Synger dere for maten hjemme?

Skremmern skrev:

Vi synger ikke, utenom på restaurant, da, og på McDonalds. Jepp, jeg hadde en tøff barndom og fikk et slag i bakhodet ved den minste note, for "VI SYNGER IKKE VED MATBORDET!!"

Kom plutselig på hva de "synger" i barnehagen til minstemann før de spiser:

Open -shut them - open - shut them
Place them in your lap-lap-lap

Så skal de sitte meeeget pent med hendene i fanget og vente på maten. Strent regime i barnehage med 24 unger og bare to voksne

Vi synger som regel for maten, og er en familie med blandet livssyn. Jeg er kristen, mannen ikke, og ungene bestemmer selv hva de vil tro. Ofte går det i O, du som metter - i ørti ulike varianter. Eller Gledens herre, Thank you Lord, Gutter og jenter, Kua mi, Melkeku e.l. Vi synger ikke så mye for å "være kristne", men mer for at det er en koselig måte å markere at vi samles i fellesskap rundt måltidet.

Har aldri falt meg inn å synge for maten.

Men jeg husker en gang da jeg var liten, og var med en gutt jeg kjente hjem. Da vi skulle spise, måtte vi synge for maten først. Jeg syntes det var en veldig, veldig rar ting å gjøre, men jeg sa ikke'no da.

Nope, ingen synging. De eneste jeg kjenner som gjør det er steiner-folk.

Nei, kjære vene, det skulle tatt seg ut.

Lorien skrev:

Nei, kjære vene, det skulle tatt seg ut.

Ja, der sa du det. Det skulle tatt seg ut. 😀

Nei, ikke her hjemme. Svigers gjør det, så når vi er der synger vi med. Holdt på å tisse på meg første gangen jeg var med min kjære hjem da, han hadde glemt å informere meg om det der.

Nei det gjør vi ikke, og ikke er vi kristne heller.

annemede skrev:

Så er det jordbær sangen.
Herre din jord bærer mat nok til alle,
takk for den delen du vil vi skal ha.
Lær oss å dekke et langbord i verden
som alle kan reise seg mette fra.

Den er så fin tekst på!

Vi synger for maten, O du som metter. Vi er statskirkekristne. Og alle tre holder hverandre i hendene. Det markerer at vi er en familie og et lite fellesskap liksom.

Vi synger ikke bare for å takke for maten, men mest fordi det markerer for oss at nå starter måltidet, og det gir en fin ramme rundt det.

Etter at jeg tidligere i dag hadde krysset av for at vi ikke synger ved matbordet, kom jammen fireåringen og forlangte sang før middagen i dag 😉 Ja, så her ble det Pulverheksa Abelone OG Ormen lange før vi kunne begynne å spise i dag

Det hender seg at storesøster insisterer på at vi skal holde hendene i fanget og høre henne synge "Kua mi jeg takker deg" som de gjør i barnehagen. Vi holder det nok på det nivået tenker jeg.

Det er dårlig med sang her også før maten.
Det kunne nok hende at vi sang en sang innimellom når ungene gikk i barnehagen, men ikke noe jeg akkurat kan huske.

Vi synger ikke for maten nei Ikke er vi kristne heller. Jeg har aldri opplevd å spise sammen med noen som synger for maten, hadde nok blitt litt himmelfallen da. Min meget kristne mormor sier dog bordbønn...

Jeg har skikkelig fæl fobi mot slanger/orm, og kjenner at bare tanken på at diktet om ormen lange skulle bli sagt eller sunget før jeg skal spise ville fjerne alt som lignet matlyst hos meg.

Skipper'n kan også være med på å fjerne matlysten min. Etter at en gutt i en barnehage hvor jeg jobbet skulle lære meg en ny vri på den sangen, greier jeg ikke la være å tenke på den nye varianten når det skal synges om Skipper'n;

Når skipper'n skal ha seg mat *tut, tut*
Så vil han ha servelat *tut, tut*
Da drar han fram k*ken
og legger'n på duken
Når Skipper'n skal ha seg mat *tut, tut*

Jau.

Nei, takke meg til O' du som metter...

Anda skrev:

Dårlig med både synging og religion her i gården, gitt.

Samme her.

Vi synger ikke bordvers her hjemme nei. Men det er ikke det jeg mener med å synge for maten.

Det betyr noe helt annet for meg. Å tjene til mat ved å synge.

Ingen synging her, jeg er ikke kristen, gubben er ikke kristen og poden er ikke helt sikker på hva han vil være. Han er heldigvis ferdig med å være morsom etter maten...

Takk for maten
den var go'
om en time eller to
ligger den i do

Da ungne gikk i barnehagen hendet det vi sang "Gutter og jenter sitter og venter", men det var kun fordi de gjorde det i bhg og de syntes det var sta å synge hjemme også.

Ellers gjør vi ikke det.

Og vi er ikke kristne.

Jeg begynner å skjønne hvorfor besøkende barn ser så himmelfalne ut når vi drar i gang.

Det hendte at eldstedattera mi gaula på Pulverheksa Abelone da hun var barnehagejente:
Pulverheksa, abelone,
spiser uten takt og tone.
sim, sam,
sim, sam,
velbekomme bom-bom-bom.

Men ellers tror jeg at jeg hadde dånt litt (inni meg, i hvert fall) om jeg hadde spist hos noen der det skulle bes eller synges før maten.

Husker da jeg var liten og skulle sove hos en klassevenninne første gang. Jeg ble litt skremt av bordbønn, folda hender og sang før kveldsmaten. Men da det ble forventa kneling ved senga og aftenbønn, løp jeg skremt hjem til mitt hedenske hjem