Hvordan giftet du deg?

Hvordan giftet du deg?

Var det tradisjonelt? Hemmelig? Utradisjonelt?

Ble det "godtatt" blant slekt og venner?

Min søster skal nå gifte seg til sommeren (), og da hadde hun prata med mamma. Da kom det frem at mamma ENDA får kommentarer på hvordan JEG giftet meg for ca 2,5 år siden .

Da vi giftet oss hadde vi den nærmeste familien på middag på et hotell (ca 25 stk) - og så ba vi alle venner og resten av familie til kaffe og fest på "lokalet" etterpå . Da ble vi totalt ca 100 stk.

Dette gjorde vi fordi vi ikke hadde økonomi til middag til 100 stk. Men samtidig ville vi ha med alle på feiringa. Dette er ganske utradisjonelt i ei bygd da , og jeg skjønte fort at slekta mi ble ganske snurt.

Så nå kan mamma fortelle at hun har fått kommentarer og stikk om dette veldig mange ganger. Særlig i tiden rundt bryllupet, men også NÅ!

Og jeg blir så sur og sint. Og provosert.

Drit i slekta, herregud for noen drittfolk. Vi var ikke mer enn 35-36 gjester, og da var det bare vennene våre og nærmeste slekt.

Vi giftet oss i kirken, helt vanlig tradisjonelt bryllup. Kjempefint og koselig.
Alle var virkelig glade på våre vegne og hadde vel ventet på dette lenge hehe, vi hadde vært sammen i 6 år da vi ble gift i 2003.

Jeg ville ikke ha større bryllup, for vi verken var eller er rike. Jeg synes det er fullstendig latterlig at mange ruinerer seg pga. EN dag i livet sitt. Jeg har ikke ord.

Mamma sa til søs da, at nå måtte HUN be hele slekta iallefall, sånn at mamma slapp å gå igjennom det samme en gang til .

guniss skrev:

Mamma sa til søs da, at nå måtte HUN be hele slekta iallefall, sånn at mamma slapp å gå igjennom det samme en gang til .

Så hun skal ruinere seg pga. dem? Da kan de vel for faen betale for seg eller noe. Fatter ikke at folk ikke kan FORSTÅ at ikke alle driter penger!

Vi hadde surprise bryllup vi.

Forlovere visste om hva vi skulle, men ikke venner og annen familie.
Inviterte mamma og pappa til å bygge trapp opp til annen etg. Ba de ha med pentøy for vi skulle ut å spise sammen på kvelden og de skulle sove hos oss. Svigers ble invitert på lunch og svigerinnen min måtte vi desverre si det til på forhånd eller så hadde hun drarr på hundeutstilling, noe hun godt kunne gjort for min del

Da diverse foreldre og svigerforeldre ringte på døren sto jeg i brudekjolen.
Svigers ante at de var noe, men mamma og pappa ble kjempesjokkert. Pappa kjører veteranbil og hadde med en innover den dagen så han var fra seg av lykke da han kunne kjøre søstern og meg til tinghuset og mannen og meg til hotellet hvor vi spiste en bedre middag.
Kakene tok vi hjemme siden Propellen bare var 8 mnd. Kjekt å få lagt han i egen seng siden vi ikke hadde noen barnevakt....

Venner og resten av familie fikk vite det på kvelden og dagen etter.

Vi giftet oss i all hemmelighet med bare forlovere - et slags romantisk stunt. Familien (som ble informert personlig noen dager etterpå) kjenner oss godt, så vår særhet kom ikke som noen bombe. Det ble i aller høyeste grad godt mottatt.

Om denne tråden holder seg i live i 5-10 år til, håper jeg å kunne bidra.

Vi giftet oss tradisjonelt i kirken.

Til middag hadde vi 65 gjester, slekt og venner. Ingen kom utenom til kaffen.

Min kjære og jeg giftet oss i kirken på øya i Trøndelag hvor min mor var født, og hvor vi har overtatt barndomshjemmet hennes.

Vi hadde et fantastisk bryllup. Det striregnet fra kl 6 om morgenen, etter ei uke med fantastisk sommervær.
Det høljet og høljet. Kl. 10 gikk strømmen...
For å få vann der ute, må man ha strøm til å drive pumpa... det så tynt ut mht dusjen jeg skulle ta...
Takk og lov kom strømmen tilbake. Jeg fikk dusjet og kledd meg - og skulle gå til kirken i følge med min far.

I det vi gikk ut på trappa - jeg bodde da hos min fetter, som er nabo med kirken - sluttet det å regne og sola tittet fram.

