Julegavedilemma

Jeg ga bort spikere et år. Det ble ikke satt pris på ihvertfall. Enda jeg trodde de skulle bli veldig glade for at jeg tenkte så smart til jul.

smilefjes skrev:

Jeg ga bort spikere et år. Det ble ikke satt pris på ihvertfall. Enda jeg trodde de skulle bli veldig glade for at jeg tenkte så smart til jul.

Kistespiker?

smilefjes skrev:

Jeg ga bort spikere et år.

Fine greier . Litt i samme klasse som da jeg fikk ørepropper i julekalenderen min. Én propp i hver luke. Snille, omtenksomme mannen min - jeg bruker jo ørepropper når han snorker, må vite.

(Og tro det eller ei; det finnes ennå en god del romantikk igjen i ekteskapet vårt.)

Neineiei, det var suppespikere. Mathjelp til Russland.

Madicken skrev:

Jeg ga også geit til noen et år - litt fordi jeg "syntes de fortjente det" (de er av typen som har det meste og likevel alltid ønsker seg penger, også til jul) - og litt fordi jeg syntes det var et godt formål. Giveren ble fornærmet, og det hele ble litt pinlig. Jeg kommer aldri mer til å gi geit på trass.

:forvirra: Du mener mottaker ble fornærma, eller??

:backontrack:

Jeg synes man bør presentere "ønskelisten" sin på en høflig og vennlig måte, men ellers synes jeg konkrete lister er helt brillefint... Og man kan jo ta litt ansvar selv for å beholde "overraskelsesmomentet" med pakkene ved å ha såpass fyldige lister (litt mer enn penger eller den tingen )at det er litt å velge imellom.

(Jeg kan ikke fordra at ungene får masse ræl som jeg har gitt beskjed om at vi har nok av... Men igjen; man kan godt presentere ønsker- og anti-ønsker på spiselig måte... )

Høyt&Lavt skrev:

:forvirra: Du mener mottaker ble fornærma, eller??

Mottaker, pottaker, jadda!

Og suppespiker, javel da.

(Huffameg 😮.)

Jeg får ofte spørsmål om å kjøpe gave på vegne av svigers til ungene. Det synes jeg er veldig greit. Da avtaler vi hva som skal kjøpes, det er mye bedre utvalg her enn der de bor, og de sparer flere hundre kroner i porto. I tillegg til at jeg har kontroll på at det blir riktig i forhold til ungenes ønsker.

Jeg har ikke noe i mot å være litt praktisk i forhold til gavene, og jeg synes det er stor forskjell på det og på pengebytting. (Svigermor får definitivt ikke penger for å kjøpe fra oss til svigerfar. )

Jeg er av særingene som synes at penger er helt greit. Muligens fordi jeg som barn elsket pengegaver selv, jeg fikk veldig lite av både klær og penger hjemme, og hadde reell nytte av pengegaver nokså tidlig. Barna mine får sjelden dyre gaver av noen, men vi har stor familie, og det blir mye småpakker fra folk som ikke aner klesstørrelser eller interesser. Strømpebukser kjøpt på en annen kant av landet, i helt feil størrelse og så videre. Jeg mener ikke at alle gaver skal være skreddersydd til deres ønsker, misforstå meg rett, men tenk så herlig om de kunne ha kjøpt seg nye skøyter i romjula eller noe.

Jeg har mine egne sære prinsipper da. Jeg kjøper ikke barbie nr 67 til noen, leke nr 546 til et barn med overfylt rom, og jeg nektet lenge å kjøpe øredobber til de små tantebarna mine. (Som ikke er så små lenger.) Dessuten har det blitt mye bøker til en familie som er... kremt... ikke de mest opplyste i verden.

Bokormen skrev:

Jeg har mine egne sære prinsipper da. Jeg kjøper ikke barbie nr 67 til noen, leke nr 546 til et barn med overfylt rom, og jeg nektet lenge å kjøpe øredobber til de små tantebarna mine. (Som ikke er så små lenger.)

Jeg er sær på samme måte som du er sær. 😉

Katta skrev:

Er geitegaver for straff å regne?

Det burde det jo ikke være. Og selv bruker jeg ikke julehøytideligheten som en anledning til å oppdra noen. Jeg gir slike typer gaver til folk jeg vet blir veldig glade for det.

