"Faen" ikke stygt lenger?

Madam Mim skrev:

Jeg synes banning i store mengder er en uting, jeg sparer et par kraftuttrykk til de rette anledningene, men banner ellers veldig lite. Jeg reagerer instinktivt negativt på folk som må si jævlig, faen, helvetes og en rekke tabuord. :snobb:

Hva synes dere? Er jeg en gammel snerpete dame?

Jeg synes ikke du er det minste snerpete. Jeg reagerer veldig negativt på slik språkbruk og hadde jeg hørt noen bruke det i jobbsammenheng ville jeg ha hatt mindre respekt for dem som profesjonell part etterpå.

Det er bare den som har dårlig ordforråd som må banne lærte jeg hjemme.

Jeg er negativ til banning, kanskje fordi jeg forbinder mye banning med litt enkle sjeler med dårlig ordforråd. Det er en forferdelig uvane da banneord er en naturlig del av det daglige vokabularet synes jeg.

Det hender likevel at jeg roper noen gloser, men det er i situasjoner som at jeg greier å velte en hel flaske olje ut over kjøkkengulvet eller noe.

Jeg har forresten et par venninner som mener at de må banne for å kunne uttrykke seg ordentlig, men de mener samtidig at barna ikke lærer av dem, og at det bare er å si at "slike ord kan bare mamma si". 🙄

Jeg banner dessverre altfor mye - men jeg syns det er så stygt at jeg forsøker å venne meg av med det, og er blitt mye flinkere etter at jeg fikk barn.
Jeg har nemlig ikke lyst til at barna mine skal lære å banne av meg - det lærer de tidsnok av venner og bekjente...

Så - nå begrenser jeg banninga mi til når jeg er alene, evt. sammen med min kjære - uten barn til stede.

Jeg håper jeg slipper, om noen år, å si som min far: "Jeg skjønner faen ikke hvor du har lært å banne hen!"

Cunt er det eneste 4-stjerners banneordet i det engelske språket.

Jeg tror ikke det finnes et idealspråk vi alle må tilstrebe å etterligne, men snarere sosiale settinger hvor språket finner sin "korrekthet". Banning er kontekstavhengig for meg. Det blir en vurderingssak hvor, og eventuelt hvor mye, jeg kan tillate meg å åpne slusene. Noen ganger tråkker jeg i salaten noe dritforbannajævlig, men sånn er det bare.

Denne diskusjonen har visst lagt i underbevisstheten min, for i dag leste jeg en overskrift i avisen som: "Bannet 24 timer i døgnet." Det var nå en sløkket rekord å strebe etter, tenkte jeg, og leste en gang til. Det viste seg å være en annonnse for et parkeringshus: "Bemannet 24 timer i døgnet."

nolo skrev:

Denne diskusjonen har visst lagt i underbevisstheten min, for i dag leste jeg en overskrift i avisen som: "Bannet 24 timer i døgnet." Det var nå en sløkket rekord å strebe etter, tenkte jeg, og leste en gang til. Det viste seg å være en annonnse for et parkeringshus: "Bemannet 24 timer i døgnet."

men det kunne sikkert vært en feilstaving, for jeg tror de trenger en rødpenn/panda i Bergen.
På Flesland observerte jeg følgende på lightboards søndag:

"Stillingene vil bli bestatt av de beste" (rekrutteringsselskap)

"We believe in god communication" (teleselskap)

Madam Mim skrev:

"We believe in god communication" (teleselskap)

SIKKER på at det var et teleselskap og ikke Livets ord el.l.?

Madam Mim skrev:

"We believe in god communication" (teleselskap)

Jeg synes dette høres veldig relevant ut for denne tråden, jeg.

Madam Mim skrev:

"We believe in god communication" (teleselskap)

Veldig god reklame for kommunikasjon, ja.

Det kan godt være at "faen" og jævlig" ikke er så stygt lenger, men jeg har ikke lyst at mine bare skal gå rundt å si disse ordene.
Tror i grunnen ikke jeg banner så mye selv heller, og prøver iallefall å holde meg i skinnet når ungene er i nærheten. (selv om det av og til har kommet noen kommentarer fra baksete ang. språkbruken.)

Jeg synes at affektbanning er greit jeg. Blir faktisk mer irritert over de som roper "fy fela" eller "fy farao" eller noe annet totalt lamt og fisle-passiv-aggressivt. Hadde en gang en kjæreste som brant seg skikkelig og ropte "fa-a-a-derullan." Det ble slutt uka etter.

