Om han ønsker abort, men hun vil beholde

Hva syns dere gjelder da? Har kvinnen fortsatt rett til å ta avgjørelsen alene?

Ja! Ingen skal kunne tvinge noen til å ta abort!

Selvsagt er det hennes avgjørelse om hun skal beholde barnet eller ta abort. Hvordan skulle man ellers gjøre det? Pålegge noen tvangsabort?

Det er forsatt en diskusjonssak, der kvinnen har det avgjørende ordet.
Jeg vil tro at om man er i et stødig forhold så vil man da snakke sammen uansett.

Jeg har tenkt en del på dette.

For; ingen er jo i tvil om at hvis kvinnen ønsker abort, så skal hun få ta abort. Mannen har jo ingenting han skulle sagt da.

Så da tenker jeg, at om kvinner har skaffet eneråderett der, så burde hun også alene være ansvarlig om bare hun ønsker å beholde? Hvorfor er det da rett at mannen skal bidra økonomisk osv? Skal damer bestemme ALT der? Det skurrer liksom litt det også.

Til syvende og siste så er det vel kvinnen som må ha det siste ordet. Hennes kropp og dermed hennes valg. Jeg forstår at mannen gjerne vil ha noe han skulle ha sagt og i et parforhold vil man jo vanligvis snakke sammen og bli enig. Blir man ikke det kan man ikke tvinge en kvinne til å få utført ingrepet.

Syns personlig det blir fullstendig galt å forlange at noen skal ta abort, selv om det kan se ut som det beste alternativet der og da.

Og jeg snakker litt av erfaring her.

Og jeg syns forøvrig det er helt greit at mannen skal bidra økonomisk for å ta vare på barnet. Litt ansvar for sine handlinger må man ta.

Niobe skrev:

Jeg har tenkt en del på dette.

For; ingen er jo i tvil om at hvis kvinnen ønsker abort, så skal hun få ta abort. Mannen har jo ingenting han skulle sagt da.

Så da tenker jeg, at om kvinner har skaffet eneråderett der, så burde hun også alene være ansvarlig om bare hun ønsker å beholde? Hvorfor er det da rett at mannen skal bidra økonomisk osv? Skal damer bestemme ALT der? Det skurrer liksom litt det også.

Fordi både mann og kvinne må ta ansvar for egne handlinger på et tidligere tidspunkt enn når konsekvensen står å banker på døra. Vil man ikke ha barn så vet man hva man må gjøre for å unngå det.

Niobe skrev:

Hvorfor er det da rett at mannen skal bidra økonomisk osv? Skal damer bestemme ALT der? Det skurrer liksom litt det også.

Fordi han ikke bidrar økonomisk til en dame han er sur på, men til et barn han er far til. Selv om han ikke valgte det. Akkurat som han får rettigheter i forhold til samvær med barnet (selv om det i loven heter at det er barnet som har rett til samvær med far) han er far til. Fordi samfunnet har bestemt at biologisk slektskap betyr noe.

Skal man fjerne den økonomiske biten, må man fjerne resten som er knyttet til biologi også. Si at biologien ikke har noe å si, i alt fra samværs- til barnevernssaker. Ellers kan jo enhver dust spekulere i å si at han ikke har lyst på barn når dama er gravid og tydelig på at hun vil beholde, og dermed kvitte seg med en økonomisk forpliktelse over atten år og likevel ha alle rettigheter farskap medfører.

(...og fjerner man biologien sitter man vel igjen med at staten må vurdere hvem som er best egnet til å oppdra et barn i det det fødes. Baluba).

Selvsagt kan man ikke kan pålegge noen tvangsabort, men det er jo nyanser i ting.

Man disktuerer sammen, veier fordeler og ulemper og i mine øyner så syns jeg at mannen har en hel del å si i denne saken. Han kan selvsagt ikke tvinge noen til å ta abort, men er man fornuftige mennesker så gjetter jeg at man diskutere saken og at hans ord veier mye også (uten at han kan tvinge henne, selvsagt). Jeg syns fortsatt at noen bare disktuerer dette så svart/hvitt, men det er kanskje jeg som leser det med feil briller på. 😉

Jeg har en mann som ikke ville/vil ha fler barn, men ganske mange rundt meg (som ikke kjenner mannen min) syns at han burde ha gitt meg det, at han kunne ha "ofret seg" for meg. Jeg følte at jeg ikke kunne tvinge ham til det, det var helt uaktuelt for meg. Han var klar på dette fra dag 1 i vårt forhold. 1 barn ikke fler (han har to voksne fra før). Og jeg kjøpte det.

