Folks forhold til banning i dag

Jeg synes det er sørgelig å se hvordan banning blir mer og mer vanlig i språket til nordmenn. Skrur man på tv'en og ser på familieprogram som Norske Talenter kan man høre Jan Fredrik Karlsen si det ene banneordet etter det andre, uten at det blir sensurert. I går på Det store korslaget, sa Guri Solberg "Herregud" uten å rynke på nesen. Elg stoppet derimot seg selv i å si j.... Jeg har inntrykk av at vår generasjon, og de som er yngre, har et mer avslappet forhold til banning og har mindre begrensninger i bruken av det. Før brukte man i det minste å holde tv'en fri for det. Jeg har inntrykk av at TV2 er mer liberale enn NRK når det gjelder dette.

Dessverre virker det som om flere og flere ikke engang anser "Herre..." som et banneord og bruker det helt uten hemninger. Men det er jo et misbruk av Guds navn, så klart det er banning! Jeg går ikke rundt og bruker noens navn i tide eller utide, enten det er "Søren", "Mari", "Per" eller andre navn. Dere som synes det er greit å bruke dette ordet, synes det er greit at barna deres bruker det? Vi lærer opp våre barn til ikke å bruke noen banneord, og dette ordet er ikke akseptert i vår familie. Vår datter på 6,5 år, går stadig rundt og forteller både lærere og medelever på skolen at dett er stygt å si sånn. Jeg er utrolig stolt av henne for å tørre å stå opp for sine meninger!

Jeg har måtte be et par venner om å la være å banne foran barna våre, siden det har blitt så veldig mye av det. De respekterer heldigvis dette og prøver å la være. Vi er en kristen familie, og der er nok banning mindre vanlig enn i ikke-kristne familier. Men jeg synes uansett at banning vitner om dårlig ordforåd, og det er en uting enten man er kristen eller ikke. Alle ord og fraser som blir overbrukt synes jeg er en uting, enten det er banneord eller "lissom", "for å si det sånn", "bokstavelig talt", "ass" eller lignende.

Er det slik vi ønsker at språkutviklingen i Norge skal være? Er det ok at banning blir vanlig både i dagligtale og på tv? Ønsker vi at barna våre skal banne i annenhver setning?

Jeg synes også det blir mer og mer vanlig med banning, og tenker at dette har sammenheng med en generell synkende språklig bevissthet i befolkningen. Grensene for hva som passer å si hvor og når, er blitt mer utydelige- det "ække så nøye." Selv banner jeg bare når jeg må, *kremt* jeg ser på folk som banner mye som litt enkle (det stemmer forøvrig godt på J.F Karlsen. 🙄) og synes ofte at banning er et resultat av manglende ordforråd. Siden jeg har mange ord å ta av, og absolutt ikke er en enkel person (kan tolkes på mange måter...;)) banner jeg minst mulig. På den måten får banningen også mer kraft når jeg først gjør det! Når det gjelder barna, får de ikke lov til å banne, og jeg banner heller ikke foran dem.

Banning er verre å slutte med enn røyking. :erfart:

Her i huset har barna fått beskjed om at de kan banne når de har flyttet hjemmefra de også, men inntil da er det nei. Selvom mamma noen ganger gjør det. De får ta det som et kurs i at de kan klare ting bedre enn mamma.

Men mamma jobber mye med å ikke banne selv også da. Dog ikke alltid med hundre prosent godt resultat.

Jeg synes IKKE man kan forlange at barna ikke skal banne når man gjør det selv. Man skal gå foran som et godt eksempel, og klarer man ikke det kan man ikke forvente at barna skal være bedre. Det samme gjelder godterispising og brusdrikking, man kan ikke sitte å dytte i seg mens barna bare må se på.

Mange, forhåpentligvis de fleste, klarer å la være å røyke foran barna. Hvorfor er det da så vanskelig å ikke banne foran barna? Og selv om de klarer å la være å banne, så lærer man allikevel barna at det er ok å banne, de må bare vente til de er voksne, eller til foreldrene ikke hører det. Slik er man med på å skape et samfunn hvor banning er ok.

