Mangfold og likeverd?

Bør man ikke ha tatoveringer eller ha en rar hårsveis når man skal jobbe med barn? Kan man ha tatoveringer, men ingen som vises? Hvor går grensen? Bør alle som jobber med barn være innenfor et visst normalaspekt?

http://mobil.rb.no/lokale_nyheter/article6848905.ece

Merkelig. Det har vel vært diskutert her inne tidligere, men for meg så er det ikke problematisk før man har tatoveringer av f.eks høyreekstrem art.

Jeg mener denne saken har to sider: På den ene siden synes jeg ikke klesstil og tatoveringer sier noe om hvor flink man er med barn og hvor god SFO-assistent man er. På den andre siden synes jeg det er ubegripelig naivt å tro at utseende, klesstil og hvordan man fremstiller seg selv ikke er av betydning når man søker på en jobb.

Det er jo sant. Men assistent på SFO kan vel fint ha tatoveringer? Det er kanskje like rart å love folk jobb før man har truffet dem og da.

Ok, visste ikke at temaet hadde vært oppe til diskusjon før. Moderaterer, slett eller steng tråden om det er upassende.

Jeg synes selvfølgelig at det er naivt om man ikke tenker på jobbsøkersituasjonen når man tar mange og synlige tatoveringer, samtidig som jeg ikke synes det skal være en hindring for denne typen jobb. Virker heller ikke på meg som om hun ikke tenkte over det, men at hun heller trodde det ikke kom til å skje allikevel.

Che skrev:

Det er jo sant. Men assistent på SFO kan vel fint ha tatoveringer? Det er kanskje like rart å love folk jobb før man har truffet dem og da.

I denne saken burde selvsagt jenta fått jobben hun var blitt lovt. Det passer seg virkelig ikke å nekte noen jobb bare begrunnet i utseende når alle andre ting er på plass og man har en muntlig avtale.

I andre sammenhenger, der man er i en jobbsøkerprosess og stiller på intervju, ser jeg ikke bort fra at en slik fremtoning vil minske sjansene hennes til å bli valgt til en del type jobber og av en del typer arbeidsgivere.

Amylin: klart vi kan diskutere samme tema flere ganger, og særlig når vi diskuterer rundt en konkret nyhetssak. 🙂

Tja? Det er jo sånn i mange jobber at man må holde seg innenfor visse grenser når det gjelder klær og utseende. Tatoveringer er blitt vanlig, men tatoveringer i så stort omfang kombinert med hårstil og klær som kan gi assosiasjoner til miljøer man ikke ønsker at barna skal ha noe med å gjøre kan jeg i og for seg skjønne at man ikke ønsker på SFO. Hun ville ikke fått jobb i mange serviceyrker heller. Jeg tenker vel kanskje at det er synd, samtidig tenker jeg vel at hun kanskje må regne med å moderere seg litt hvis hun vil velge fritt hvor hun skal jobbe. Litt mer dekkende overdel og nøytral hårfrisyre kanskje.
Jeg tror ikke hun kan regne med at samfunnet har endret seg nok ennå. Men det kommer nok.

Men det er veldig rart at de først avviste henne når hun skulle skrive under kontrakten? Kjører de ikke intervjuer?

Rektor er antagelig bekymra for det budskapet han meiner å kunne lese ut av håret og tatoveringane - det er vel DETTE som er problemet hans? Eg skulle gjerne visst korleis han tolkar henne.

Spesiell klesstil, hårstil og tatoveringar blir antagelig her tolka som opprør - eit brudd med det konforme, og dradd heilt ut: satt i samanheng med bikers, kriminalitet, eit utsvevande liv etc etc. Ikkje at jenta ER sånn, men han meiner antagelig at ho normaliserer noko som er farlig og negativt. Eg kjenner igjen argumentasjonen frå mine foreldre på over 70.

Man trenger da ikke være 70 for å mene at klær, hårstil og hvordan man fremstiller seg selv ofte sier noe om hva man står for og hvem man assosierer seg med?

At jeg som 40-åring ikke nødvendigvis tolker signalene fra en 20-åring rett, er jo en helt annen sak. Men signalene er jo der, like fullt.

Katta skrev:

Men det er veldig rart at de først avviste henne når hun skulle skrive under kontrakten? Kjører de ikke intervjuer?

Ja, den reagerer jeg på også. Hun hadde fått jobb pr. telefon og ansatte ved skolen hadde sett henne. Hvordan er ansettelsesprosessen hvor man lover en person jobb før man har møtt personen? Kan umulig være vanlig praksis. Ikke for at jeg støtter at man ikke skal få jobb hvis man har tattoveringer, altså.

Katta skrev:

Men det er veldig rart at de først avviste henne når hun skulle skrive under kontrakten? Kjører de ikke intervjuer?

