NAV tvinger foreldre til å betale barnas husleie

Jeg skjønner at man ikke skal si for mye i enkelttilfeller, men det er ikke helt uvanlig at barn og foreldre bare kommer sånn måtelig overens i den aldersgruppen der. Og 8000 kr er mye for tenåringer (bare jfr de som skal få barn fordi de da får så mye penger). Jeg synes det er helt fair at foreldre må gi barna sine et tilbud så lenge de går på videregående, men det blir feil på prinsipielt grunnlag at tenåringen skal kunne bruke dette som pressmiddel mot foreldrene sine og definere hvilken form det tilbudet skal ha.

Torill skrev:

Tenk dere hvordan det er å sitte der som ungdom når foreldre setter en sum på hvor mye DU er verdt som barn... Det er MASSE som ligger bak denne historien... og det er TRAGISK at forledrene faktisk går til pressen med dette for å få støtte... Tenk på datteren og hvordan det er å være henne nå... hva om det var DEG??
Det gikk ikke noe galt i oppdragelsen, men det har med oppdragerne å gjøre....
Tenåringen har IKKE flyttet ut fordi det er *kult* - det ligger tragiske forhold bak dette. Jeg kan uttale meg fordi jeg er familie i denne saken og kjenner fakta. Tenåringen kommer - mot sin vilje og lyst - ta til motmæle i denne saken. Husk - en sak HAR TO SIDER!

Klart saken har 2 sider, og klart det sikkert ligger noe tragisk bak............MEN. Hvis det faktisk er tilfelle at alle 18 åringer i Norges land kan flytte ut for så å motta 8000 kr mnd fra foreldrene i mnd, så er det tragisk. De aller aller fleste foreldre har ikke råd til det. Hva da, skal foreldrene selge hus og hjem for å holde 18 åringene med penger?? (Da snakker jeg om 18 åringer som selvsagt får bo hjemme til de er ferdig med videregående skole.)
Men kan aldri tro det faktisk er tilfelle, så jeg har da satt min kjære nav arbeidende kusine på saken.;) Hun skal sjekke regelverket i morgen på jobb.

Torill skrev:

Tenk dere hvordan det er å sitte der som ungdom når foreldre setter en sum på hvor mye DU er verdt som barn... Det er MASSE som ligger bak denne historien... og det er TRAGISK at forledrene faktisk går til pressen med dette for å få støtte... Tenk på datteren og hvordan det er å være henne nå... hva om det var DEG??
Det gikk ikke noe galt i oppdragelsen, men det har med oppdragerne å gjøre....
Tenåringen har IKKE flyttet ut fordi det er *kult* - det ligger tragiske forhold bak dette. Jeg kan uttale meg fordi jeg er familie i denne saken og kjenner fakta. Tenåringen kommer - mot sin vilje og lyst - ta til motmæle i denne saken. Husk - en sak HAR TO SIDER!

Det er ingen som angriper noen. Man snakker generelt, og om seg selv.

Scali skrev:

Kom dere i jobb!

Hvem vi? De aller fleste har det, altså!

Kan dere la være å begynne å diskutere denne spesifikke moren og/eller denne spesifikke datteren? Det fører neppe til noen særlig verdifull diskusjon, og vi liker ikke uthenging av privatpersoner her. Det er en interessant prinsipiell diskusjon helt uavhengig av hjemmeforholdene i akkurat denne familien.

Skilpadda, admin

Torill skrev:

Tenk dere hvordan det er å sitte der som ungdom når foreldre setter en sum på hvor mye DU er verdt som barn... Det er MASSE som ligger bak denne historien... og det er TRAGISK at forledrene faktisk går til pressen med dette for å få støtte... Tenk på datteren og hvordan det er å være henne nå... hva om det var DEG??
Det gikk ikke noe galt i oppdragelsen, men det har med oppdragerne å gjøre....
Tenåringen har IKKE flyttet ut fordi det er *kult* - det ligger tragiske forhold bak dette. Jeg kan uttale meg fordi jeg er familie i denne saken og kjenner fakta. Tenåringen kommer - mot sin vilje og lyst - ta til motmæle i denne saken. Husk - en sak HAR TO SIDER!

