Om han ønsker abort, men hun vil beholde

Lykken skrev:

Jeg har hørt/kjenner til noen historier om one night stand og svært kortvarige forhold som resulterer i graviditet, der det er ganske opplagt at mannen er "lurt". Jeg har en god del forståelse for at enkelte kun velger å ta økonomisk ansvar i slike situasjoner.

Vet du, da er faktisk mannens ansvar for å bruke kondom eller holde seg i en slik situasjon, Han må da for søren greie å ta ansvar for seg selv og sitt eget liv? Han kan ikke stole på at en person han ikke kjenner snakker sant (om han i det hele tatt spør).

Alfa skrev:

Men i ditt tilfelle, Pelen, så er det stor skilnad på å bevisst bli gravid når de har hatt ein avtale heile vegen, og det å stå i ein uventa situasjon. Det er stor skilnad på å unngå å bli gravid og det å kjenne seg tvinga til å måtte ta abort om prevensjonen ikkje virka.

Eg kunne fint ha vore saman med ein mann som ikkje ville planlegge fleire born, og respektert det. Ein som hadde tvinga meg til abort om eg brått og uplanlagt vart gravid derimot ...

Nei, klart det ikke går å sammenligne, men jeg tror kanskje at det påvirker meg i denne situasjonen. Om vi skulle ha blitt uplanlagte gravide så skulle selvsagt mannen min ha tatt sitt ansvar og gjort det beste av situasjonen med et barn til i familien.

smilefjes skrev:

Pelen - selvsagt snakker man sammen. Man planlegger familie eller ikke sammen og samarbeider så godt man kan om dette som om alt mulig annet. Svaret mitt er etter at alle diskusjoner er ferdige osv osv osv - da er det til syvende og sist kvinnen som bestemmer over kroppen sin og dermed om barnet skal bæres frem eller ei.

Dersom mannen har svært sterk overbevisning om at han ikke ønsker barn så kan han faktisk sterilisere seg.

Dette betyr IKKE at jeg synes det er en eneste millimeter greit å lure en mann, sånn for ordens skyld.

Da er vi kanskje enige. Det blir bare så bastant med at kvinnen bestemmer, basta. Slik er ikke verden for meg, men til slutt så ender jo saken der uansett, når man har hatt diskusjonen og lyttet på hva den andre har å si.

Det kan ikke være enkelt å være mann. Kondomer kan sprekke ( :btdt: men brukte annen prevensjon i tillegg) og de kan bli lurt om at prevensjon brukes.

Men om kondomet sprekker så vet han i det minste at han ikke ble lurt. Da er det et uhell som i det minste traff begge to. Og det er jo fremdeles kvinnen som må bestemme til syvende og sist - men da vet han i det minste at han ikke ble utsatt for en svindel.

En jeg kjenner har forøvrig motsatt vinkling. Kona sa "nå er jeg lei bivirkninger - fra nå er prevensjon ditt ansvar. " og det nydelige resultatet er på alder med eldste min.

Alfa skrev:

Eg kunne fint ha vore saman med ein mann som ikkje ville planlegge fleire born, og respektert det. Ein som hadde tvinga meg til abort om eg brått og uplanlagt vart gravid derimot ...

Så enkelt kan det sies. Jeg synes for øvrig det er ganske kjipt når mannen vil beholde, men kvinnen ikke vil. Jeg har full forståelse for at det må være en grusom opplevelse for mannen, og det er trist at menn ikke har noen rettigheter på det området. Men på samme måte som man ikke kan tvinge noen til abort, kan man heller ikke tvinge noen til å beholde barnet, og til slutt må det rett og slett være kvinnens valg.

Divine skrev:

Så enkelt kan det sies. Jeg synes for øvrig det er ganske kjipt når mannen vil beholde, men kvinnen ikke vil. Jeg har full forståelse for at det må være en grusom opplevelse for mannen, og det er trist at menn ikke har noen rettigheter på det området. Men på samme måte som man ikke kan tvinge noen til abort, kan man heller ikke tvinge noen til å beholde barnet, og til slutt må det rett og slett være kvinnens valg.

I anti-abort tråder er det alltid noen som mener at man faktisk bør kunne tvinge kvinner til å beholde sitt barn, mot deres vilje.

glitterchick skrev:

Vet du, da er faktisk mannens ansvar for å bruke kondom eller holde seg i en slik situasjon, Han må da for søren greie å ta ansvar for seg selv og sitt eget liv? Han kan ikke stole på at en person han ikke kjenner snakker sant (om han i det hele tatt spør).

