Bor du i samme lokalsamfunn som dine foreldre eller svigerforeldre?

Jeg har forresten bodd i Oslo i 11-12 år og trivdes veldig godt noen steder og mindre godt andre steder. Nå trives jeg akkurat like bra i en småby.

Jeg bor i hvert fall i et lokalsamfunn i Oslo der det er en veldig stor tetthet av folk som bor omtrent på tunet rundt foreldrenes/besteforeldrenes hus. Det er enten de som har bodd her bestandig, eller en påfallende stor andel innflyttere fra små bygder sør i Hordaland. Som altså ligner til forveksling på mange måter. Blant annet har vi et "bygdesentrum" som ligner det der jeg kommer fra: Pol, post, et par apoteker, et par sportsbutikker (en uten kjedetilknytning!), et par bokhandler (også en familiedrevet en uten kjedetilknytning), et lite kjøpesenter.

Jeg og min x (barnas far) vokste opp i nabobygder på landet.
Flyttet derfra etter ungdomsskolen.
Jeg har aldri vurdert å flytte tilbake, x har innimellom ønsket det.
Min mamma ukependler mellom hjembygda og vår by. Det er helt overkomelig avstand for helgebesøk.

Java skrev:

For ikke lenge siden hadde vi en tråd der det ble påstatt at de som er oppvokst i Oslo oftere blir boende på hjemstedet enn andre etter endt studie. Det er jo egentlig stikk i strid med det du tror her. For min del blir det rart å si at man ikke bor i nærheten av foreldrene sine om man bor i ulike bydeler i Oslo. Det er uansett nært nok til å kunne få hjelp i hverdagen om det er det som er poenget.

Jeg husker ikke den tråden (det betyr ikke nødvendigvis at jeg ikke har deltatt ), men nå var det ikke min påstand at sammenhengen var slik - men om det stemmer.

Det eneste jeg har hypotesegenerert i dag er at det er flere som har flyttet som bor i større byer enn i mindre byer, og det trenger jo ikke være noen motsetning.

Jeg hadde sikkert blitt sår selv hvis jeg hadde følt at noen rakker ned på hjemstedet sitt. Jeg mener selv at jeg ikke gjør det i mine innlegg heller, men det oppfattes åpenbart ulikt.

noen skrev:

Jeg har forresten bodd i Oslo i 11-12 år og trivdes veldig godt noen steder og mindre godt andre steder. Nå trives jeg akkurat like bra i en småby.

Men var det ikke deilig å dra på deg lusekofta og trangsynbrillene, slutte å holde deg oppdatert, slippe å gå i teater (eller gud forby opera), begynne å snakke skit om naboen, misunne alle som bor i storbyen og kaste deg over janteloven og atter trykke den til ditt bryst?

Bor på x sitt hjemsted.

Java og noen, dere som har flyttet ut og så hjem igjen, sikkert sammen med mange andre, opplever dere at det er forskjell på de som har bodd der bestandig og de som har flyttet hjem? Og, mellom de som bare var borte den korte tiden de måtte for å studere, og de som var borte lenge?

(Lurer helt oppriktig, altså)

Java skrev:

Men var det ikke deilig å dra på deg lusekofta og trangsynbrillene, slutte å holde deg oppdatert, slippe å gå i teater (eller gud forby opera), begynne å snakke skit om naboen, misunne alle som bor i storbyen og kaste deg over janteloven og atter trykke den til ditt bryst?

Det var derfor jeg flyttet ut av Oslo selvfølgelig, fordi savnet etter alt dette ble for stort.

Hvem tror du at du er forresten? Tror du at du er noe(n) eller?!

Jeg er fra helt øverst i Groruddalen og vet at trenden der er at mange flytter ut, men ikke langt vekk fra familie og venner. Gjerne til nabokommunene Nittedal og Lørenskog og Skedsmo som kun er en 2-10 minutters kjøretur fra oppvekststed. Eller til andre bydeler i Oslo.

Møte foreldrene på butikken tilfeldig skjer ikke. Vi bor i samme by, men ikke i samme bydel. Andamannen er fra et dalføre litt utafor, det var aldri aktuelt for ham eller oss å flytte dit så lenge foreldrene hans levde.

Og sånn for the record; mine foreldre dukker opp på en og annen avslutning, fotballkamp etc. Og blir dødelig fornærmet om jeg glemmer å nevne en avslutning det kan være aktuelt å komme på.

Ja,vi har flyttet tilbake til sambos gamle nabolag. Min mor bor heller ikke langt unna (2 km). Bor i en by, og bodde på andre siden av byen før. Sjelden vi går oss på dem, men kjekt at de kan hente i bhg på kort varsel.

Nei, vi flyttet i 1996, og endte opp i byen vi bor i i 2001. Ingen familie her. Vi trodde vi skulle flytte nordover senere, men noe endret seg på veien. Jeg tror vi slo rot uten at vi helt merket det selv.

Java skrev:

For ikke lenge siden hadde vi en tråd der det ble påstatt at de som er oppvokst i Oslo oftere blir boende på hjemstedet enn andre etter endt studie. Det er jo egentlig stikk i strid med det du tror her. For min del blir det rart å si at man ikke bor i nærheten av foreldrene sine om man bor i ulike bydeler i Oslo. Det er uansett nært nok til å kunne få hjelp i hverdagen om det er det som er poenget.

