Spiser du mat du egentlig ikke liker bare fordi det er sunt?

Nei.

I tillegg til det jeg skrev over og litt avsporing:
Jeg husker første gangen jeg flyttet hjemmefra. Det første halve året spiste jeg bare favorittmaten min. Det gikk mye i pasta og kylling pluss masse usunt. Jeg ble både lei av det og la på meg av det, så da gikk jeg faktisk over til å spise ting jeg egentlig ikke likte noe særlig bare fordi det var sunnere enn tingene jeg hadde laget så langt. Etterhvert ble jeg da faktisk også glad i flere matvarer.

Nei, ikke direkte ikke liker som jeg synes er skikelig fælt, men jeg spiser en del mat som jeg velger kun fordi det er sunt. Eksempler her er kokte gulrøtter, rosenkål og trekt torsk og laks. Jeg hadde heller foretrukket annen mat og levd på mye mer karbohydrater enn jeg unner meg! Jeg elsker loff med smør og Nugatti, men det spiser jeg ytterst sjelden, ikke en gang i året en gang. Jeg spiser kjedelige knekkebrød hver dag. Bare sånn som et ekspempel.

Nei. Men jeg er veldig lite kresen, så jeg kan alltids velge noe annet som tilfredsstiller det samme behovet.

Eksempel: av de få tingene jeg ikke liker er makrell. Jeg skjønner at det helt sikkert hadde vært lurt å spise en del makrell i tomat, men det liker jeg virkelig ikke. Så jeg sørger for å spise annen fisk isteden.

Men jeg skiller også på mat som jeg virkelig ikke liker og mat som bare ikke er verdens beste. Sistnevnte spiser jeg nok en del av, men det føles ikke som noe stort offer, for det er "greit nok".

Kom på en ting jeg ikke spiser selv om det er sunt, og det er lever. Fysjameg! Så det er en grense der et sted. Brokkoli er litt «hoff, ja, men det er nå sunt i det minste, så noen buketter klarer jeg da alltids», mens lever - da skulle det vært omtrent livet om å gjøre. (Eller en sosial setting der det virkelig, virkelig ikke gikk an å si nei).

Jeg spiser ikke ting jeg virkelig ikke liker, nei. Kjedelig mat spiser jeg plenty av pga diettrestriksjoner. Da kan jeg like gjerne velge de sunneste variantene.

Jeg er glad i brokkoli, da. Og rosenkål.

Nei. Nå i farta kommer jeg ikke på noe jeg virkelig ikke liker heller. Og jeg liker godt salater, grønnsaker, bær, egg, nøtter. Dessverre er jeg også for glad i pasta, kremete sauser og sjokolade. 😛

Jeg liker egentlig alt sunt, tror jeg? Jeg liker stort sett bedre sunn mat enn usunn mat, som f.eks feite pastaretter, fritert mat etc. DET blir jeg kvalm av.

Skilpadda skrev:

Nei, men det er nesten ingenting jeg ikke liker. Det er masse ting jeg velger å spise fordi det er sunt, men jeg liker alle sammen.

Jeg er her, jeg også. Bortsett fra lever. Og blodpudding.

De eneste gangene jeg spiser mat jeg ikke liker er dersom jeg befinner meg i en situasjon hvor mottoet "smil og spis, det tar ikke livet av deg" er gjeldende, fordi det ville være uhøflig av meg å ikke spise hva jeg ble servert.

Ikke bare fordi det er sunt nei. Får jeg det servert så spiser jeg så godt som alltid, men lager ikke mat selv som jeg ikke liker bare fordi det er sunt.

frukt skrev:

Tror ikke det er mulig å få så mye bedre forhold til mat så lenge livet er som det er. Jeg jobber med saken allikevel, og det går et skritt fram og tre tilbake.
Jeg spiser mye egg, og tar tran, og er omtrent aldri syk, så jeg tror det går greit allikevel.