Jeg synes ikke det er så svart-hvitt.

Olympia skrev:

I anti-abort tråder er det alltid noen som mener at man faktisk bør kunne tvinge kvinner til å beholde sitt barn, mot deres vilje.

Jo, men da snakker man vel om at kvinner skal bære frem barn uansett årsak. Det kan jo være noen som er pro-abort, men som likevel mener at så lenge den ene partneren vil beholde, så skal vedkommende ha retten på sin side.

Lykken skrev:

Jeg synes ikke det er så svart-hvitt.

Jo, hvis det er snakk om one-night-stands elter svært korte forhold så er det faktisk så enkelt. Er det snakk om lange forhold bygget på tillit, hvor dama med vilje saboterer så er det noe annet. Vi forventer jo at damer tar ansvar for å ikke bli gravide om de ikke vil, så da kan vi forvente det samme av menn. Når ulykker skjer, så må begge ta ansvar.

Olympia skrev:

I anti-abort tråder er det alltid noen som mener at man faktisk bør kunne tvinge kvinner til å beholde sitt barn, mot deres vilje.

Dette minnet meg om en politisk debatt jeg var på for mange herrens år siden. En RV politiker mente at en kvinne som ble voldtatt med graviditet som resultat, ikke skulle få ta abort (om hun ønsket) fordi dette ville føre til en alt for stor belastning på henne.

Lykken skrev:

Jeg synes ikke det er så svart-hvitt.

Hehe. Du synes ikke det er så svart-hvitt at om en mann ikke vil bli far så må han sørge for prevensjon? Det er klart at det er akkurat en av de få tingene i livet som er helt kategorisk. Som kvinne, så trenger man ikke prevensjon fordi man kan ta abort i etterkant. Men for menn så er det faktisk akkurat så svart-hvitt. At det er lett å "glemme" seg fordi man hadde "skikkelig lyst" og "hun virket lur" betyr jo bare at noen menn er dumme. Det er fortsatt sånn at om man ikke under noen omstendigheter vil bli far , så sørger man for det selv.

Jeg kan godt tenke meg at det i ettertid er kvinnen som har lurt han når det som i realiteten har skjedd er at han antok at prevensjon var hennes ansvar eller det var svikt i hennes prevensjon. Hvem kjenner ikke en trionetta-baby for eksempel. For en ikke-steril mann medfører sex en risiko for å bli far som kan reduseres, men ikke fjernes helt ved prevensjon.

Jo, man kan sikkert synes menn er dumme som stoler på en dame, eller som bruker kondom som sprekker, men føler seg litt sikker alikevel fordi damen har jo sagt hun går på p-piller.
Jeg kan alikevel forstå at det er vanskelig følelsemessig, selv om mannen prøver å stille opp, å knytte seg til et barn/baby du ikke kjenner/liker/elsker/er glad i moren til, som du aldri har eller kommer til å bo sammen og der også damen ikke er spesielt interessert i å avtale fast samvær for far alene med barnet fordi babyen er så bitteliten og det er annen mann inne i bildet.
En ting er realiteten der man skal og bør stille opp, annerledes er virkeligheten der det er utallige varianter av hvordan dette barnet har blitt til og hvordan ting er etterpå. Så min forståelse er der for at det ikke er helt svart/hvitt i hodet til mannen, og for den sak skyld kvinnen.
Så har man også tilfelle, som med min mann i forrige faste forhold, der damen kjenner veldig på tiden som går, har fryktelig lyst på barn uten at mannen har lyst, og går til det skritt å slutte på p-piller bak ryggen hans. Godt det ikke ble noe (for min og hans del).

Ja, i forhold har jeg hørt om flere tilfeller hvor mannen sånn sett er blitt lurt, og det har jeg ikke mye respekt for. Og jeg er sikker på at det finnes kvinner som lurer menn på byen også når den biologiske klokken tikker og man har sett seg ut et egnet farsemne. Men det finnes også prevensjonssvikt. Og glemte piller. Menn bør vel egentlig ikke stole blint på en kvinnes angivelige p-pillebruk.

Katta skrev:

Menn bør vel egentlig ikke stole blint på en kvinnes angivelige p-pillebruk.

