeg avviser umiddelbart på en høflig og skikkelig måte. Men det er sikkert noen av dem som oppfatter meg som uhøflig, siden jeg gjerne avbryter dem.

Samme her. Men tenker også at det er mange av disse som jobber på provisjon, og siden jeg vet at jeg ikke skal kjøpe er det også en fordel for dem at de ikke kaster bort tid på snikksnakk med meg, som uansett ikke vil gi noe resultat. Jo raskere de kan gå videre til en annen kunde, som de kanskje kan få napp hos, jo bedre er det for selgeren også. Så jeg synes det er greit å være tydelig i utgangspunktet, selv om jeg nok kan virke litt uhøflig. Når det gjelder de som skal selge bedre avtaler for strøm, mobilabonnement etc, hender det imidlertid at jeg ber dem om å sende meg info og tilbud på e-post, slik at jeg kan se på det i ro og mak. De kan de som regel ikke, jeg må signere på stående fot hvis jeg skal få tilbudet, fordi det er en kortvarig kampanje e.l. Det er helt uaktuelt. Jeg inngår aldri avtaler uten å sette meg inn i det først.

Det samme gjelder folk som henvender seg til meg på gata, eller tar kontakt på telefon. De blir høflig, men kontant avvist. Ikke bare selgere, men også folk fra veldedige organisasjoner som skal verve medlemmer, misjonerende fra ulike trossamfunn m.m. Jeg orker rett og slett ikke stoppe å snakke med dem. Dem jeg oppfører meg mest irritert og uhøflig mot er nok de som oppfører seg, og snakker som om vi var gamle venner som ikke har hørt fra hverandre på lang tid.

Selger: "Næmmen HEI My! SÅ hyggelig å snakke med deg! Kan jeg få spørre hva slags mobilabonnement du har?"
My: "Nei"

Skal du ringe må du i det minste henvende deg på en høflig måte, presentere deg først, fortelle hvem du er, hvor du ringer fra, og hva du vil. Dvs hva du egentlig vil. Du får neppe solgt noe da heller, men du har i det minste større sjans til å få et vennlig og høflig svar tilbake.

My skrev:

Dem jeg oppfører meg mest irritert og uhøflig mot er nok de som oppfører seg, og snakker som om vi var gamle venner som ikke har hørt fra hverandre på lang tid.

Selger: "Næmmen HEI My! SÅ hyggelig å snakke med deg! Kan jeg få spørre hva slags mobilabonnement du har?"
My: "Nei"

Jeg er høflig mot disse også, men jeg får jo helt neller. Det er ikke gateselgere som er verst på dette, de aller verste jobber faktisk på Joe & the Juice, som jeg ikke lenger handler hos.

Hei! Hva heter du? Ja, Luftslottet, hva liker du i dag? Vil du ha melk i kaffen din, Luftslottet? Alle liker vel litt jus også, Luftslottet, hva kan jeg gi deg?

Jeg er reservert mot det meste så det er sjeldent jeg har selgere på døra eller telefonen. Overfor veldedige organisasjoner er jeg alltid hyggelig, og avviser eller kjøper etter mine egne forhåndsbestemte kriterier. Andre selgere får en vennlig, men kanskje mer bestemt avvisning. Noen ganger dukker det opp noen som selger noe jeg faktisk skal ha og da kan jeg sjokkere med å si "Deg har jeg venta på". JV-folk o.l. synes jeg mest synd på, men avviser uten å nøle. Folk som ikke gir seg er det ingen grunn til å være vennlig mot, da kan jeg bli veldig skarp i tonen.

My skrev:

Når det gjelder de som skal selge bedre avtaler for strøm, mobilabonnement etc, hender det imidlertid at jeg ber dem om å sende meg info og tilbud på e-post, slik at jeg kan se på det i ro og mak. De kan de som regel ikke, jeg må signere på stående fot hvis jeg skal få tilbudet, fordi det er en kortvarig kampanje e.l. Det er helt uaktuelt. Jeg inngår aldri avtaler uten å sette meg inn i det først.

Er ikke det der pussig du? 😉 "Nei, du får ikke lov å lese og sammenlikne og tenke deg om." Hva i all verden, lizzom?

Jeg må presisere at jeg synes selv at jeg er høflig avvisende (mot alle andre enn disse ukjente bestevennene mine). Min datter på snart 16 er ikke enig, hun synes jeg er forferdelig uhøflig. Hun på sin side er veldig høflig, men lyver så det renner av henne mens hun smiler søtt. Hun er allerede medlem. Har allerede kjøpt. Har Bibelen fra før, og leser ofte i den. Skulle så gjerne, men får ikke lov av mamma. Er dessverre allergisk mot Omega-3. Vet ikke om det er så mye bedre. Hun er for øvrig et trekkplaster på religiøse. Vet ikke hvorfor, mulig fordi hun har en sånn snill, pen, blond, uskyldig Sara Svensson-aktig framtoning, som gjør at hun gir inntrykk av å være mulig å manipulere og påvirke. Jeg kjenner ingen som er mindre mottakelig for manipulering enn akkurat henne.

