Spiser du mat du egentlig ikke liker bare fordi det er sunt?

Ja, men nå finnes det omtrent ikke mat jeg absolutt ikke får ned, da. Mer sånn «bah». Som brokkoli og ganske mange grønnsaker, egentlig. Som oftest spiser jeg de grønnsakene jeg faktisk liker, eller lager til slik at det blir godt (nesten alt er godt i suppe), men noen ganger så trøkker jeg i meg noen brokkolikvaster eller en gørr grønn salat bare fordi jeg tross alt skal ha i meg mer grønt enn jeg gjør, og nå er det nå dette som ligger foran meg. Det er ikke noe mer pinefullt enn å pusse tennene eller ta knebøy eller andre litt urkete gørre ting jeg gjør fordi det er bra for meg.

Nei. Men det er et viktig men, jeg elsker mat. All mat. Kjenner noen som har arfid, og de har problemer med å spise sunt nok. Hvorvidt jeg hadde klart å spise mat jeg mislikte, men som var sunn for meg er vanskelig å svare på. Jeg er nå delvis vegetarianer og savner ikke kjøtt eller fisk (men spiser det med glede om jeg får det servert)

Ikke mat jeg ikke liker, men absolutt mat jeg ikke foretrekker. Fordi jeg foretrekker alt som er usunt. Jeg liker det meste da heldigvis.

Nei, men jeg spiser mat jeg liker mindre enn mye annet. Jeg syns ikke fiskegrateng er supergodt, men jeg spiser det likevel.

No har eg vel igrunn ikkje noko eg absolutt ikkje likar, men om så var så hadde eg ikkje ete det berre fordi det var sunt.

(Eg kjem på at eg på ingen måte kan forholde meg til trøffel på ein positiv måte, akkurat det er visst genetisk. Hadde ikkje ete det om det skulle vise seg å ha aldri så stor helsegevinst.)

Det eneste jeg kommer på er grønnkål. Det hender jeg putter et ørlite blad på tallerkenen til lunsj bare fordi det er sunt. Zero pleasure å spise. Men jeg hadde ikke gjort det om det var ekkelt.

For meg har i grunnen mat blitt et nødvendig onde som jeg kan kose meg med innimellom.

Njæ. Ikke vonde ting, men helt klart litt kjedelige ting. Jeg har ikke tid til å lage fantastisk fisk to-tre ganger i uka, så da blir det grei nok fisk, som fiskeburger.

Det er svært få ting jeg ikke LIKER, men jeg spiser helt klart ting som ikke er favorittmat for å få spist sunn og variert mat. Dog prøver jeg å finne spennende oppskrifter med «gulrøtter og kålrabi» slik at sånne egentlig kjedelige grønnsaker faktisk ender opp som veldig gode middager. Har vært neste helt vegetarianer siden nyttår og har spist så mye godt. Men matlagingen har tatt mye tid, det innrømmer jeg.

Nei. Men det hender eg spiser mat eg synes er kjedelig, er lei av eller synes er «grei nok» fordi det er ein del av ein sunn rutine. Havregrøt og knekkebrød, fredagstacoen når Ungen er her er vel eksempel på det.

Når ungene har flyttet hjemmefra skal jeg ALDRI spise brokkoli igjen.

Nei, men det er nesten ingenting jeg ikke liker. Det er masse ting jeg velger å spise fordi det er sunt, men jeg liker alle sammen.

Skilpadda skrev:

Nei, men det er nesten ingenting jeg ikke liker. Det er masse ting jeg velger å spise fordi det er sunt, men jeg liker alle sammen.

Omtrent dette. Jeg spiser mye jeg synes er greit nok, eller litt kjedelig mat, fordi det er sunt. Men ting jeg virkelig ikke liker, spiser jeg ikke. Jeg vet ikke om så mye jeg ikke liker da. Jeg kommer faktisk bare på to ting her og nå: Sennep og peppermynte. Ingen av delene er sånn ekstremt sunt, så det går bra.

frukt skrev:

For meg har i grunnen mat blitt et nødvendig onde som jeg kan kose meg med innimellom.