Jeg blir bare litt oppgitt over at det er mange som mener at kvinnen bestemmer alt, jeg syns at man skal veie ulemper og fordeler og tanker om dette sammen. Selvsagt kan ingen påtvinge noen en graviditet eller abort, men jeg mener fortsatt at man er to om saken og at kvinnen bør ta hensyn til mannens ønsker også. Men som sagt, jeg har kanskje på meg feil briller.

Jada, jada, jeg vet jo alt det der. Men som dame synes jeg nesten jeg har for mye "makt" alene der. Det føles rart å "gi" mannen min medbestemmelsesrett, når det er like mye hans barn som mine.

Libra skrev:

Vil man ikke ha barn så vet man hva man må gjøre for å unngå det.

Akkurat dette mener jeg også. En mann som absolutt ikke vil ha barn får bruke kondom eller helst la være å ha sex. Jeg har i grunnen null sympati for menn som blir "lurt" av kvinner, annet enn i langvarige forhold. Blir helt sjokkert av og til når jeg hører menn syte om dette etter å ha hatt seg med en kvinne de knapt kjenner.

Dersom en mann besvangrer en kvinne så har han tatt et valg. Det neste valget er hennes. Sånn er det faktisk ikke mulig å ikke ha det. Jepp - det likestiller ikke kjønnene. Og nei, det går ikke å likestille kjønnene i dette heller.

Men i ditt tilfelle, Pelen, så er det stor skilnad på å bevisst bli gravid når de har hatt ein avtale heile vegen, og det å stå i ein uventa situasjon. Det er stor skilnad på å unngå å bli gravid og det å kjenne seg tvinga til å måtte ta abort om prevensjonen ikkje virka.

Eg kunne fint ha vore saman med ein mann som ikkje ville planlegge fleire born, og respektert det. Ein som hadde tvinga meg til abort om eg brått og uplanlagt vart gravid derimot ...

Hadde det vært slik hos oss at mannen absolutt ikke ville ha flere barn, hadde jeg i hvert fall gjort det klinkende klart for ham at om jeg skulle bli gravid ved "et uhell" er abort uaktuelt. Så fikk han ta de forholdsregler han følte var nødvendig.

Jeg syns man snakker sammen, og til syvende og sist er det kvinnens avgjørelse.

smilefjes skrev:

Dersom en mann besvangrer en kvinne så har han tatt et valg. Det neste valget er hennes. Sånn er det faktisk ikke mulig å ikke ha det. Jepp - det likestiller ikke kjønnene. Og nei, det går ikke å likestille kjønnene i dette heller.

Jeg er faktisk helt enig i dette. Man kan ikke likestille kjønnene der. Men samtidig må man nesten akseptere at denne faren da ikke vil være far når barnet kommer (akseptere, ikke nødvendigvis forstå....). Man kan ikke tvinge noen til abort, men man kan heller ikke tvinge noen til å være far annet enn i biologisk forstand.

Pelen - selvsagt snakker man sammen. Man planlegger familie eller ikke sammen og samarbeider så godt man kan om dette som om alt mulig annet. Svaret mitt er etter at alle diskusjoner er ferdige osv osv osv - da er det til syvende og sist kvinnen som bestemmer over kroppen sin og dermed om barnet skal bæres frem eller ei.

Dersom mannen har svært sterk overbevisning om at han ikke ønsker barn så kan han faktisk sterilisere seg.

Dette betyr IKKE at jeg synes det er en eneste millimeter greit å lure en mann, sånn for ordens skyld.

Milfrid skrev:

Jeg er faktisk helt enig i dette. Man kan ikke likestille kjønnene der. Men samtidig må man nesten akseptere at denne faren da ikke vil være far når barnet kommer (akseptere, ikke nødvendigvis forstå....). Man kan ikke tvinge noen til abort, men man kan heller ikke tvinge noen til å være far annet enn i biologisk forstand.

Ikke annet enn ved bidrag. Det må han betale uansett. Det er ikke barnets feil, og det å være født av en forelder utløser faktisk noen rettigheter for barn.

Jeg har hørt/kjenner til noen historier om one night stand og svært kortvarige forhold som resulterer i graviditet, der det er ganske opplagt at mannen er "lurt". Jeg har en god del forståelse for at enkelte kun velger å ta økonomisk ansvar i slike situasjoner.