Vi diskuterer ikke denne saken i særdeleshet, gjør vi? Vi diskuterer vel prinsippet?

Skal vi ha en ny tråd hvor parter i saken melder seg inn og diskuterer enkeltsak fremfor prinsipp? I såfall kan vi vel nesten bare begynne å fjase til tusen med en gang.

Jeg håper vi kan holde oss til en prinsippdiskusjon.

Prinsipielt vil jeg mene at foreldre som feks gir barnet så dårlige hjemmeforhold at det ikke kan bo hjemme mens det går på videregående selvsagt burde betale for å fostre opp barnet sitt likevel - og dermed er dette en grei bestemmelse.

Men. De ungene som er sånn stilt har det tøft nok fra før. De har vanskelig bakgrunn og vanskelige familieforhold fra før og reaksjonene til de fleste av oss i denne tråden viser jo at vi ville finne et sånt krav urimelig og som en kime til konflikt. Så kan man si at jo - men vi er skikkelige foreldre med hjem som ungene faktisk kan bo i. Problemet er bare at det mener jo alle. De foreldrene som tilbyr hjemmeforhold man ikke burde holde en katt i mener jo også at de tilbyr et godt hjem som er mer enn bra nok. Selvinnsikt er jo ikke den sterkeste siden i et dysfunksjonelt hjem. Dermed blir konflikten for de som reelt trenger dette akkurat den samme - minst - som for ethvert annet barn.

Dermed tror jeg dette er en sak hvor det er best tjent at prinsippene farer og det offentlige rett og slett vurderer saken i hvert enkelt tilfelle. Er hjemmeforholdene for dårlige til at ungen kan bo der og gå på skole så bør det offentlige trå til med det tilskuddet som trengs for å få stakkaren gjennom videregående.

For de andre som vil ha partykåk og så synes jeg de kan få beskjed om at de er hjertelig velkommen dersom de virkelig ønsker å overtas av barnevernet. En attenåring som rett og slett velger å flytte hjemmefra får være voksen og betale for seg selv.

Jeg håper at man får stoppet diskusjonen om enkeltpersoner fra utenforstående anonyme hvis det vedvarer. For min del må det gjerne moddes. Diskusjonen hittil har holdt seg på et generelt nivå, og det er bra.

Jeg fikk stønad fra min far under videregående utdanning, fram til fylte 19. Tror det var 1600,- kroner i måneden? Jeg trodde det bare var barnebidraget som ble overført til meg, siden jeg flyttet fra min mor (tidl. hovedforsørger) som umyndig. Men det er jeg sannelig ikke sikker på. Moren min hadde iallefall ikke tilsvarende krav fra Trygdekontoret rettet mot seg.

Jeg kan ikke i min villeste fantasi tro at den paragrafen er ment på den måten at ungdommen kan si:
"jeg flytter, dere er så teite som ikke lar meg ha fest her hver helg, så nå finner jeg meg en leilighet - så må dere betale :ond: "

Håper det blir en lovendring snart, og håper samtidig at jeg klarer å oppdra mine barn slik at de kommer til meg om de trenger penger, og ikke fremsetter krav gjennom nav.

Selvsagt må det finnes ordninger som kan hjelpe dem som ikke kan bo hjemme eller få økonomisk støtte fra foreldrene, men jeg mener dette bør vurderes fra sak til sak, og ikke ligge som en generell rett.

ELdstegutten min er 16 år og går på vidregårende.
Han får utstyrsstipend og stipend siden jeg er enslig forsørger, det utgjør litt over 21 000,- i løpet av et skoleår.
Han klarer ikke å bruke opp de pengene, men han er ikke av de som bruker mest penger heller.
Hadde han om 2 år flyttet ut og krevd 8000,- av meg og faren (hadde vel blitt ca 3000,- på meg og 5000,- på faren) så tror jeg faren hadde klikket.
Ikke at jeg hadde blitt videre imponert heller altså.

