Spin off: Vertskapsrollen

Jeg kom til å tenke på noe i forhold til en annen tråd. Hvor flink er du til å tenke på at verten også skal ha det hyggelig i løpet av et selskap?
Synes det er så mange historier om hensynsløse folk på besøk, om vertskapet som blir løpende frem og tilbake uten å få tid til å nyte en kaffekopp eller ordentlig få satt seg inn i kveldens samtaler.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, men er veldig interessert i tanker rundt vertskapsrollen. Hvordan opplever du det å være vert/ vertinne, får du som oftest noe ut av selskapet? Og hvordan synes du selv at det er riktig å oppføre seg på besøk?

Eg trives dårlig i vertinnerollen. Blir veldig stressa og grinete Særleg før gjestene kjem.

Eg forsøker alltid å hjelpe til når me er i besøk, sånn at vertskapet skal få litt meir tid utanfor kjøkkenet.

Svigermor irriterer vettet av meg på dette området. Ho setter seg og eter på kjøkkenet under julemiddagar ol. Ho skal ofre alt for gjestene sine og skal for all del ikkje oppta plass rundt spisebordet! Neste gong skal eg ta med meg juletalerkenen min og sette meg på kjøkkenet saman med henne!

Jeg stresser noe så altfor mye før selskapet så det ender med at jeg er utpumpa når gjestene kommer, men mine nære er veldig flinke til å hjelpe til, så jeg får da slappet av å kost meg sammen med dem. 🙂

Jeg liker godt å være vertinne og tror jeg nokså flink til å planlegge slik at jeg unngår stress. Nå har jeg også en super mann som er snar til å hjelpe til uten at jeg ber han om det.
Jrg skal visstnok være grei å ha på besøk da jeg ikke klarer sitte så lenge av gangen og heller hjelper til med å rydde på kjøkkenet.
Dengangen ikke så mange hadde oppvaskmaskin så elsket jeg å vaske opp tro det eller er.

Jeg koser meg i vertinnerollen, litt stress hører med. Det jeg er blitt veldig bevisst på som gjest, er å snitte blomstene selv. Har ikke tall på hvor mange selskaper jeg har blitt stående med ørten blomsterbuketter som skal snittes og settes i vann, samtidig som mat og sauser skal passes på. Det er stress det.

Jeg trives best som gjest. Mest fordi jeg stort sett alltid føler meg hjemme hos folk og er flink til å hjelpe til. Har jeg gjester er jeg så bekymret for at de ikke skal kose seg at jeg blir helt matt.

Forøvrig er alle de jeg har som gjester svært flinke til å hjelpe til.

Jeg koser meg i vertinnerollen, og om begge vi voksne er tilstede deler vi på rollen. Jeg er nok en rar vertinne som glemmer å koke kaffe, men kan fylle gjestene opp med rødvin, god mat og kaker. Jeg elsker å ha besøk. 😀

Elsker vertinnerollen, og er flink til å delegere, så jeg opplever det sjelden som stressende. Eller - litt stressende er det jo, men som sagt så liker jeg litt trøkk, så det er bare fint 😀
Dessuten har jeg omgangskrets og familie hvor det er helt naturlig å hjelpe til, så det er alltids et par ekstra hender å låne ved behov.

Ekstra koselig er det når man har stått i flere timer med maten, husvask osv, og hiver seg i dusjen i det besøket kommer, for så å høre mannen få skryt fordi han står og rører i grytene på kjøkkenet..

Tror jeg er ganske flink. Jeg elsker å være NK (nestkommanderende) så for meg å fungere som vertinnens forlengete arm er fint-fint. 🙂 Som vertinne er jeg nok ikke like flink. Blir mer stresset og mer opptatt av å få alt til å klaffe. Jeg er flinkere til å gi andre slækk enn meg selv.

Jeg elsker å planlegge festligheter. Borddekking, blomster, lys, servietter etc. Lage det hyggelig, tenne lys og planlegge meny.

Nå må jeg begynne å lete etter rosa julelys, tenker jeg.

Jeg elsker vertinnerollen, men den er da også veldig overkommelig for meg, siden jeg har en mann som tar seg av all matlagingen. Han vil helst ikke ha hjelp på kjøkkenet, og jeg har overhodet ingen terskel for å be om hjelp fra gjestene hvis det er noe jeg trenger at de bidrar med, så vi har aldri problemer med at gjestene ikke bidrar nok. (Og ellers er min erfaring at det stort sett alltid er noen som tilbyr seg å hjelpe.)