Nei, det bør de ikke. Jeg tror ikke særlig mange jenter hadde stolt på en mann som sa "Slapp av, jeg går på p-piller", om det hadde vært vanligst. Menn må også ta ansvar for eget liv.

smilefjes skrev:

Ikke annet enn ved bidrag. Det må han betale uansett. Det er ikke barnets feil, og det å være født av en forelder utløser faktisk noen rettigheter for barn.

Bidrag er en selvfølge, og det er jo også lovpålagt. Jeg er enig i at barnet bør ha noen rettigheter, og det jeg sier at man må akseptere at faren ikke vil ha kontakt med barnet betyr ikke at jeg synes det er verken forståelig eller noe annet enn noe man må akseptere. Har en venninne med en far til ungen som ikke ville ha kontakt utover bidrag. Og jeg begriper det ikke, og synes mannen er en stor dust. Når man har sex risikerer man at det blir barn av det, det finnes ikke et eneste prevensjonsmiddel som er 100% sikkert. Og jeg begriper virkelig ikke at man kan ha et barn som man nekter å se. Jeg kan akseptere at det er sånn, men der stopper det.

Jeg skjønner virkelig ikke at man kan ønske å ikke ha kontakt med sitt barn, det går over min fatteevne.

Og så tror jeg at jeg har kommet frem til at jeg syns at mannen har 49 % å si om saken og kvinnen har 51 %. For meg er det å få barn så mye mer enn graviditet, fødsel og barsel. Men jeg har hatt veldig enkle varianter av alle tre og jeg skjønner selvsagt at det må være grusomt å gå mot en graviditet eller fødsel som var steintøff sist gang. Det må i tilfelle veie opp mye. Men for meg, personlig, er ikke den tiden det viktige med tanke på et barn til eller ikke (mer enn at jeg nå absolutt burde tenke på min egen alder). Det å få et barn til som man skal følge opp i alle år osv er mye større og viktigere i beregningen på et barn til eller ikke og der føler jeg at mannen og jeg har like mye å si i fra om. Men så en overveielse til kvinnens beslutning på grunn av graviditet, fødsel og barsel, så dermed min personlige fordeling på 49/51 til min fordel.

Jeg tror det er en forskjell på menn og kvinner. De fleste menn kan ikke tenke seg å ikke ha kontakt med barna sine - men det er en viss prosentandel som ikke syns det er nødvendig å kjenne sitt eget avkom.

Jeg vil tro denne prosentandelen er veldig mye lavere på grensen mot null for kvinner.

Jeg hadde en poll for en stund siden om det var noe nær familie man ikke hadde kontakt med. Det var mange som manglet kontakt med et søsken eller en far, men kun to som ikke hadde kontakt med sin mor.

Esme skrev:

Hehe. Du synes ikke det er så svart-hvitt at om en mann ikke vil bli far så må han sørge for prevensjon? Det er klart at det er akkurat en av de få tingene i livet som er helt kategorisk. Som kvinne, så trenger man ikke prevensjon fordi man kan ta abort i etterkant. Men for menn så er det faktisk akkurat så svart-hvitt.

Den som ikke vil ha barn, må selv sørge for prevensjonen. Det er en selvfølgelighet. Men kvinner som bruker abort som prevensjon burde strengt talt betalt for dette selv. Samfunnets oppgave er å tilrettelegge og gjøre det attraktivt å få barn. Prevensjonen (kondom, femidom, p-piller, spiral, abort) får man dekke selv.

Libra skrev:

Fordi både mann og kvinne må ta ansvar for egne handlinger på et tidligere tidspunkt enn når konsekvensen står å banker på døra. Vil man ikke ha barn så vet man hva man må gjøre for å unngå det.

Og kvinner som får barn mot mannens vilje har også sine konsekvenser å tenke på, som f.eks. vrange og upålitelige eksmenn. Konsekvenser går begge veier.

Erasmus skrev:

Og kvinner som får barn mot mannens vilje har også sine konsekvenser å tenke på, som f.eks. vrange og upålitelige eksmenn. Konsekvenser går begge veier.

Kan du henvise til noen tall angående dette med at det er pådyttede barn som får eksmenn til å bli kjipinger?

Erasmus skrev:

Men kvinner som bruker abort som prevensjon burde strengt talt betalt for dette selv.

Det er en myte at dette er et utbredt problem.