Da tror jeg faktisk jeg ville kjøpt vitaminpiller av alle nødvendige typer og heller konsentrert meg om å se om det er mulig å finne igjen et litt mer positivt forhold til mat. Spis det du har lyst på selv om det finnes sunnere mat du føler du burde spise. Et dårlig forhold til mat er etter min erfaring usunnere enn det å ikke spise optimalt. Mye kan ordnes gjennom kosttilskudd. Heller brødskive med Nugatti eller noe annet du liker (pluss vitaminer) enn sardiner og et dårlig forhold til mat. Å tvinge i seg noe man absolutt ikke liker bare fordi det er sunt, er verken nødvendig eller særlig sunt sett i forhold til blant annet psykisk helse.

Tror ikke det er mulig å få så mye bedre forhold til mat så lenge livet er som det er. Jeg jobber med saken allikevel, og det går et skritt fram og tre tilbake.
Jeg spiser mye egg, og tar tran, og er omtrent aldri syk, så jeg tror det går greit allikevel.

Nei. Men, som Skilpadda, så liker jeg det meste.

Jeg spiser mat jeg bare synes er grei nok fordi det er sunt, men ingenting jeg faktisk misliker. Med mindre jeg blir servert det i et selskap. Da forsyner jeg meg med bitte lite og drukner det i saus eller annet tilbehør.

Jeg kan også forsyne meg med, eller lage og spise, mat jeg liker bare sånn passe, men da er det ikke fordi det er sunt. Da er det enten fordi jeg får det servert borte et sted, eller jeg lager det fordi resten av familien elsker det. Jeg kan godt spise grønnsaker jeg ikke er kjempeglad i, fordi det er de eneste grønnsakene ungene spiser, og da er det jo på sett og vis fordi det er sunt. Men da ikke for min egen del, jeg liker så masse som er sunt, men for at ungene skal få i seg det sunne. Og det er ikke det at jeg ikke liker det, men jeg elsker det ikke heller akkurat, det er greit nok.

En ting jeg ikke liker, på grunn av konsistensen, er kald grøt, pudding, yoghurter og lignende, som inneholder chiafrø. Det er det eneste sunne jeg kan si at jeg faktisk ikke liker (kom på det etter å ha tenkt på det en stund). Og det spiser jeg heller ikke, jeg velger heller noe sunt som jeg liker bedre. Nå har jeg aldri vært i en situasjon hvor dette er noe jeg har måttet spise av høflighet, og tenker at jeg skulle nok greid å få det i meg hvis det ble nødvendig. Jeg kaster aldri opp av mat (med mindre den er dårlig og gjør meg syk). Men måtte ha jobba litt med det, og hadde ikke spist det bare fordi det er sunt nei.

Jeg har en grense sånn ved sardiner omtrent, men etter å ha hanglet litt ubestemmelig i noen år har jeg lært meg å like noen ting jeg ikke spiste bare fordi jeg trenger næringsstoffene. Hos meg handlet det vel likevel mest om å redusere det som ikke er så sunt for å ha plass til flere sunne ting.

Jeg spiser ikke mat jeg synes er ekkel, men det er også ganske lite og ikke nødvendigvis en del av hverdagskostholdet: snegler, innsekter, barbequesaus...

Men jeg kan godt spise litt kjedelig mat til lunsj på jobb. Som for eksempel havregrøt på vann (har rikelig med sukker og kanel da, og noen før/mandler) og knekkebrød med makrell eller annet pålegg eller matpakkeskiver med ost/salami.

Vi kan ikke ha alles favorittmat hver dag. (Da ville vi jo også bli lei av det.) Så til hverdags har vi av og til mat som er sunn og bra for oss, som ingen er sånn superbegeistra for. Torsk for eksempel. Det synes jeg bare er sånn helt passe, men greit nok.

Jeg spiser ikke ting jeg virkelig ikke liker, som lungemos eller lever.