Min far og jeg gikk til kirken - vi hadde en fantastisk vielse med en prest som snakket som han hadde kjent oss i årevis...
Vi hadde møtt ham første gang dagen i forveien. Han talte så personlig til oss at jeg hadde store problemer med ikke å tute...

Sola strålte fremdeles da vielsen var over. Vi ble fotografert på kirketrappa med forlovere og familie - og med brudepike og brudesvenner.
Deretter strålte sola velsignet mens vi gikk i prade - med trekkspiller foran og hele brudefølget bak - fra kirken og ned til brygga.
Sola holdt seg framme helt til vi hadde satt oss til bords - da sa det booom - og så høljet det resten av kvelden.

Festen holdt vi i et gammelt fiskemottak. Dette hadde vi skuret og pyntet etter alle kunstens regler. Vi brukte sagkrakker og lemmer til bord - hadde dekket med papirduker og pyntet med markblomster. Vi hadde papptallerkner, plastglass - men takk og lov ordentlig bestikk.

Det var bare nærmeste familie og venner til middag. Vi var ca 30 personer som spiste roastbeef med fløtegratinerte poteter og med friske jordbær til dessert.¨Kokken hadde stilt opp gratis, mot at vi betalte båtturen for ham - og venner av mine foreldre stilte som servitører.

Etter middag holdt vi åpent hus for alle på øya. Da strømmet det på med folk - noen hadde med instrumenter, noen hadde med kake - noen hadde med drikkevarer. Så var det musikk og bryggedans til lyse morgenen.

Fetteren min tente et gedigent bål til vår ære utpå natta - han måtte helle på flere liter olje for å få det til å brenne, for det var gjennomvått -
men det brant bra, det skal det ha.

Den fineste bryllupsgaven vi fikk var en bryllupsvals komponert spesielt til oss.

Vi giftet oss sommeren 1999 - og det går gjetord om bryllupet vårt ennå.

Herlig at mammaen din skal få kommentarer på dette da? Og enda herligere at søstera må gifte seg "vanlig" fordi mammaen ikke orker presset.

Nei, jeg mener man bør kunne gifte seg akkurat som det passer en selv og sin økonomi. Jeg har selv begynt å mase litt på sambo. Like før jeg drar han med til tinghuset for det er jo "greiest" å være gift liksom. Men han vil ha skikkelig bryllup, og da må vi spare først.

...men det må vel gå an å fri først?

Inagh skrev:

Min kjære og jeg giftet oss i kirken på øya i Trøndelag hvor min mor var født, og hvor vi har overtatt barndomshjemmet hennes.

Vi hadde et fantastisk bryllup. Det striregnet fra kl 6 om morgenen, etter ei uke med fantastisk sommervær.
Det høljet og høljet. Kl. 10 gikk strømmen...
For å få vann der ute, må man ha strøm til å drive pumpa... det så tynt ut mht dusjen jeg skulle ta...
Takk og lov kom strømmen tilbake. Jeg fikk dusjet og kledd meg - og skulle gå til kirken i følge med min far.

I det vi gikk ut på trappa - jeg bodde da hos min fetter, som er nabo med kirken - sluttet det å regne og sola tittet fram.

Min far og jeg gikk til kirken - vi hadde en fantastisk vielse med en prest som snakket som han hadde kjent oss i årevis...
Vi hadde møtt ham første gang dagen i forveien. Han talte så personlig til oss at jeg hadde store problemer med ikke å tute...

Sola strålte fremdeles da vielsen var over. Vi ble fotografert på kirketrappa med forlovere og familie - og med brudepike og brudesvenner. Deretter strålte sola velsignet mens vi gikk i prade - med trekkspiller foran og hele brudefølget bak - fra kirken og ned til brygga.
Sola holdt seg framme helt til vi hadde satt oss til bords - da sa det booom - og så høljet det resten av kvelden.

Festen holdt vi i et gammelt fiskemottak. Dette hadde vi skuret og pyntet etter alle kunstens regler. Vi brukte sagkrakker og lemmer til bord - hadde dekket med papirduker og pyntet med markblomster. Vi hadde papptallerkner, plastglass - men takk og lov ordentlig bestikk.

Det var bare nærmeste familie og venner til middag. Vi var ca 30 personer som spiste roastbeef med fløtegratinerte poteter og med friske jordbær til dessert.¨Kokken hadde stilt opp gratis, mot at vi betalte båtturen for ham - og venner av mine foreldre stilte som servitører.

Etter middag holdt vi åpent hus for alle på øya. Da strømmet det på med folk - noen hadde med instrumenter, noen hadde med kake - noen hadde med drikkevarer. Så var det musikk og bryggedans til lyse morgenen.