Og så er jeg bare litt rar når det gjelder mat. Jeg kan helt miste lysten på mat jeg egentlig liker, og da har jeg problemer med å spise den. Kan gå i butikken og ha problemer med å velge for jeg har ikke lyst på noe. Aner ikke hva det kommer av.

Jeg spiser ikke noe jeg virkelig ikke liker nei. Men jeg er lite kresen egentlig, så det meste går ned (men ABSOLUTT ikke selleri!!). Jeg lærer gutta at vi kan ikke ha favorittmat til middag hver dag, og at av og til må vi spiser noe vi bare syns er ok. Men INGEN i husholdningen skal måtte spise mat de virkelig ikke liker.

Inagh skrev:

De eneste gangene jeg spiser mat jeg ikke liker er dersom jeg befinner meg i en situasjon hvor mottoet "smil og spis, det tar ikke livet av deg" er gjeldende, fordi det ville være uhøflig av meg å ikke spise hva jeg ble servert.

Ja, for å vere høflig er ein heilt annan ting.

Jeg prøver av og til, fordi jeg er rimelig kresen. Så jada, som del av middag spiser jeg brokkoli og erter og mais, bare helst ikke så mye. Men i blandet mat spiser man der man får, prøver jeg vise ungene.

I taco tar jeg derimot ikke mais, så de vet at jeg ikke liker mais, men jeg spiser det i en gryterett eller wok.(Minimais i wokblandingen) Men altså. Det er mye mat ekg ikke spiser uansett. Høflig eller sunt, det hjelper ikke når jeg brekker meg. Så det står skalldyr allergi på mine påmeldinger til kurs. Jeg er ikke allergisk der jeg vet, men jeg spyr av reker.

Også spiser jeg ikke nøtter uansett hvor sunt det er da, men det er fordi jeg reelt er allergisk mot i alle fall hasselnøtt og peanøtt.

Jeg liker det meste, men selvfølgelig er det noe jeg liker bedre enn andre ting. Det er få ting jeg absolutt ikke liker, og det er ting jeg stort sett klarer å unngå. Sild, oliven, ansjos og blåskjell, feks.

Nei, det gjør jeg ikke, men jeg trenger ikke å elske alt jeg spiser.

Jeg er veldig glad i mat og synes at alt jeg spiser skal være godt. Heldigvis er det veldig få matvarer jeg ikke liker (ja, jeg ser på deg, banan!), og jeg er flink til å lage mat, så det går veldig fint å tilberede alt jeg synes jeg bør spise så det også smaker godt. Den eneste maten jeg spiser i kategorien «meh» eller «direkte vondt» er feilkjøp når jeg trenger å raske til meg et eller annet i en fei når jeg er kjempesulten og har dårlig tid. (Eller hvis jeg får det servert, da, men jeg synes de fleste jeg besøker serverer meg god mat, jeg!)

Bill.mrk. «Dedikert matvrak»

LilleT skrev:

Jeg er veldig opptatt av å spise sunt, men kan ikke komme på noe jeg spiser som jeg egentlig ikke liker. Samtidig er jeg nok typen som kunne ha funnet på å gjøre det, dersom noen hadde overbevist meg om at det var viktig for meg å få det i meg. Jeg tilfører daglig ingredienser i ulike matretter fordi de skal være sunne, ikke fordi de jeg synes at de smaksmessig gir retten noe ekstra, for eksempel linfrøolje og diverse krydder i salaten min og kruskakli i havregrøten.

Må tilføye at jeg ikke ville ha spist lungemos eller blodpudding som flere nevner som eksempler over her. Jeg nevnte det ikke fordi jeg ikke trodde man drev med sånt lengre? Jeg kan komme på noen flere ting jeg ikke kunne tenke meg å spise også, men kan ikke tenke meg at det er mat som noen vil finne på å servere meg eller at jeg selv ikke finner andre matvarer som kan erstatte dem næringsmessig.

Er lungemos og blodpudding spesielt sunt, siden dere nevner det? Husker jeg likte blodpølse da jeg var barn. Med smeltet smør og sukker (som jo ikke er sælig sunt ). Lungemos tror jeg aldri jeg har smakt.