Tito skrev:

Vår datter på 6,5 år, går stadig rundt og forteller både lærere og medelever på skolen at dett er stygt å si sånn. Jeg er utrolig stolt av henne for å tørre å stå opp for sine meninger!

Hehe, jeg er helt enig at det er stygt å banne, men altså, du tenker at det er datteren din sine helt egne meninger og ikke at hun bare gjentar det dere foreldrene sier?

Yeah right.

Nå er det vel ikke akkurat helseskadelg å banne foran barna sine, men det er det å røyke, så den koblinga ser jeg ikke.
At det er unødvendig med slike "fyllord" i språket er en annen sak.

Esme skrev:

Hehe, jeg er helt enig at det er stygt å banne, men altså, du tenker at det er datteren din sine helt egne meninger og ikke at hun bare gjentar det dere foreldrene sier?

Yeah right.

Nei, hun har selvsagt lært det av oss, men slik er det jo med det meste barna gjør og sier. Og når hun velger å mene det samme som oss og står for det, synes jeg det er flott. Hun kunne også valgt å ikke høre på det, og heller bannet som så mange andre gjør.

Tito skrev:

Jeg synes IKKE man kan forlange at barna ikke skal banne når man gjør det selv. Man skal gå foran som et godt eksempel, og klarer man ikke det kan man ikke forvente at barna skal være bedre. Det samme gjelder godterispising og brusdrikking, man kan ikke sitte å dytte i seg mens barna bare må se på.

Mange, forhåpentligvis de fleste, klarer å la være å røyke foran barna. Hvorfor er det da så vanskelig å ikke banne foran barna? Og selv om de klarer å la være å banne, så lærer man allikevel barna at det er ok å banne, de må bare vente til de er voksne, eller til foreldrene ikke hører det. Slik er man med på å skape et samfunn hvor banning er ok.

Da er du hjertelig velkommen til å ikke engang forsøke å få ungene dine til å styre unna enhver uvane du selv ikke klarer å legge helt av deg, så gjør jeg det annerledes hjemme hos meg. 🙂

Selvsagt oppfordrer man barna til å velge gode løsninger. Og selvsagt overfører man ikke til barna alt som man ikke er helt i mål med selv hvis man kan unngå det.

Jeg banner selvsagt ikke med hensikt foran ungene mine - eller i det hele tatt. Men etter å ha snakket breialt med banning hele livet så hender det at det glipper gjennom et og annet f-ord. Det finnes verre ting å gjøre mot ungene sine, men det er altså ikke noen grunn til at ungene skal få utvikle den samme uvanen.

Jeg synes fint det går an å oppfordre ungene til å ikke røyke om man selv røyker også jeg. Og ser ikke helt parallellen til å spise godterier foran dem uten å gi dem - det er jo ikke sånn at ungene sitter med store øyne og ønsker å få banne de også om jeg glipper på en glose?

Synes banning er en uting og blir utrolig frustrert over elever som omtrent bare kan et eneste adjektiv - j....... Kan ofte (men ikke alltid) høre på språket hos foreldre hvor det kommer fra.

Jeg banner, en god del... Men, det skal da også nevnes at jeg banner betydelig mindre enn før. Tror jeg må skrive under på at det er vanskeligere å slutte å banne enn å slutte å røyke. 😀

Jeg registerer at mange anser banning som dårlig ordforåd, og det må jeg si at jeg mener er bare sludder og vås og tull og tøys (jeg kan ramse opp enda flere synonymer hvis det er behov for det ). Jeg tror de fryktelig mange nok har det som meg, det er en uvane man har lagt seg til, det er ord som har kommet inn i ordforådet og som har blitt en naturlig del av det. Forsøk å slutte å bruke et hvilket som helst annet ord du er vant til. La oss si, det ordet du er vant til å bruke for godteri.

Jeg har forresten samme regel som Smiljefjes. Dette er jo en mulighet til å lære ungene sine at det at andre gjør noe galt ikke gir grønt lys for å gjøre det samme gale.

