Hvordan giftet du deg?

Vi giftet oss i tinghuset nyttårsaften 1999. Det var helt på sparket (bestemte oss på tirsdagen, giftet oss fredagen) og ingen i familien var invitert. Om kvelden hadde vi noen venner på middag hjemme (de som i utgangspunktet var invitert til nyttårsmiddag).
Familien ble ikke snurt, siden de visste at vi kom til å ha skikkelig bryllup senere. Vi hadde vært sammen siden -94, så det kom ikke som noen bombe at vi giftet oss.
Juni 2001 hadde vi "kirkebryllup" (brudevigsling av borgerlig inngått ekteskap) der vi hadde familien til middag og vanner + familie til kaffe, kaker og fest. 🙂

Vi giftet oss i kirken og hadde 130 gjester på lokalet etterpå, vi hadde ment å betale hele bryllupet selv. har stor familie (52 tanter og onkler tilsammen) Vi hadde ment å bare be den aller nærmeste familien og venner, ikke tanter og onkler. men min mor sa at de skulle betale middagen hvis vi ba med tanter og onkler også, så det ble til at vi gjorde det.

Vi giftet oss i Sjømannskirken i Barcelona.
Tror det var flere som forventet fest da vi kom hjem (og som fortsatt venter ), og det er sikkert flere som ble skuffet for at vi ikke hadde et tradisjonelt kirkebryllup.

Vi hadde åpen invitasjon til familie og venner (mot at de betalte reisen selv), og vi var 19 stk. Det viktigste for oss var at familie og forlovere ble med, resten tok vi som en bonus.;)

Vi hadde fest i en egen etg. på Barcelonas eldste restaurant, med tapas til forrett og nydelig lammelår til hovedrett.:sikle:

Og i og med at vi valgte å gifte oss på denne måten, fikk vi også råd til bryllupsreise.

Jeg håper å kunne delta her innen 3 år

En venninne av min mor ble forresten fornærmet fordi hun og mannen ikke ble bedt Nå var vi mye sammen da vi var mindre, men det føltes ikke naturlig å be mine foreldres venner! Datteren hennes var forloveren min, men likevel...

Karamell skrev:

En venninne av min mor ble forresten fornærmet fordi hun og mannen ikke ble bedt Nå var vi mye sammen da vi var mindre, men det føltes ikke naturlig å be mine foreldres venner! Datteren hennes var forloveren min, men likevel...

Ehm.. Hallo? Mye sammen når dere var mindre?
Det kvalifiserer ikke til å bli invitert, med mindre
en gjerne er nære venner.

Mamma ble bedt i datteren deres sitt bryllup, etterpå. Jeje.

Jeg er en av de heldige som har foreldre som ville betale for bryllupet vårt.
(mamma mente at så lenge hun hadde betalt de andre sitt skulle de betale vårt også) Men svigerforeldre måtte holde drikkevarene. (tradisjoner opprettholdes ja)
Her vi bor er det to kirker, en gammel en som er over 800 år og en ny en.
Vi hadde selve vielsen i den gamle. En kjempefin kirke, men dog litt liten.
Men i den settingen var den perfekt.
(presten holdt på å miste ringene mellom en sprekk mellom to planker )
Eldstegutten vår var da 2 år og var brudesvenn.
(han stod oppe ved altret og ventet sammen med faren når jeg kom da)

Etter fotograferingen (den betalte vi selv da) så var det til Grendehuset her vi bor. (der som 1. Orderudrettsaken var). Vi var vel ca 65 til middag, og så kom det noen venner til etterpå til kaffe og kaker.

Etter festen ble vi kjørt hjem, hvor noen hadde kost seg.
Plastfilm på doen, knekkebrød og riskorn både over og under laknet. Og litt annet som jeg har glemt.

Familien min hadde vel egentlig snakket om at v burde ha giftet oss før, siden vi hadde fått et barn. Men den delen bestemte vi selv gitt.

At slekt og venner skal komme til din mor og gnage om at de er frutne for deres måte å velge i gifte dere er utrolig guniss.
Det er da deres dag og opp til dere hvordan dere vil feire den.

Karamell skrev:

Mamma ble bedt i datteren deres sitt bryllup, etterpå. Jeje.

Det var sikkert bare for å poengtere at de var snurt

Vi giftet oss i den norske kirken i Fuengirola, Spania og hadde mesteparten av familien med. De fleste var fra Italia. 🙂 Og alle var enige og aksepterte måten vi gjorde det på. Jeg var så heldig at pappa betalte for alt da han veldig gjerne ville gjøre det. Han hadde gjort det for søstern min den gangen også så da skulle jeg også få det dekt.

Dersom din mor krever at de skal invitere "alle" så bør de betale.

Vi giftet oss i kirken der jeg er født og oppvokst, hadde festen på et hotell.
Familie og venner til middag, mer familie og venner til Kaffi og kaker.

Ole Brumm skrev:

Dersom din mor krever at de skal invitere "alle" så bør de betale.

Jeg skal gifte meg i år, og uansett hvor mye mine foreldre eller andre hadde betalt, så hadde de ikke fått bestemme hvem som ble invitert.

Det er vår dag, og vår gjesteliste. Om noen skulle bli sure, så fikk de heller bare bli det...

Vi dro til Stockholm og giftet oss. Ingen hemmelighet, men vi orket ikke å bruke penger på bryllup. Vi er ikke så glade i denne formen for fester noen av oss, så da ville vil ikke... Det kom forøvrig ikke som en bombe at vi gjorde det slik.