Da jeg jobbet som lærervikar ble jeg ansatt som via telefonen. "Hei, jeg lurte på om dere trenger lærervikar?" "JA, hvor gammel er du og hva driver du med?" "Jeg er 30 år og går på lærerskolen." "Supert, du begynner i morgen. Jeg ringer deg når vi får oppdrag." Vedkommende som ansatte meg, traff jeg aldri.

Teofelia skrev:

At jeg som 40-åring ikke nødvendigvis tolker signalene fra en 20-åring rett, er jo en helt annen sak. Men signalene er jo der, like fullt.

Men tolker du virkelig signalene til en 20 åring som ser ut som denne jenta som negative. Signaler du ikke ønsker at dine barn skal bl "utsatt" for i skolesamenheng?

Jeg synes en skole/SFO heller burde tenke på hvor fint det er med mangfold blant de ansatte, fordi det er fint for ungene å lære seg at det finnes mange slags typer personer som kan være bra og omsorgsfulle folk, enn på å være redd for å utsette ungene for en type utseende som de kanskje ikke allerede er vant til. Hverken klesstil, tatoveringer eller hårfrisyre burde telle negativt, like lite som hudfarge, kjønn eller dialekt.

Så med mindre hun har en fremferd (oppførsel, språkbruk) som ikke egner seg, så synes jeg dette er en håpløs argumentasjon.

Og selvsagt finnes det ledere som blir skeptisk til folk med mye tatoveringer og mer eller mindre outrert hår, og det finnes stillinger der slikt ikke egner seg helt, og det bør man være klar over før man foretar slike permanente endringer av utseendet. Men jeg synes for det første ikke en skole er et sted der slikt ikke passer seg, og for det andre er det jo håpløst å gi folk muntlig tilsagn om jobb og så si nei når de møter opp. Hvis man er så forstokket når det gjelder utseende på sine ansatte, så får man sørge for å møte dem selv før man kommer så langt som til jobbtilbud.

Jeg tenker at kvalifikasjoner bør gå foran utseende, ubetinget - alltid.

Skolen sender jo her ut signaler om at mennesker som har den type utseende ikke er verdige en jobb i skolesektoren og jeg er enig i at det er feil signal.

Jeg har selv tatoveringer, riktignok ikke i samme omfang som hun i artikkelen og jeg tenker ofte på synligheten av disse. I enkelte sammenhenger sminker jeg over spesielt den ene og sørger for klær som kan dekke over, men dette er kun når jeg opptrer i litt konservative miljøer. Samtidig, jobben jeg gjør er den samme som før jeg fikk tatoveringen, men for å unngå reaksjoner velger jeg å skjule den.

Lenam skrev:

Men tolker du virkelig signalene til en 20 åring som ser ut som denne jenta som negative. Signaler du ikke ønsker at dine barn skal bl "utsatt" for i skolesamenheng?

Jeg hadde gjerne ansatt henne (hvis hun ellers hadde vært kvalifisert, så klart) som assistent ved min SFO. Og jeg sa jo lenger oppe at jeg synes det er uhørt å trekke tilbake et muntlig tilbud med en slik begrunnelse.

Jeg hadde derimot ikke ansatt henne som assistent i min klesbutikk, servitør i min bedre restaurant eller som sekretær på mitt advokatkontor. (Eller kanskje jeg hadde gjort det likevel, men da måtte hun utmerket seg på en så positiv måte at det veide opp ulempen med fremtoningen hennes. Hun hadde ikke stilt likt med andre søkere i utgangspunktet.) Og som Skilpadda sa lenger oppe: det er noe man bør ha et bevisst forhold til før man gjør slikt med kroppen sin, at det kan virke begrensende på hvilke typer jobber (og arbeidsgivere) man kan regne med å få senere i livet.

Jeg er enig i at når man velger en slik stil og å tatovere seg på en måte som ikke kan dekkes til hvis ønskelig bør man være klar over at det automatisk utelukker en fra en rekke stillinger. Om dette inkluderer skolen, tja, nei, det synes jeg ikke. I denne saken, hvor hun hadde blitt lovet en jobb og så ble nektet den utelukkende basert på utseende synes jeg ikke de handlet riktig. Her hadde de en avtale som burde bli holdt.

Hvis vi ser bort fra akkurat denne saken så er det jo noe som heter trynefaktor. Personlig liker jeg ikke tatoveringer, og mitt første inntrykk av denne kvinnen, uten å vite annet enn hvordan hun ser ut, er ikke umiddelbart positivt. Hvis jeg skulle ansatt noen hvor hun var en av to med ellers helt like kvalifikasjoner skal man ikke se bort fra at tatoveringene hadde vært det som avgjorde at hun ikke fikk jobben. Så kan man være så uenig man vil, men hvilket inntrykk man får av en person, enten det nå er personlighet, kroppsspråk, tatoveringer eller stil er en del av pakken når man avgjør om man vil ha vedkommende ansatt hos seg.