Jeg synes ikke banning er noe fint, men det skjer at familiemedlemmer banner og da hører jeg gjerne senere at sønnen vår prøver å gjenta det han har hørt. Jeg gjør ikke noe stort nummer ut av det da jeg har bedre erfaring med å overse det. Hører jeg derimot barn som gjentar banneord flere ganger på rad så gjør jeg dem oppmerksom på at det er stygt å si.
Å si "Herregud" anser jeg ikke som banning da det ikke eksisterer noen Gud for meg.

smilefjes skrev:

Da er du hjertelig velkommen til å ikke engang forsøke å få ungene dine til å styre unna enhver uvane du selv ikke klarer å legge helt av deg, så gjør jeg det annerledes hjemme hos meg. 🙂

Selvsagt oppfordrer man barna til å velge gode løsninger. Og selvsagt overfører man ikke til barna alt som man ikke er helt i mål med selv hvis man kan unngå det.

Jeg banner selvsagt ikke med hensikt foran ungene mine - eller i det hele tatt. Men etter å ha snakket breialt med banning hele livet så hender det at det glipper gjennom et og annet f-ord. Det finnes verre ting å gjøre mot ungene sine, men det er altså ikke noen grunn til at ungene skal få utvikle den samme uvanen.

Jeg synes fint det går an å oppfordre ungene til å ikke røyke om man selv røyker også jeg. Og ser ikke helt parallellen til å spise godterier foran dem uten å gi dem - det er jo ikke sånn at ungene sitter med store øyne og ønsker å få banne de også om jeg glipper på en glose?

Selv om du prøver å la være å banne foran barna, så skrev du at du sa til barna dine at de kunne banne når de flyttet hjemmefra. Og da lærer du dem at det er ok å banne, så lenge de ikke bor hjemme (og det blir nok fort også, så lenge du ikke hører det).

Poenget mitt med røyking, er at det er en større prestasjon å la være å røyke foran barna og kanskje til og med slutte, enn å banne. Og jeg tror at hvis det glipper en glose fra deg, så sitter de ikke nødvendigvis med store øyne, men de hører det og kan fort finne på å bruke det selv.

Det er flott at du prøver å venne deg av med banning, men det hadde vært ennå bedre om du ikke sa at de ikke skulle banne noen gang, ikke nå og ikke som voksne.

Jeg anser ikke herregud som et banneord.

Vi banner nesten ikke her hjemme foran barna (det er ikke umulig at det glipper ut en liten "faen" om noen sparker tåa i dørkarmen), men ellers har jeg et rimelig avslappet forhold til banning.

Det jeg reagerer på av ordbruk, er nedsettende betegnelser på andre som "bitch", "hore" etc. Det er et MYE større problem for meg enn om noen skulle glippe til å "misbruke Guds ord" (noe jeg tror han tar helt med ro).

Vi har alle våre fanesaker, og for deg er banning én av dem. Jeg ser likevel for meg at din lille håpefulle kan irritere vettet av omgivelsene om hun stadig går rundt og irettesetter.

Om jeg vil at mine håpefulle skal går rundt og spre moral, ville jeg nok blitt veldig stolt om de grep inn i mobbesituasjoner og på en aktiv måte inkluderte medelever som var utenfor og sånn.

Men jeg kommer aldri til å fortelle dem at de bør irettesette andre - enten det gjelder det ene eller det andre. (Jeg anser irettesettelser av andre i stor stil som et tegn på litt korte sosiale antenner.)

Å gå foran som et godt eksempel holder i massevis.

Libra skrev:

Jeg registerer at mange anser banning som dårlig ordforåd, og det må jeg si at jeg mener er bare sludder og vås og tull og tøys (jeg kan ramse opp enda flere synonymer hvis det er behov for det ). Jeg tror de fryktelig mange nok har det som meg, det er en uvane man har lagt seg til, det er ord som har kommet inn i ordforådet og som har blitt en naturlig del av det. Forsøk å slutte å bruke et hvilket som helst annet ord du er vant til. La oss si, det ordet du er vant til å bruke for godteri.

Jeg har forresten samme regel som Smiljefjes. Dette er jo en mulighet til å lære ungene sine at det at andre gjør noe galt ikke gir grønt lys for å gjøre det samme gale.