Det kommer an på.

På en veldig god dag så kan jeg ta i mot tilbudet, og det har vært veldig gode dealer faktisk.

Vanligvis takker jeg nei på greit høflig vis.

Har jeg litt overskudd så er jeg tilgjort supermegahappy for at de ringte meg. Tenk at de valgte akkurat meg blant alle de kan ringe for, det var veldig hyggelig. Nesten fantastisk faktisk. Blablabla på inn og utpust og før de rekker å melde sitt budskap har jeg takket så mye for praten og med kvitrende stemme gitt beskjed om at jeg på ingen måte er interessert, verken i går, i dag eller i morgen.
Jeg mistenker at de finner de samtalene irriterende, men jeg blir i litt godt humør av det så jeg lar det skje likevel.

Treffer de meg på et tidspunkt som virkelig ikke passer eller på en dårlig dag, da er jeg verken høflig eller grei. Dessverre.

Etter at jeg overdro telefonnummer til arbeidsgiver tror jeg ikke jeg har fått en eneste salgstelefon eller markedsundersøkelse. Mulig det er fordi arbeidsgiver er såpass avskrekkende.

Husker en av de siste ukene vi bodde i utlandet. Mannen hadde flyttet i forveien, jeg var igjen siden jeg hadde litt igjen av oppsigelsestiden. Det var mannen som stod som abonnent på (fast)telefonen.
Selger: Ringer fra <blad> og skulle gjerne ha snakket med <navn>
Jeg: Han er ikke her lenger.
Selger: :språkforvirret: Unnskyld at jeg ringte, det var ikke meningen å forstyrre, unnskyld.
Jeg: ?!?
Selger: ?
Jeg: Åh, nei han er ikke død altså, han har bare flyttet til Norge.
Selger: Ha en fin dag videre.

My skrev:

Hun på sin side er veldig høflig, men lyver så det renner av henne mens hun smiler søtt. Hun er allerede medlem. Har allerede kjøpt. Har Bibelen fra før, og leser ofte i den. Skulle så gjerne, men får ikke lov av mamma. Er dessverre allergisk mot Omega-3. Vet ikke om det er så mye bedre. Hun er for øvrig et trekkplaster på religiøse. Vet ikke hvorfor, mulig fordi hun har en sånn snill, pen, blond, uskyldig Sara Svensson-aktig framtoning, som gjør at hun gir inntrykk av å være mulig å manipulere og påvirke. Jeg kjenner ingen som er mindre mottakelig for manipulering enn akkurat henne.

En av grunnene til at jeg er så brysk mot selgere, er at jeg også har en magnetisk tiltrekningskraft på mange av dem, aller mest på alt av hjelpeorganisasjoner o.l. Jeg ser nok snill og godtroende ut, men det er jeg altså ikke.

meisje skrev:

Jeg liker ikke oppsøkende salgsvirksomhet og er ganske tydelig på det. Ringer noen på døren ( lenge siden nå heldigvis) sier jeg at jeg ringer politiet om de ikke fjerner seg fra min eiendom og at de ikke er velkomne tilbake senere heller. (Jeg gjør ikke dette med frivillige barn og undommer som selger på døren - jeg skiller på professjonelle og frivillige med lokalt tilsnitt). På telefon sier jeg ifra at jeg aldri har samtykket til tlf salg og ber de slette meg på sine lister, deretter legger jeg på.

Truer du med å politianmelde selgere som ringer på hos deg? Bare fordi de ringer på

Fersken skrev:

Etter at jeg overdro telefonnummer til arbeidsgiver tror jeg ikke jeg har fått en eneste salgstelefon eller markedsundersøkelse. Mulig det er fordi arbeidsgiver er såpass avskrekkende.

Jeg liker å tro at jeg er ganske høflig, men raskt avvisende.

Billa skrev:

Truer du med å politianmelde selgere som ringer på hos deg? Bare fordi de ringer på

Ha, ha. Det er vel å dra den litt langt.
Jeg husker godt sektor alarm som kjørte inn handa når jeg åpnet døren for å håndhilse. Jeg sa som sant var i forfjamselsen at jeg ikke ønsket å håndhilse, og han sa at det var uhøflig...
Ellers hsr jeg vært helt grusom. Kjøper fisk, når jeg ikke spiser fisk, høflig mot JV, kjøper lodd srlv om vi selger de samme, og en gang kjøpte jeg en isoporkylling på døra av en sigøyner, som falt fra hverandre når jeg åpnet posen. Den var skikkelig stygg og kostet 150 kroner. Nå bor jeg i blokk og sparer penger på det.