Fetteren min tente et gedigent bål til vår ære utpå natta - han måtte helle på flere liter olje for å få det til å brenne, for det var gjennomvått - men det brant bra, det skal det ha.

Den fineste bryllupsgaven vi fikk var en bryllupsvals komponert spesielt til oss.

Vi giftet oss sommeren 1999 - og det går gjetord om bryllupet vårt ennå.

tink skrev:

Herlig at mammaen din skal få kommentarer på dette da? Og enda herligere at søstera må gifte seg "vanlig" fordi mammaen ikke orker presset.

Nei, jeg mener man bør kunne gifte seg akkurat som det passer en selv og sin økonomi. Jeg har selv begynt å mase litt på sambo. Like før jeg drar han med til tinghuset for det er jo "greiest" å være gift liksom. Men han vil ha skikkelig bryllup, og da må vi spare først.

...men det må vel gå an å fri først?

Nå har de bra nok økonomi da. Og de hadde nok tenkt å be "alle". Men uansett skal det gjøres fordi det passer DEM. Ikke fordi det forventes av slekta .

guniss skrev:

Mamma sa til søs da, at nå måtte HUN be hele slekta iallefall, sånn at mamma slapp å gå igjennom det samme en gang til .

Håper søstreren din står i mot, og gifter seg som hun vil - og ikke slekta.

Karamell skrev:

Vi giftet oss tradisjonelt i kirken.

Til middag hadde vi 65 gjester, slekt og venner. Ingen kom utenom til kaffen.

Veldig likt oss.
Angrer på at vi inviterte mye slekt og mindre venner, angrer også på marengskjolen.
Angrer ikke på mannen, selv ikke etter 15 år.

Cascaye skrev:

Om denne tråden holder seg i live i 5-10 år til, håper jeg å kunne bidra.

Vi hadde bryllup i fjor, med humanistisk vigsel under åpen himmel med familie og venner tilstede. Etterpå hadde vi middag og fest, rimelig tradisjonelt med taler og det hele. Fantastisk dag.

Vi var ganske flinke til å velge billige løsninger, lokalet var forholdsvis billig (til å være Oslo), maten laget vi selv venner og kollegaer sto på kjøkkenet og serverte og var med på festen etterpå. Kjolen kjøpte jeg på finn.no, mannen min hadde antrekk fra før (kilt 🙂 ). Moren min lagde invitasjoner, program, menyer og bordkort, blomstene var enkle, kaker lagde venner.

Et par måneder etter bryllupet hadde vi fest med god mat for alle som hjalp til med bryllupet for å vise dem hvor stor pris vi satte på hjelpen. Uten dem hadde vi aldri hatt råd til å invitere alle (70 gjester), og det var en a de tingene vi hadde lyst til, gifte oss blandt venner og familie og ha en stor fest etterpå!

Liven skrev:

Håper søstreren din står i mot, og gifter seg som hun vil - og ikke slekta.


Veldig likt oss.
Angrer på at vi inviterte mye slekt og mindre venner, angrer også på marengskjolen.
Angrer ikke på mannen, selv ikke etter 15 år.

Eg angar ikkje 😉 På nåkke. Hadde ikke marengs (gift i 3 år bare) og vi har liten slekt. Inviterte alle vi ville, men ikke alle som kunne komme. :gnitne venninner fra annen by:

Vi giftet oss borgerlig en lørdag formiddag ved tingretten. Vi inviterte de nærmeste til å overvære vielsen, og til fest/middag. 24 stk tilsammen tror jeg, det var dermed en del som ble ekskludert. Det ga jeg en beng i, jeg følte det unaturlig å be folk vi ikke har noe særlig kontakt med til en slik dag. Jeg hadde vel ikke brukt kjole siden jeg gikk på barneskolen, både fordi jeg ikke likte det - og fordi det ikke er min stil. Overrasket alle med å komme i full brudestas. Mamma grein så snørr og tårer rant husker jeg. Det var en av de flotteste dagene i mitt liv, på tross av at jeg egentlig ikke var verken giftesyk eller pyntekåt. Jeg har ikke angret.

Vi giftet oss i ei lita kirke der mannen min kommer fra. Etterpå hadde vi koltbord og kaker for snaut seksti gjester på samfunnshuset.

Det eneste som muligens var litt utradisjonelt, var at det var alkoholfritt. Det har vi imidlertid ikke hørt et ord om i etterkant.

Vi hadde tradisjonellt kirkebryllup. 50 middagsgjester og 20 kaffigjester.(ganske vanlig hos oss). Mamma og pappa betalte gildet, og vi hadde vært samboere i ti år, eldstejenta var 9 år.Slekt og venner gledet seg på våre vegne.


__________________