kie skrev:
Når det kommer til meg og mitt syn på sykepleierlønn og slikt; Jeg tenker ikke "urettferdig" så mye. Det som er/var viktig for meg er hvordan den faglige kompetanse lønnes. Jeg synes lønnen for faglig kompetanse (grunnlønna) er langt viktigere enn lønnen for evnen til å holde meg våken klokka 4 om morgenen eller om kalenderen viser at det er søndag (tillegg). Det som sier noe om hvordan min fagkunnskap verdsettes vises i grunnlønna.
Jeg er helt enig i tanken bak dette, men til syvende og sist vil jo dette aldri kunne fungere i praksis. Dersom jeg hadde måttet jobbe nesten like mange netter som vanlige sykepleiere jobber dager uten å få bedre betalt hadde jeg jo aldri valgt å jobbe nattestid fordi det er ekstra slitsomt å jobbe på denne tiden av døgnet (og det igjen stiller ekstra krav til skjerpet konsentrasjon), både fordi kroppen ikke fungerer like godt på nattestid og fordi man som regel er mindre bemannet (uten at den faktiske oppståtte arbeidsmengden alltid er redusert fordi dette vanskelig lar seg planlegge). I tillegg er man mer utsatt for uønskede risikoer som økt kreftfare, søvnforstyrrelser, ect. Søndager og helligdager virker ikke på samme måte i den forstand, men hvis man ikke får mer igjen for å jobbe disse kan man lettere ønske seg bort fra yrket, forståelig nok. Lite attraktive arbeidstider gir færre kandidater og dermed må noe gjøres for å kompensere for dette - og da har lønn vist seg effektivt.
kie skrev:
De tingene jeg snakker om er for øvrig også en del av hva jeg mener er galt i hvordan man går frem på mange felt. Man profilerer sykepleiere nærmest som profesjonelle engler, vektlegger de varme hendene og det varme blikket. Og det virker noen ganger som at man kjører noe som ligner mer som martyrargumentasjon for nattjobbing osv. Jeg mener man i større grad bør fokusere på den faglige kompetansen. Og når jeg sier "man" så mener jeg i stor grad de som profilerer og forhandler på vegne av sykepleierne selv.
Mener du at NSF har spilt på dette i (opptakten til) lønnsforhandlingene? Eller mener du generelt i slike diskusjoner? Jeg må innrømme at jeg ikke har lagt merke til dette, men mer at det spilles på viktigheten av å ha tid til å få utføre arbeidsoppgavene sine under verdige forhold for både sykepleier og pasient. Og dette mest av alt på bakgrunn av kvalitetsmessige faktorer, men også det medmenneskelige aspektet. Glorier og englehår har jeg sett fint lite til

Kan du utdype dette litt mer? (Med varme hender og varmt blikk tenker jeg da på de medmenneskelige faktorene som å kunne sette seg ned de min det krever å ta samtalen om alvorlige tanker rundt situasjonen som pasienten har, bruke 10 min på å prate med pasienten som krever stadig mer smertestillende uten å ha en tilsvarende smerteproblematikk for å finne ut hva som trigger behovet, ect. Altså nødvendigheter som man gjerne ikke åpner opp for når man har et presset tidsskjema.)