Mens jeg som er nordlending bosatt i Drammen ville bodd nært foreldrene mine om de bodde i Oslo.

Polyanna skrev:

Java og noen, dere som har flyttet ut og så hjem igjen, sikkert sammen med mange andre, opplever dere at det er forskjell på de som har bodd der bestandig og de som har flyttet hjem? Og, mellom de som bare var borte den korte tiden de måtte for å studere, og de som var borte lenge?

(Lurer helt oppriktig, altså)

Det synes jeg er vanskelig å si noe om. Mannen min f.eks. var bare borte (ikke Oslo men annen by) mens han studerte og var i militæret, og han er ikke veldig bereist. Men han er en opplyst, inkluderende, klok mann. : datapunkt:

Jeg synes ofte skillet går mellom om man er samfunnsinteressert eller ikke. Altså ut over egen families interesser og eget liv. Det hjelper lite med lang utdanning, hvis perspektivet er meg og mitt, er mitt inntrykk. Faren min, som har "artium" og ett års landbruksskole har bodd i hjembygden hele livet (minus ett år + militærtjeneste). Han har alltid brydd seg om andre mennesker og ønsket å bidra positivt til andres liv, og er et typisk eksempel på en som har en slags "samfunnsinteresse", som er opptatt av fellesskapet. Han er opptatt av kunst- og kultur, litteratur, politikk osv. Annerledes en stereoptypien av en bonde i en liten bygd. Og det er flere som han i nabolaget altså. Og det finnes trangsynte tullinger også, selvfølgelig.

noen skrev:

Jeg er bare så lei av en del hinting på FP om hvordan folk og steder utenfor Oslo er. Litt i denne tråden, mye i andre. Gjerne med referanse til at man bodde i en småby/i en bygd en gang for 10-20 år siden og det var fryktlig. Og man flyttet ikke, man rømte. Og utfra dette konkluderes det med at skal man overleve i Norge må man bo i Oslo/Bærum og helst reise ofte til storbyer i utlandet for å puste fritt. Satt på spissen.

Jeg kan bidra med at mange av de minst opplyste, mest navlebeskuende, bakstreverske menneskene jeg har møtt har vokst opp i Oslo/Bærum.

Men ikke noe av det du beskriver rokker ved hvordan jeg opplevde min barne- og ungdomstid i en liten by. Jeg har rømt. Jeg syntes jeg bodde i et høl. Jeg trives med å forsvinne i mengden i Oslo.

Jeg sier ikke, og har aldri sagt, at det trenger å oppfattes sånn av alle. For mange er den byen jeg rømte fra et paradis på jord. Og jeg ser at det er helt rett for dem å bo der. Det bare var ikke der for meg.

Oppvokst i samme by som jeg bor, gift med mann som har bodd her hele livet. Har faktisk tatt over barndomshjemmet hans. Svigermor 700 m oppi veien, mor 3 km bortover.

Tjorven skrev:

Men ikke noe av det du beskriver rokker ved hvordan jeg opplevde min barne- og ungdomstid i en liten by. Jeg har rømt. Jeg syntes jeg bodde i et høl. Jeg trives med å forsvinne i mengden i Oslo.

Man trenger ikke å bo i Oslo for å ha muligheten til å forsvinne i mengden altså.

Vi kjøpte mannens barndomshjem for mange år siden. Svigers bygde nytt hus ca. 10 minutters gange fra oss. Det hender vi møter de på butikken, men vi ser de ikke så veldig ofte. Mine foreldre bor 50 min. med bil unna.

Jeg kommer nok fra ett mye større og mer sentralt sted enn her vi bor nå men jeg ville aldri flyttet tilbake dit. Selv om vi bor på ett lite sted og alle vet stort sett alt om alle er det også mange fordeler med akkurat det.

Mine foreldre bor på et annet tettsted i samme kommune, 5 km unna. Hvis Nordstrand og Ammerud ikke er "samme lokalsamfunn", er kanskje ikke Lillestrøm og Skjetten det heller. Det bor noen tusen mennesker mellom oss (selv om det jo er bøgda), og vi sogner på ingen måte til samme nærbutikk, men jo - jeg vil nok si at jeg har flytta "hjem". Svigerforeldrene mine bor knappe 2 timer unna.

Som sagt flere ganger, man er hjertelig velkommen til å ha en annen definisjon på nærområde enn meg. 🙂

Java skrev:

For ikke lenge siden hadde vi en tråd der det ble påstatt at de som er oppvokst i Oslo oftere blir boende på hjemstedet enn andre etter endt studie. Det er jo egentlig stikk i strid med det du tror her. For min del blir det rart å si at man ikke bor i nærheten av foreldrene sine om man bor i ulike bydeler i Oslo. Det er uansett nært nok til å kunne få hjelp i hverdagen om det er det som er poenget.

Jeg bor nært mine foreldre som bor i samme by, det er 10 min å kjøre . Det blir ikke det samme som å si at vi bor i samme nabolag.