Det beste bryllupet jeg har vært i var faktisk kurvbryllup. Jeg hadde med meg en kg pærer og 1 grillet kylling- leverte dette to dager før, og var i et heidundranses selskap med kjempemange gode venner.

Brudeparet var nyetablerte og fattige, så jeg synes det var en veldig god idé - Og de ønsket seg ikke gaver, men de som ville kunne gi penger til en frivillig organisasjon de begge hadde vært aktive i.

Vi giftet oss hemmelig, på Tinghuset, ikke en gang forlovere visste datoen. Da hadde bare signert papirene, og vi lånte vitner på Tinghuset.

Antrekket var olabukse, pen skjorte på mannen, og topp med dressjakke til på meg. Hadde en knallrød rose i veska.

Etterpå spiste vi middag på vårt favorittsted, og jeg sølte meksikansk saus over hele toppen min (som var hvit, og aldri har blitt seg selv etterpå).

Vi er veldig, veldig fornøyd med måten vi løste det på.

Vi skulle hatt drømmebryllupet to år tidligere, men av diverse årsaker ble det avlyst (dødsfall og litt av hvert annet).

Etter å ha planlagt alt ned til minste detalj, for så å måtte avlyse alt igjen (og tape endel penger på depositum), så var det ikke noe alternativ å begynne planleggingen på nytt, det var vi ferdige med.

Om alle var fornøyd med løsningen vår?
Vel, det er oss i tilfelle revnende likegyldig om de ikke er fornøyd, vi er gift, og det var hovedpoenget vårt.

Har ikke feiret bryllup i etterkant heller, men da den førstefødte skulle ha navnfest, inviterte vi tanter og onkler av oss, i tillegg til nærmeste familie, som et lite plaster på såret. Så det ble en dyr navnfest, men alikevel billig i forhold til et bryllup.

guniss skrev:

Hvordan giftet du deg?

Var det tradisjonelt? Hemmelig? Utradisjonelt?

Ble det "godtatt" blant slekt og venner?

Vi giftet oss på ambassade og var helt alene der. Det var ikke hemmelig og ble feiret da vi kom hjem.

Hva mener du med godtatt? Alle syntes det var hyggelig at vi giftet oss, men jeg tror egentlig begge familiene kunne ønsket seg et mer tradisjonelt bryllup. De ville gjerne ha fått med seg vielsen.

Nenne skrev:

Vi giftet oss på ambassade og var helt alene der. Det var ikke hemmelig og ble feiret da vi kom hjem.

Hva mener du med godtatt? Alle syntes det var hyggelig at vi giftet oss, men jeg tror egentlig begge familiene kunne ønsket seg et mer tradisjonelt bryllup. De ville gjerne ha fått med seg vielsen.

Jeg føler ikke helt at vårt bryllupp ble "godtatt" av alle.. nettopp pga alt snakket før og etterpå .
Men vår nærmeste familie, og våre venner synes det var fine greier

Er det for tidlig å fornye løftene etter 2-3 år?

Jeg har jo slanket meg 30-40 kg ETTER jeg har giftet meg () - og har lyst på nye bilder .

Vi hadde formiddagsbryllup. Vielsen var i samme kirke som jeg konfirmerte meg, så tidlig som klokka 11.00. (Jeg møtte opp hos frisøren før klokka sju om morgenen...) Vi dro rett til fotografen og så var det lunsj på et av hotellene i byen i to-tiden. Vi hadde vel rundt 60 gjester. I seks - halv syv-tiden hadde "alle gått hjem" bortsett fra våre nærmeste venner som ble med hjem til oss. Rundt midnatt dro mannen min og jeg tilbake til hotellet, mens flere av vennene vår sov hos oss.

Det passet oss helt perfekt!

Vi giftet oss så tradisjonelt som det er mulig. Kirkebryllup, og en 80 gjester til både middag og kaffe. Overnattet i bryllupssuiten på et hotell og dro på bryllupsreise dagen etterpå. Foreldrene mine betale det meste av festen. Har ikke hørt noen klager på dette i ettertid.
Min bror giftet seg i sjømannskirken i Florida, og hadde selskap etter at de kom hjem . Har ikke hørt noen klager på det heller.

Hos oss ble det snurte folk/venngjengen til mannen som ikke likte å bli delt opp til middag og kaffe…altså par ble ikke delt opp, men vennegjengen. Vi måtte gjøre det sånn, middagsalen hadde kun plass til 50, så 30-40 ble invitert som kaffegjester. For min del helt greit, pengemessig og at de mer perifere familiemedlemmer og venner vi ikke hadde såå mye kontakt med kom til kaffe. Men det ble litt oppstandelse i vennegjengen til mannen, og et par "tok igjen" med å poengtere veldig året etter at ALLE skulle komme til middag der i gården…
Jeg har vært i mange bryllup der det har blitt delt opp sånn, og det kunne ikke falle meg inn å bli sur for å bli invitert til kaffe og fest.
Vi giftet oss tradisjonelt, gammel kirke, hvit cabrolet til lokalet, høytidlige lokaler, polonese etter middagen, hvit brudekjole som var veldig viktig for meg. Det eneste er vel brudevalsen som ikke var en vanlig vals. Foreldrene vår betalte nesten alt, vi prøvde å gjøre det så rimelig som mulig.
Man kan ikke gjøre alle til lags, for en del venner av meg ble dette veldig tradisjonelt, de er opptatt av å være litt sære og annerledes.
Jeg er ihvertfall fornøyd, og er av den oppfatning av at den dagen er det brudeparet som bestemmer og alle andre kan holde kjeft!