"Faen" ikke stygt lenger?

Jeg har problemer med å ta folk som banner i dagligtalen seriøst. Å si ting som "Den/det er så jævlig bra" f eks, høres helt idiotisk ut i mine ører.

Må ikke si "herregud", fordi det er blasfemisk. Må ikke kalle "fascist", det er for anti-establishment. Må ikke si "giiidameg", det er for fisefint, evt. bourgoise. Må ikke si "faen", da påkaller man Satan. Må ikke si "atte", "liksom" eller "sånn derre", fordi de er ikkeord (ifølge norsklæreren min). Herregud! Rens språket for alt som kan vekke forferdelse hos sånn derre faens fisefine språkfascister! Må ikke si "må ikke si"..

Madam Mim skrev:

Hva synes dere? Er jeg en gammel snerpete dame?

Nei. Det synes jeg ikke.

Vel, jeg banner så sjelden at når jeg først gjør det er det på grunn av noe ekstraordinært. Dvs at mine omgivelser vet å tråkke litt forsiktigere rundt min person etter et "helvete" eller "faen".

Jeg snakker nok veldig pent sånn generelt sett. Jeg bruker heller fargerike norske og engelske ord og uttrykk som ikke klassifiseres som bannskap når jeg skal ta litt i i dagligtalen.

Synes ikke du er snerpete. Folk som banner mye mangler ordforråd.

Mvh
Billa

Jeg reagerer veldig på banneord som inneholder "fitte". Jeg er ikke vant til å høre det, rett og slett. Og ville aldri, aldri, aldri brukt det selv. Jeg banner veldig kjedelig. Mannen banner på finsk og russisk, det er litt bedre. Men, jeg trykket egentlig på svar-knappen for å komme med et snusfornuftig lite sitat fra Ulvejenta: "Når man blir veldig sint, så behøver man ikke si faen. Man kan si noe annet som begynner på F! Man kan si....... farmor!"

Muligens litt urettferdig, ettersom hennes farmor aldri noensinne banner. Og fortvilt prøver å få sin mann til å ikke banne i barnas (nå: barnebarnas) nærvær. Hvilket betyr at det i perioder er mye "Fa....gernes i Vællers!" å høre fra den kanten.