Bor du i samme lokalsamfunn som dine foreldre eller svigerforeldre?

Siden vi nå diskuterer utflyttertrang, og mangel på sådan; har du slått deg ned i nærheten av ditt eller partnerens oppvekstssted?

Du kan selv definere lokalsamfunn og i nærheten - men for min del ville jeg sagt nei hvis jeg hadde vokst opp på Ammerud og nå bodde på Nordstrand, selv om den fysiske avstanden ikke er så stor.

Wait for it! (The poll)

Ja, nær der en av oss vokste opp

Vi bor i området jeg er oppvokst.

Mine svigerforeldre bor i Trondheim så jeg svarte ja selv om vi ikke bor på samme kant av byen.

Vi bor 13-14 km unna begge besteforeldrepar. Nære nok, men ikke for nære. Og ikke samme lokalsamfunn.

Nei. Det har vi ikke gjort. Men moren min har flyttet etter meg og brodern. Vi bodde en stund i 5 minutters gangavstand fra hverandre i Oslo, men nå har både mamma og brodern flyttet til suburbia (10 minutters gangavstand fra hverandre). Men både mamma, brodern og jeg har en by på det sentrale østlandet som vi regner som "hjemby".

Da mannen min og jeg hadde vært kjærester et halvt års tid besøkte vi hjemstedet hans. Jeg spurte forsiktig om han hadde noe som helst ønske om å flytte "hjem", og det hadde han heldigvis ikke. Det hadde vært totalt uaktuelt for meg å bosette meg i havgapet langt mot nord.

Vi bor i 10 minutts kjøreavstand til begges foreldre og vi bor i en liten bygd på vestlandet. Vi er begge høyt utdannet da, men jeg ser ekteskapet som sikret uansett.

Nope. Noen timer unna.
Men jeg etablerte meg der først, hus rett i nabolaget. Så stakk jeg.

Njei. Vi har endt opp ikke så langt fra mine foreldre (nærmeste by), men det kunne ikke falle meg inn i måneskinn å flytte tilbake til samme bygd. Har bod flere andre steder i landet imellom der. Årsaken til at vi landet her igjen var at mannen absolutt ville ha et par år på NTNU.

Ja, som sagt må dere gjerne definere det selv. For min del er nærme at man kan risikere å møte dem tilfeldig på butikken og at det f.eks. faller naturlig at de blir med på sommeravslutning en gang i blant.

Frk_Fryd skrev:

Vi bor i 10 minutts kjøreavstand til begges foreldre og vi bor i en liten bygd på vestlandet. Vi er begge høyt utdannet da, men jeg ser ekteskapet som sikret uansett.

Men vi har begge bodd utenbys i mange år før vi flyttet hjem.

Si gjerne om du bor i storby, småby eller på bygda.

Hm. Jeg svarte nei. Jeg bor i en annen kommune enn jeg vokste opp i. Jeg har vokst opp i Oslo. Foreldrene mine bor 10 minutter unna oss med bil, så de dukker opp på avslutninger og konserter og greier som barnebarnet er med på. Jeg har lang utdannelse men har alltid bodd innenfor en 15 km radius.

Mine foreldre flyttet til byen jeg bor i for rundt 5 år siden.

(men så har jeg ingen "ordentlig hjemsted", bodd flere forskjellige steder i oppveksten og foreldrene mine er fra to kontinenter)

Samboers foreldre bor på hans hjemsted, ca 30 min unna.

Nei. Vi bor i Bærum. Familien min bor i Trøndelag. Mannen min er fra England, og hele hans familie bor der.

Jeg flyttet fra Oslo og tilbake til Trøndelag da jeg fikk eldstemann. Jeg trodde det skulle bli viktig for meg med familie. Men det viste seg at det var viktigere å trives enn å ha familie rundt seg, så jeg flyttet tilbake til Oslo etter to år.

Vi har vurdert å flytte til England, for mannen min savner familien, men vi har slått det fra oss. Vi ser ikke hvordan vi skal få det til å gå rundt økonomisk, ikke minst fordi vi da må betale for privatskole for yngstemann hvis han skal få adekvat undervisning (han har autisme).

Så, da bor vi litt viggo venneløse på bærumsbøgda i stedet.

Mine foreldre bor på vestlandet, svigerforeldrene mine bor i Nord-Norge og vi bor på østlandet, så nei.

Bor i samme by som mine foreldre, mannens bor et par timer unna. Vi har sågar bodd i samme hus som mine foreldre i flere år, og det gikk helt fint. De er supre, aktive besteforeldre som er gull verdt, jeg er veldig glad for å ha et godt og nært forhold til familien.

Vi bor i samme område, men ikke samme lokalsamfunn(kommune) som noen av oss er oppvokst i. Nå har min mor flyttet etter og bor ikke så langt fra oss, men det er da i en annen by enn den jeg vokste opp i.

Det første jeg ser når jeg åpner ytterdøren er huset til mine svigerforeldre, så ja,- vi bor nær der en av oss vokste opp.

Der er forresten helt uproblematisk, det er ikke hver uke vi ser eller snakker med de.

Ja, tja. Med skilte foreldre og nomadevirksomhet kan jeg egentlig svare både ja og nei. Min far bor i en bydel som er svært nærme fysisk, men som har en ganske annen demografi. Jeg vil allikevel si at demografien er likere nå enn da jeg var ungdom og bodde der. Jeg gikk på skole i den bydelen jeg bor i nå, og det er der jeg føler sosial tilhørighet.

Min mor (som jeg bodde med til jeg ble ungdom) bor to timer unna, på et bittelite tettsted som er svært anderledes der jeg bor nå.

Jeg møter ikke faren min på butikken, men han er med på sommeravslutninger en gang i blant. Det er for øvrig også svigers, selv om de bor i en naboby, 40 minutter unna.

Så man kan kanskje si at jeg gjorde det flyttevalget tidligere enn de som flytter ut når de studerer, men det var et veldig bevisst valg. Jeg har også bodd i utlandet en periode.

Vi bor ikke i samme lokalsamfunn nei. Og det var ett bevisst valg.