Jeg elsker vertinnerollen, men tror jeg kan stresse meg selv litt for mye. Alt skal jo være perfekt må vite. 🙄
Ellers så prøver jeg å være flik til å hjelpe og avlaste verten når jeg er på besøk. Synes him sa det fint, liker å være nestkommanderende.
Har måtte fokusere på rollen jeg har hjemme hos min mor. Vet jeg burde ha vært flinkere til å hjelpe henne i selskaper tidligre, men nå er jeg svært oppmerksom på det. ( Begynner å bli voksen )

Apropos min mor, jeg tror jeg har arvet hennes vertinnerollestil, og er ikke sikkert på hva jeg føler om det.

Teofelia skrev:

Jeg elsker vertinnerollen, men den er da også veldig overkommelig for meg, siden jeg har en mann som tar seg av all matlagingen. Han vil helst ikke ha hjelp på kjøkkenet, og jeg har overhodet ingen terskel for å be om hjelp fra gjestene hvis det er noe jeg trenger at de bidrar med, så vi har aldri problemer med at gjestene ikke bidrar nok. (Og ellers er min erfaring at det stort sett alltid er noen som tilbyr seg å hjelpe.)

Men er gjestene flink til å grille maiskolber i rødvinsrus og snøstorm på terassen?

007 skrev:

Men er gjestene flink til å grille maiskolber i rødvinsrus og snøstorm på terassen?

Virkelig ikke! Men det var ikke innsatsviljen det sto på da. 😀

Teomannen er fortsatt fascinert over at det går an å inviterer 20 damer på middag og at ikke én av dem kan grille maiskolber.

Om jeg trives i vertinnerollen kommer an på settingen og hvor mange gjester det er snakk om. Er det uformelt og ikke så mange er det greit. Jeg kan nok stresse og styre litt vel mye.

Egentlig er jeg ganske god til å gjøre unna så mye så mulig på forhånd, selv om gubben gjerne sier "neida, det gjør vi samme dagen", eller "det tar jo ikke så lang tid". Mange småting som skal gjøres tar jo faktisk litt tid. Jeg er liksom ikke vertinne så ofte at jeg blir god på det, så det blir litt kaving og røde kinn hos meg. Hvor mye gjestene merker av slikt aner jeg ikke. Hovedproblemet mitt er at jeg bekymrer meg vel mye for om alle har det bra.

Om jeg er flink til å hjelpe til hos andre varierer . Noen ganger er jeg nok bare litt uoppmerksom, men er ikke vond å be.

Jeg blir stressa i vertinnerollen, og får overhodet ikke med meg samtalene i selskapet. Jeg inviterer ikke lenger mange personer på en gang uten å ha en meget god og ikke minst enkel plan.

Dessverre er jeg nok ikke den perfekte gjest heller. Noen ganger er jeg flink til å tilby hjelp, mens andre ganger blir jeg bare sittende der. Det er ikke vrangvilje fra min side, men jeg slapper så lite av hjemme at jeg nyter å gjøre det borte innimellom.

Jeg var flinkere før jeg fikk unger. Hvis jeg finner et par ledige fang setter jeg dem fra meg og hjelper til. Eller jeg samler litt flere unger slik at de andre foreldrene får hendene fri til å bære kopper og kar.

Søndag skal jeg ha en drøss av toåringer på besøk. Er spent på om jeg får hjelp av foreldrene da, for ellers kommer det til å bli fullstendig kaos.

Jeg har en gammel tante som er den perfekte gjest. Hun begynner å skryte av maten før hun har smakt på den, og tar alltid oppvasken etter måltidet. 😀

Bergensis skrev:

Eg trives dårlig i vertinnerollen. Blir veldig stressa og grinete Særleg før gjestene kjem.

Eg forsøker alltid å hjelpe til når me er i besøk, sånn at vertskapet skal få litt meir tid utanfor kjøkkenet.

Samme her! Jeg slapper lite av og maten smaker ingenting fordi hodet er et annet sted. Jeg ender alltid på kjøkkenet når jeg er gjest, fordi jeg vet hvor ille det er å stå alene og ordne når man har gjester.

Tilbyr alltid min hjelp til vertskapet.
Synes det er hyggelig at noen tilbyr sin hjelp til meg også.