Hvilket mentalt bilde har du av deg selv?

Hvis du tenker på deg selv, får du da bilder eller filmer i hodet? Hvordan er da ditt mentale bilde av deg selv?

Og jeg synes mitt eget mentale bilde av meg selv er ganske morsomt: Når jeg tenker på meg selv så ser jeg meg selv løpende i full fart. Det som er litt komisk med det at jeg har ikke trent en dag i hele mitt liv - og om jeg skal begynne å trene så blir det ikke løping.

(men bildet stemmer for alle del, jeg har levd veldig rolig på grunn av sykdom. Og nå som jeg er mye friskere så blir det turbotempo, skal ikke klage - det er mye, mye bedre enn å være syk 🙂 )

Mitt mentale bilde av meg selv er også av meg i bevegelse. I (fysisk) arbeid eller gående, ute, i full fart. Mørke klær, solbrun, og jeg ser sterk ut. Identiteten min er veldig tett knytet opp mot aktivitet og arbeid, så det stemmer forsåvidt bra.

Har ikke peiling, har aldri tenkt på meg selv på den måten.

Mitt bilde av meg selv? En katt! Liten, smidig, kjapp. Kosete, men kan bite fra seg også.

Bortsett fra det med smidig og kjapp, så stemmer det. Jobber med saken! 😉

Sånn:



Eller sånn:



... og på gode back-to-nature-dager, sånn:

Mitt mentale bilde av meg selv har alltid vært, og er, helt feil. Det er både stille bilder og i bevegelse.
Jeg ser for meg meg selv litt sånn James Dean-aktig. Slentrende, mannekul og røyk i munnviken og sånn. Jeg har alltid hatt et indre bilde av meg selv som mer kul enn fin, som mer tøff enn myk, og som mann, aldri dame.

Når jeg går alene nedover gaten så tror hodet mitt at jeg er James Dean.

Og jeg har blitt rimelig feminin med årene, altså. Så jeg er ikke maskulin , eller har noe identitetsproblemer, egentlig.

Noe i retning Jessica Ennis på en treningsfri dag.

kokosbolle skrev:

Har ikke peiling, har aldri tenkt på meg selv på den måten.

Jeg tenker bare i bilder. Er veldig visuell av meg, jeg har feks aldri våknet av en drøm og husket en stemme, musikk eller lyd. Jeg får aldri sanger "på hjernen", har problemer med å skille og huske dialekter. Men jeg husker godt bilder, jeg "tenker" bilder, ser for meg ting som skal skje som bilder. Feks hvis jeg pakker til ferie, "ser" jeg meg selv på stranda, i bikini, på pledd, mens jeg leser en bok (og så pakker jeg bare ned det som er på bildet)

Dette er vel i nærheten, tenker jeg.

Også i bevegelse, heseblesende–lattermild med flaksende hår. Det er riktig en god del av tida, men jeg bruker mye tid på å være sprekksint, dypt konsentrert og å ligge som et slakt på sofaen også.

Java!

Det var veldig deg, Java.

Jeg kan ikke egentlig se noe sånt mentalt bilde av meg selv.

Omtrent sånn da, når jeg tenker meg om. Lar meg ikke pille på nesen og biter ofte (for) godt i fra.

Spot on, Java!

java!

Jeg har ikke ett mentalt bilde av meg selv. Jeg har mange ulike, i den grad jeg har noen som helst.

Noen ganger er dette meg:


I andre situasjoner er jeg sånn:




Jammen meg hender det også at jeg våkner opp og ser en slik en i speilet:



Selv om jeg kvelden før la meg sammen med denne:



I det aller fleste sammenhenger (også når jeg er den usynlige grå musa) har jeg et bilde av meg selv som sterk:



Det er vel sterk som er gjennomgående. Jeg står i det meste, både fysisk og psykisk.

Den derre musa var jammen meg stor. Kanskje det er det som preger meg mest?

Det er ikke spesielt positivt for tiden. Men kanskje den sovende dragen våkner til live en dag.

Sånn. Dog ikkje i like frekt undertøy. Men eg er verdensmester i å vere sterk og sårbar samtidig.

Jeg tror ikke jeg har noe konkret bilde. Men jeg har både lav og høy selvtillit på en gang og det er litt vanskelig. Som nevnt i en annen tråd, fikser ikke å se bilder av meg selv. Enda jeg er nok ikke så stygg som jeg selv tror. Ellers har jeg god selvtillit på det som er på innsida. Har fått et lyst hode, selv om jeg til tider ikke utnytter det så godt. Så oppsummert - uten bilde, men hvordan jeg tenker om meg selv: Kjapp i hodet, rapp i kjeften (kan være), veldig lat - shortcuts.