Når det er sagt, tror jeg nesten jeg ville kjent på trass, og ønsket om å gi en ny geit neste år, om en normalt bemidlet, voksen person hadde blitt fornærmet over å få en slik gave. Jeg synes det er supergrelt.

Det er rart å bli fornærmet, (å vise det i alle fall) men det er jaggu rarere å fortsette å gi geiter og griser til folk som ikke setter pris på det. "Joda, onkel Per, du har jo alt, du har nok konfektesker og driller nå, jeg gir deg en geit i år igjen- selv om du ikke liker å få det."
Det er tanken som teller, sies det, men i slike tilfeller kan man jammen begynne å lure på hvilke tanker giveren har også.

Joa.
Men, likevel - du kan vel kjenne deg igjen i en litt trassig følelse om ikke annet?

(For the record - selv har jeg ikke git noen geit, og heller ikke vært i den situasjonen at jeg seriøst har vurdert en trassegeit.)

I år gir jeg både/og til foreldre/svigerforeldre: bøker de har ønsket seg og en veldedighetsgave. Det føler eg meg sikker på at de blir veldig glade for.

Vi kutta å kjøpe julegave til mannens søster fordi vi endte opp med å bytte 500 lapp. Og det var litt meningsløst. Så nå kjøper vi kun til barna.

Vi søstrene kjøper til hverandre, men mannfolka/svogerene får ikke.

Svigers bruker føre over penger av og til, sånn at vi kan kjøpe for de til våre barn, og det er helt ok. I tillegg får vi som regel pengegave av de, fordi de synes det er vanskelig å kjøpe til oss voksne + at de bor et stykke unna. Men da passer vi alltid på å kjøpe noe konkret for de pengene, og si ifra hva vi har kjøpt.

Bokormen skrev:

Jeg er av særingene som synes at penger er helt greit. Muligens fordi jeg som barn elsket pengegaver selv, jeg fikk veldig lite av både klær og penger hjemme, og hadde reell nytte av pengegaver nokså tidlig. Barna mine får sjelden dyre gaver av noen, men vi har stor familie, og det blir mye småpakker fra folk som ikke aner klesstørrelser eller interesser. Strømpebukser kjøpt på en annen kant av landet, i helt feil størrelse og så videre. Jeg mener ikke at alle gaver skal være skreddersydd til deres ønsker, misforstå meg rett, men tenk så herlig om de kunne ha kjøpt seg nye skøyter i romjula eller noe.

Jeg har mine egne sære prinsipper da. Jeg kjøper ikke barbie nr 67 til noen, leke nr 546 til et barn med overfylt rom, og jeg nektet lenge å kjøpe øredobber til de små tantebarna mine. (Som ikke er så små lenger.) Dessuten har det blitt mye bøker til en familie som er... kremt... ikke de mest opplyste i verden.

Det er vel ikke annerledes at noen kjøper strømpebukser til dere - som du ikke vil ha - enn at du kjøper bøker til folk som ikke liker å lese bøker?

Darth skrev:

Det er vel ikke annerledes at noen kjøper strømpebukser til dere - som du ikke vil ha - enn at du kjøper bøker til folk som ikke liker å lese bøker?

Du har rett i det. Vi får gjerne strømpebukser da. Men det er synd om de er kjøpt på en lokal butikk i nord-norge og er altfor små. Vi har gitt dem videre, barnehagen vil gjerne ha skiftetøy til utlån. (Så har man litt bedre samvittighet den dagen poden hadde tom skiftekurv og måtte låne noe.. )

Trassegeit?

Jeg skal sørenmeg kjøpe et par trassegeiter og en kjip høne i år. Om jeg så skal gi dem til Drammen.

Det passer jo bra, for geiter er jo generelt ganske trassige. Kjip høne til jul synes jeg imidlertid er litt verre. Skjønt for noen er vel kjip høne bedre enn ingen høne.

Drammen blir glad for ei kjip høne, han er ikke så kranglete av seg han. Han bor jo med meg.

Hvor kjøper man disse geitene?
Noe sier meg at dette er en fin-fin gave til svigers, som verken ønsker seg noe og som har alt.