Jeg er ikke enig med deg. Mye av banning brukt i vanlig tale, vitner om dårlig ordforåd. De blir ofte brukt i stedet for adverb for å for eksempel forsterke noe man vil si. Man kan si "utrolig godt godteri", "veldig godt godteri" eller "kjempe godt godteri". Men hvis man alltid sier "j.... godt godteri" så har man dårlig ordforåd. Selv om man kan mange ord, betyr det ikke at man har godt ordforåd. Bruker man hele tiden et eller to ord i stedet for mange andre ord man kan bruke, bruker man ikke ordforådet sitt bra.

Og selvsagt kan man lære barna at man ikke får grønt lys for enhver ting selv om vi gjør det. Men når man lærer at det er ok, så lenge man venter til man flytter hjemmefra, synes jeg det ikke er så bra.

oslo78 skrev:

Synes banning er en uting og blir utrolig frustrert over elever som omtrent bare kan et eneste adjektiv - j....... Kan ofte (men ikke alltid) høre på språket hos foreldre hvor det kommer fra.

Det tror jeg er en sannhet med store modifikasjoner.
Jeg jobber med ungdommer, og det utvkler seg raskt en sjargong i ungdomsgruppene som alle adopterer - uavhengig språkbruk i heimen.

Jeg kan ikke si dette engasjerer meg særlig. Jeg banner selv i situasjoner hvor jeg feks slår meg. Det er nyttige kraftuttrykk som gjør at man får ut litt aggresjon. Helt harmløst, spør du meg.

Jeg synes ikke banning er så stygt heller, jeg da Og synes ikke det vitner om dårlig ordforråd. Som sagt, noen ganger er banning nødvendig og sunt for å få ut litt frustrasjon.

Og anti-religiøs som jeg er, synes jeg religion er mye verre enn litt banning

Zoë skrev:

Det tror jeg er en sannhet med store modifikasjoner.
Jeg jobber med ungdommer, og det utvkler seg raskt en sjargong i ungdomsgruppene som alle adopterer - uavhengig språkbruk i heimen.

Det tror jeg på. Men på barneskolen er det ikke helt sånn. Der er det noen få som banner - og ofte høres det på foreldrene. Men så smitter det selvsagt slik at når de blir eldre er det langt flere i "banne-kategorien".

Tito skrev:

Dessverre virker det som om flere og flere ikke engang anser "Herre..." som et banneord og bruker det helt uten hemninger. Men det er jo et misbruk av Guds navn, så klart det er banning!

Vel, for å mene at det er misbruk av guds navn bør man nødvendigvis være kristen.

Tito skrev:

Nei, hun har selvsagt lært det av oss, men slik er det jo med det meste barna gjør og sier. Og når hun velger å mene det samme som oss og står for det, synes jeg det er flott. Hun kunne også valgt å ikke høre på det, og heller bannet som så mange andre gjør.

Åja, så hvis hennes meninger stemmer overes med dine, så er de egne, men hvis de ikke er det så følger man strømmen? Logisk.

Jeg syns ikke jeg hører så veldig mye banning egentlig jeg, og jeg syns det er mange verre ting å si en "herregud" og et lite "jævlig" i ny og ne. Og at det vitner om dårlig ordforåd? Neppe. Det er like dårlig ordforråd om man alltid sier "utrolig godt godteri" eller "jævlig godt godteri", det er ikke selve banneordet som gjør det.

Ellers er jeg enig med Zoë, og jeg tror jeg hadde prøvd å plukke irettesettingen av min seksåring, hvis han gikk rundt og kommenterte hvordan andre snakket.

Zoë skrev:

Det jeg reagerer på av ordbruk, er nedsettende betegnelser på andre som "bitch", "hore" etc.

Ja, det er stygt i mine ører

smilefjes skrev:

Jeg synes fint det går an å oppfordre ungene til å ikke røyke om man selv røyker også jeg.

Det går selvsagt an. 🙂 Det er dog ikke spesielt sannsynlig at du lykkes. Det er mye mer sannsynlig at barn av røykende foreldre begynner å røyke, enn barn av ikke-røykere. Også justert for andre faktorer. Barn gjør som vi gjør, ikke som vi sier. Pokker.