Madam Mim skrev:

Jeg synes banning i store mengder er en uting, jeg sparer et par kraftuttrykk til de rette anledningene, men banner ellers veldig lite. Jeg reagerer instinktivt negativt på folk som må si jævlig, faen, helvetes og en rekke tabuord. :snobb:

Hva synes dere? Er jeg en gammel snerpete dame?

Fra en snerpe til en annen:

esme skrev:

Jeg synes at affektbanning er greit jeg. Blir faktisk mer irritert over de som roper "fy fela" eller "fy farao" eller noe annet totalt lamt og fisle-passiv-aggressivt. Hadde en gang en kjæreste som brant seg skikkelig og ropte "fa-a-a-derullan." Det ble slutt uka etter.

Det var den beste oppsigelsesgrunnen jeg har hørt! "Du banner ikke nok!"

esme skrev:

Jeg synes at affektbanning er greit jeg. Blir faktisk mer irritert over de som roper "fy fela" eller "fy farao" eller noe annet totalt lamt og fisle-passiv-aggressivt. Hadde en gang en kjæreste som brant seg skikkelig og ropte "fa-a-a-derullan." Det ble slutt uka etter.

Ja, da tror jeg også at jeg hadde gått.

Madam Mim skrev:

Jeg bryr meg! Jeg synes fantasifull bannskap er morsomt, jeg synes banning er på sin plass i trafikken, ved lukeparkering, når man slår seg eller noe sjokkerende/fælt/sinnsvakt skjer. Men jeg ville ramlet av stolen om feks lederen for Lilles barnehage sa "fitte" om hun sølte litt kaffe når hun skulle skjenke opp på konferansetime, eller naboen min ropte "fittesatan" om postkassene var blitt glemt låst igjen for n'te gang. Jeg synes også det er drøyt at inforsjefen på jobben roper "Kom tilbake, din drittjente" til en av konsulentene sine, og hun snur seg og roper "Glem det, din helvetes pikk!" (Rart jeg er glad jeg skal slutte?)

Nå kom jeg på noe veldig flaut. Som sagt, bruker sjelden stygge ord. Det er hvis jeg er sjikkli, sjikkli sinna eller jeg akkurat har tømt kokende vann over hånden min eller noe. Og så var det den gangen ifjor hvor jeg løp for å rekke toget, og den dumme kontrolløren på toppen av rulletrappen absolutt skulle se kortet mitt. Jeg fant det ikke, og da jeg endelig fant det så måtte han granske det veldig før han lot meg "løpe" ned den tett befolkede rulletrappen (hvor folk sto i sikksakk istedet på høyre side. ). Jeg kom ned på perrongen akkurat idet dørene klappet igjen foran nesen på meg. Hva jeg ropte? Fitte. Det var veldig, veldig pinlig å stå igjen sammen med alle som hadde hørt meg. Det var det.

Myrsnipa skrev:

Jeg mente nordlendinger, som i folk fra nordland. Hra aldri hørt noen si hestkuk som et banneord utenom i revyer og i andre iråniske sammenhenger.

Det har jeg hørt mye, jeg bruker det selv - når det passer seg slik.

Jeg banner innimellom, men forsøker i det minste å ikke banne når det er barn til stede. Jeg sliter litt når jeg er på besøk hos svigermor, de er rimelig religiøse, og jeg kan fort finne på å si 'jesus' eller 'herregud' uten at det i mitt hode har vært banneord - men det er det jo, i det minste for dem. Sikkert mye værre enn om jeg hadde sagt noe genitalierelatert. 🙄

Apropos banning og regionale forskjeller: I avisa Nordlys har det gått en debatt de siste ukene om nordnorsk humor. Der har blant annet Oluf vært diskutert, eller egentlig Arthur Arntsen og hans kritikk av enkelte andre humorformer. Og i avisa i dag er Artsen intervjuet, overskrifta på intervjuet er 'Jeg er ingen surkuk'.

Når jeg tenker meg om, har jeg kalt en god del folk for kuker i det siste, men det er nok heller et hormonelt enn lingvistisk problem for meg.

Tinka skrev:

Jeg er en gammel og snerpete dame og liker ikke banning i det hele tatt.

Samme her, banner ikke uten at det er god grunn for å si det slik.