Spin off: Vertskapsrollen

Jeg blir aldri stresset som vertinne. Alt vi har av slekt og venner er av typen som hjelper til når de er borte, jeg føler meg nesten aldri som vertinne for her er det teamwork uansett hvem som kommer på besøk.

Jeg har et sånt hjem hvor folk ikke er redd for å sette på kaffen selv.

Jeg er vant til hjemmefra at min mor var superstresset før selskapet og løp rundt under selskapet, mens min far hadde det minimale ansvaret å ordne med drikke og hente kaker i kjelleren. Spesielt siden mamma var vokst opp med at man skulle være perfekt husmor og alt måtte skinne før gjestene kom og samtidig hadde hun oss ungene å kle på og som maste masse.
Jeg har lært litt av svigerfamilien min der, de er mer avslappa og kan slenge på kaffekoppene og ta alt som det kommer, selv om de også pynter og står i foran selskap, så er de mer likestilte og hjelper hverandre. Mannen min er rolig og stresser ikke og tar like mye ansvar for maten, rydding og pådekking. Jeg er nok litt mer nøye med detaljene rundt, og i begynnelsen ble det krangling fordi jeg viderførte stressrutinen som jeg var vant til hjemmefra. Jeg kan nå stolt si at jeg er en mye mer avslappet vertinne enn før. 😀 Men enkelte ganger blir det bare masete underveis, spesielt hvis det er mange.
Jeg prøver alltid å tenke på vertskapet når jeg er borte, tilby min hjelp og være oppmerksom, men må innrømme at det ofte er godt å være mest gjest som blir vartet opp.

Jeg kan grille maiskolber.

Det er godt å være gjest som blir vartet opp.

Jeg er også ganske flink til å skjøtte mine vertinneplikter, men siden jeg nesten alltid lager maten, blir det Mannen, Storesøster og TurboTrollet som ønsker folk velkommen og underholder dem frem til middagen er klar. Vi har kjøkken og spiserom i ett, så jeg er uansett til stede hele tiden.

Mannen tar seg vanligvis av ryddingen i forkant, og det er alltids en gjest eller to som assisterer med å få ryddet av bordet.

Jeg synes det er veldig hyggelig og lite stressende å ha middagsselskaper.

Jeg elsker å ha gjester og stresser lite som vertinne.

Jeg stresser en del på forhånd, men det er fordi vi alltid trenger å rydde ganske mye før vi kan være bekjente av å ha selskap hjemme. Dersom det bare er snakk om å lage mat, dekke bord og ha gjestene der så er det bare gøy.

Jeg er vel sånn passe flink til å hjelpe til hos andre. Og føler ikke at jeg trenger særlig mye hjelp når andre er hos meg. Eventuelt litt til å ta av bordet, da kan det være greit å være flere.

Blå skrev:

Jeg elsker å ha gjester og stresser lite som vertinne.

Jeg stresser en del på forhånd, men det er fordi vi alltid trenger å rydde ganske mye før vi kan være bekjente av å ha selskap hjemme. Dersom det bare er snakk om å lage mat, dekke bord og ha gjestene der så er det bare gøy.

Jeg er vel sånn passe flink til å hjelpe til hos andre. Og føler ikke at jeg trenger særlig mye hjelp når andre er hos meg. Eventuelt litt til å ta av bordet, da kan det være greit å være flere.

Blå og meg ...

Jeg er veldig glad i vertinne-rollen. Jeg elsker å lage god mat (og å få skryt for den, selvsagt ), og jeg sørger for å planlegge og forberede mest mulig på forhånd, slik at det ikke blir så mye å gjøre etter at gjestene er kommet. Det er dog litt stressende på forhånd, fordi det gjerne må ryddes og vaskes en del, men det har vi bare godt av.

Som gjest kunne jeg nok vært litt flinkere til å tilby min hjelp, innser jeg.

Jeg er glad i vertinnerollen, og klarer stort sett å være avslappet. Det hender jeg stresser, og det er de gangene jeg har lagt lista litt for høyt. Det pleier dog å gå seg til i løpet av kvelden. Har ikke samme forhold til selskap med jevnaldrende venner og familie/svigerfamilie. Når det kommer ekte voksne på besøk stresser jeg ofte litt mer for at det skal se pent og ordentlig ut hos oss.

Når jeg er på besøk hos andre er jeg nok ikke den beste til å se når det trengs hjelp, er alltid så opptatt av å skravle og/eller ete. Men jeg tar meg selv i nakken med ujevne mellomrom og hjelper til med å rydde av bordet, hente mat/kaker/vin og sånt.

Jeg trives best som gjest, og synes det er helt suverent å hjelpe til når jeg er på besøk og er gjest. 😀

Jeg klarer liksom ikke helt slappe av når jeg er vertinnen.

Jeg er ingen naturlig vertinne. Glemmer ofte å sette på ny kaffe og fylle opp glass. Heldigvis er mannen flink og villig til å lage mat de gangene vi har middagsgjester. Da gjenstår det for meg å dekke på og smile pent når gjestene kommer. Setter pris på gjester som føler seg som hjemme og ikke er redd for å minne meg på kaffe eller eventuelt sette den på selv.

Jeg er fæl til å glemme at jeg er vertinne.

Og jeg er kanskje ikke så flink til å hjelpe til alltid heller. Jeg er klønete på andres kjøkken.

Jeg er rett og slett lat, jeg, tror jeg.

Vi er vel vert og vertinne, og deler på oppgavene. Selv trøster jeg megselv med at det å være vert, også innebærer mer enn det å lage mat. Noen må jo åpne champagnen og slikt. Når vi er på ehh "hytta" så snur vi om på det, da lager jeg mat og Kvinnen er vertinne med ansvar for folks ve og vel. Jeg blir veldig skjelden stresset, og føler meg sant å si nokså trygg i enhver vertskapsrolle. Det kan selvfølgelig ha med den avsindig gode maten å gjøre.

Det eneste som kan stresse meg er om jeg har bommet totalt med de inviterte. Det er eksmpelvis ikke lurt å koble meg sammen med en humørløs lærer. Slikt tenker jeg som vert mye på, sånn at selskapet skal gli så glatt og fint som mulig.

Polyanna skrev:

Jeg er fæl til å glemme at jeg er vertinne.

Og jeg er kanskje ikke så flink til å hjelpe til alltid heller. Jeg er klønete på andres kjøkken.

Jeg er rett og slett lat, jeg, tror jeg.