Jeg er en av de heldige som har foreldre som ville betale for bryllupet vårt.
(mamma mente at så lenge hun hadde betalt de andre sitt skulle de betale vårt også) Men svigerforeldre måtte holde drikkevarene. (tradisjoner opprettholdes ja)
Her vi bor er det to kirker, en gammel en som er over 800 år og en ny en.
Vi hadde selve vielsen i den gamle. En kjempefin kirke, men dog litt liten.
Men i den settingen var den perfekt.
(presten holdt på å miste ringene mellom en sprekk mellom to planker

)
Eldstegutten vår var da 2 år og var brudesvenn.
(han stod oppe ved altret og ventet sammen med faren når jeg kom da)
Etter fotograferingen (den betalte vi selv da) så var det til Grendehuset her vi bor. (der som 1. Orderudrettsaken var). Vi var vel ca 65 til middag, og så kom det noen venner til etterpå til kaffe og kaker.
Etter festen ble vi kjørt hjem, hvor noen hadde kost seg.
Plastfilm på doen, knekkebrød og riskorn både over og under laknet. Og litt annet som jeg har glemt.
Familien min hadde vel egentlig snakket om at v burde ha giftet oss før, siden vi hadde fått et barn. Men den delen bestemte vi selv gitt.
At slekt og venner skal komme til din mor og gnage om at de er frutne for deres måte å velge i gifte dere er utrolig guniss.
Det er da deres dag og opp til dere hvordan dere vil feire den.