My skrev:

Jeg må presisere at jeg synes selv at jeg er høflig avvisende (mot alle andre enn disse ukjente bestevennene mine). Min datter på snart 16 er ikke enig, hun synes jeg er forferdelig uhøflig. Hun på sin side er veldig høflig, men lyver så det renner av henne mens hun smiler søtt. Hun er allerede medlem. Har allerede kjøpt. Har Bibelen fra før, og leser ofte i den. Skulle så gjerne, men får ikke lov av mamma. Er dessverre allergisk mot Omega-3. Vet ikke om det er så mye bedre. Hun er for øvrig et trekkplaster på religiøse. Vet ikke hvorfor, mulig fordi hun har en sånn snill, pen, blond, uskyldig Sara Svensson-aktig framtoning, som gjør at hun gir inntrykk av å være mulig å manipulere og påvirke. Jeg kjenner ingen som er mindre mottakelig for manipulering enn akkurat henne.

Når jeg ikke står med unger i raserianfall, oppkast eller fullstendig kaos, så drar jeg ofte samme.
Ofte spør de "er det du som er huseier?" og jeg bare nei, og huseier er dessverre ikke her lenger, så jeg beklager så veldig, men nei du kan ikke ringe huseier, og jeg kan IKKE inngå noen avtaler, det sier seg selv..."

Eller "åh, men dere støtter jeg allerede" osv.


Det er mye lettere å svare høflig til de jeg møter ute, enn når de kommer og ringer på. Det føles så veldig som innvadering av mitt trygge sted, at det plutselig står noen på trappa.

Jeg kan lyve jeg altså. Men det holder som regel å si at jeg er arbeidsledig aleneforsørger for to barn så sier de pent farvel.

Billa skrev:

Truer du med å politianmelde selgere som ringer på hos deg? Bare fordi de ringer på

Ja på oppfordring fra lokalavisen fordi kriminelle sjekker forholdene før de starter innbruddsraid.

Jeg får ikke så mange selgere på døra mi. Men de som kommer får stort sett et "nei takk" og et smil. Samme på gata. Men sist selger som kom på døra kom med noe jeg skulle ha! Nemlig fiber som bygges ut her. Åh, som jeg angret på å være treig. Jeg hadde nemlig fått akkurat samme tilbud på mail for et par uker tilbake. Det hadde vært såååå enkelt å bare fylle ut det skjemaet. Nå måtte det småprates leeenge - jeg har til og med telefonnummeret hans lagret på telefonen min!

Men de som ringer fra Egmont - hva er det de skal selge? De har sikkert ringt meg 20 ganger de siste to ukene, og jeg gidder ikke ta telefonen.

Ja, snakker om fiberselgere. Her hadde Altibox hatt en periode med mildt sagt pågående selgere, kjenner jeg er villig til å bruke ordet aggressiv salgsvirksomhet. Vi takket nei gang på gang. Siste gang selgeren Preben var på døra her så var han direkte ufin og dro frem simple hersketeknikker fra hatten sin. Da ga jeg han tydelig beskjed om at den type oppførsel får han heller dra et annet sted med, hos oss er verken han eller Altibox ønsket.

Jeg absolutt nekter å lyve, forklare eller unnskylde noe som helst når jeg blir overfalt av selgere. Kommer ikke på tale!

Jeg har ingen problem med å si nei (jeg sier alltid nei). Det jeg synes er morsomt er at mange tror det hjelper hvis de bare snakker mye og fort. Det gjør det ikke, for da avbryter jeg, de må høre når jeg sier at jeg ikke vil. Men jeg synes jeg er høflig likevel, det er jo ikke uhøflig å være tydelig.

Jeg syns (voksne) selgere er skrekkelig invaderende, og er stramt avvisende, på grensen til det uhøflige hvis noen ringer meg, eller kommer på døren. Jeg er litt blidere mot de jeg møter på gaten, men fortsatt ganske avvisende.

Barn kjøper jeg (nesten) alltid fra. Uansett om det er boller, lodd, sokker eller dopapir.

Jeg har lært meg å si "Nei takk, ha en fin dag" og så forte meg å legge på før de rekker å manipulere meg til å kjøpe ting jeg ikke vil ha.

Jeg liker ikke å være uhøflig, men syns overnevnte frase er høflig nok.