Synger dere for maten hjemme?

Vi synger ikke før maten hjemme. Selv har jeg bare vært med på det i skolesammenheng. Jeg har vokst opp semikristent, men å synge før maten har jeg egentlig aldri skjønt helt poenget med. Annet enn at det er hyggelig å synge da. Vi synger mye ellers, men når det er mat er vi sultne og vil spise.

Vi synger, og vi er kristne. Hjemme hos opphavet leste vi, men det innebar bare at vi sa det samme bordverset som vi nå synger. Det er begge deler en bønn og en takk for maten.

Vi synger bordvers, men så er vi en særdeles kristen familie og da.

Ingen organisert sang å skilte til, men radioen står på som regel, og da har jeg fort et par småsyngende og smådansende pjokker ved bordet anyways.

Vi er ikke kristne. Det vil si, jeg er ikke kristen, hva de er skal de få bestemme selv.

Vi er kristne, og synger av og til for maten.
Da blir det ofte "Å, du som metter liten fugl," på Emil-melodien..:)

Vi synger på julaften
Ellers er det dårlig med sang, men jeg kjenner jeg ble litt inspirert av denne tråden.
Må være en kjempekoselig start på et feløles måltid, kristen eller ikke 🙂

Vi synger for maten, og pollen bekrefter at det er vi temmelig alene om.

Vi synger ikke-religiøse sanger, da. "Gutter og jenter sitter og venter", "Det var mat på bordet da vi kom OLE BRUMM da vi gikk TIGERGUTT var det tomt NASSE NØFF!"

Det er en hyggelig måte å samle oss og trekke pusten før vi hiver oss over mat og servering. Jeg tenker at det er vel ikke uten grunn at de gjør det i barnehagen også.

Dårlig med både synging og religion her i gården, gitt.

Storebror synger "når skippern skal ha seg mat" noen ganger - og jeg kan godt joine med på "tut-tut"..Men sånn ellers: Nope.

Nei vi synger ikke annet enn på julaften hjemme hos mine foreldre.

Jeg er oppvokst med sang for maten, forresten, så for meg er det helt naturlig. Da vi ble store så sluttet vi å synge, men "sang inni oss", altså hadde noen sekunder med hendene i fanget og stillhet. En fin start på et måltid, syns jeg.

Nei, vi gjør ikke det, men det er jo egentlig litt hyggelig tenker jeg. I barnehagen gjør de det jo for å få rettet oppmerksomheten til måltidet og det kunne visst vi ha trengt hjemme også noen ganger.

Vi synger ikke før maten, men det hender det blir litt gauling underveis.

Vi er ikke kristne, hverken mannen min eller jeg - og oppdrar dermed ikke barna våre i den kristne tro, eller noe annet religiøst forankret livssyn for den saks skyld.

Ellers Ru - sto "Gledens Herre" på lista di?

Her synges det om barna ber om det
Ikke kristne

.. Nei.

Hattifnatten skrev:

Hva er så morsomt med det?

Hun er kanskje en sånn en som ikke synger drikkeviser, eller i dusjen heller ...

Det er i grunnen ganske koselig å synge for maten. Vi har noen venner som leser for maten før den starter, og så har vi noen venner som starter måltidet med at alle holder hverandre i hendene og sier: Gud velsigne denne deilige maten, og la den gjøre godt i kroppene våre". Det synes jeg er veldig koselig i grunnen. Sang er mer høytid, selv om jeg er oppvokst med det daglig.

Nei.

Men når det er sagt, trenger jo ikke matsynging henge sammen med kristendom. Jeg kan minst ti bordvers som ikke har kristent innhold. Vi bruker dem på jobben hver dag.

For oss er det likevel ikke naturlig å synge for maten.

Kirsebær skrev:

å synge før maten har jeg egentlig aldri skjønt helt poenget med.

Ikke hjemme, men når man er mange som skal spise på en gang, særlig små barn, kanskje, er det praktisk. Man markerer at måltidet starter når man er ferdig å synge, det er et rituale, en rutine, en markering. Og en enkel måte å få ro på.

Nix. Vi har hatt et par tilfeller av ormen den lange når eldstemann gikk i barnehage, og yngstemann har hatt en engelsk variant i ny og ne, men ellers er det særdeles lite synging eller bordvers ved bordet.

Eldstemann, som er selverklært kristen lurte en gang på om vi ikke skulle synge bordvers, og jeg sa at det måtte hun gjerne gjøre, men at jeg ikke kom til å synge med. Og da gadd ikke hun heller.

Vi sang forresten alltid O du som metter liten fugl hos farmor og farfar, husker jeg.

Smash skrev:

Det gjør vi, og vi er kristne. Iallfall ved middagsbordet, det blir fort glemt bort når vi spiser frokost og kveldsmat. Men når alle er samlet rundt samme bordet, da synger vi. 🙂

Pingis skrev:

Så praktisk å være kristen kun rundt middagstider!

Skilpadda skrev:

Det kan jeg i grunnen forstå. Særlig ved frokosten.

Lille Ru skrev:

Nei, det gjør vi ikke. Det hender poden synger, men det prøver vi å få slutt på.

Men jeg kan mange synge-for-maten-sanger. Kanskje jeg skal innføre det? Da blir nok min mann veldig glad.

Mandag: Kua mi, vi takker deg ...
Tirsdag: O Gud som metter liten fugl ...
Onsdag: I want to thank you ...
Torsdag: Eh, jeg kan da flere? Vi legger inn en av der der dekke-bordet-salmene som blir brukt i nattverd resten av uken.


:bidrar:

Hørt "gutter og jenter"?

Gutter og jenter,
sitter og venter,
magen er sulten og halsen er tørst.
Nå skal vi spise,
men vi må vise,
at vi kan synge ut verset vårt først.

:deler:


Vi synger ikke, utenom på restaurant, da, og på McDonalds. Jepp, jeg hadde en tøff barndom og fikk et slag i bakhodet ved den minste note, for "VI SYNGER IKKE VED MATBORDET!!"