Jeg hørte rykter om denne paragrafen da jeg gikk på vgs, men de eneste som vurderte å benytte seg av den var folk med svært dårlig forhold til samværsforelder. (Type: far stakk av da de var nyfødte og har lurt seg unna bidraget i 16 år).

Det er jo galskap dette her. Myndighetene har vel et visst samfunnsansvar med å gi folk i overgangen til voksenlivet et edruelig forhold til penger og? Hvordan vil man gripe an det faktum at f.eks arbedsevne/-moral er så svak i de fleste manuelle serviceyrker at de ikke bare besettes av trivelige og arbeidssomme svensker (og svakere jo lenger nord man kommer?) ; arbeidsgivere i enkelte bransjer har gått så langt at de siler ut bare svensker til jobbene. Ut fra en ti-tjue års erfaring med h.h.v. norsk vs svensk arbeidskraft.

Jeg synes i grunnen politikerne som har bestemt reglene for NAV får bestemme seg. Enten har man forsørgerplikt utover 18 år, og da skal man også få beholde barnetrygd etc. Eller så må 18-åringen kunne stille på linje med 28-åringen i forhold til rettigheter hos NAV. Å skyve regningen over på foreldrene for noe myndige mennesker velger, synes jeg blir rart.

Når jeg tenker over det så er også lovverket inkonsekvent. Før barnet er 18 kan foreldre nekte flytting. Etterpå har de ingen innflytelse, men allikevel det økonomiske ansvaret? Det synes jeg er rart.

På den annen side: Samfunnet endrer seg. Folk flytter ikke hjemmefra for å jobbe når de er 14 lenger (bestemoren min startet som tjenestepike på Linderud gård, f.eks.) og kanskje har vi skapt et samfunn der det å støtte barn utover 18 år er normen og de som ikke får den støtten møter voksenlivet med et handicap. Bør man da, i tillegg til forventninger om at foreldrene gjør det, også gjøre om på rettighetene? Bør f.eks. barnetrygd kunne videreføres frem til 21 år etter søknad og dokumentasjon over foreldres inntekt?

Det jeg reagerer på her er nemlig ikke det at foreldre støtter myndige barn, men at det virker som om lovverket går i utakt. Alle skal ha rettigheter her i landet. En 28-åring som ikke får det til å gå rundt har rettigheter hos NAV. Slik jeg tolker dette tilfellet her, så er det slik at det for myndige personer i videregående utdanning også anerkjennes som noen som bør støttes. Bør de ikke da komme i samme kategori som 28-åringen istedet for å falle helt ut og henvises til foreldre som kanskje ikke makter å yte hjelpen?

Tanken bak bestemmelsen har vel vært at aleneforeldre med dårlig råd skal beholde bidraget sålenge barnet faktisk forsørges på grunn av skolegang. Jeg tror ikke det her var tanken bak bestemmelsen akkurat.

Enhver myndig person stiller på lik linje ift NAV. Det med forsørgerplikt gjelder kun hvis man er i videregående utdanning.

Men dette med videregående utdanning, hvor lenge varer den forsørgerplikten? Man kan jo ta et "friår" etter ungdomsskolen og velge et løp som varer i 5 år. Og dermed være ferdig med videregående i en alder av 21 år. Kanskje mer også. Kan man, hvis man er skikkelig dum og snyltete anlagt presse foreldrene for 8000 i året til man er langt over 20?

Barneloven sier:

§ 68. Kor lenge fostringsplikta varer.

Skyldnaden til foreldra etter §§ 66 og 67 varer til barnet er 18 år når ikkje anna er avtala eller fastsett etter paragrafen her.

Vil barnet etter fylte 18 år halde fram med slik skulegang som må reknast som vanleg, har det krav på pengetilskot for den tid skulegangen varer ved. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på tilskot etter denne regelen.

Foreldra kan også påleggjast å yte tilskot til anna vidareutdanning dersom det er rimeleg etter interessene og givnaden til barnet, høvet til å skaffe seg midlar til vidareutdanninga på anna vis og tilhøva elles. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på slike tilskot.

Og siden man nå har lovbestemt rett til utdanning i inntil 5 år etter grunnskolen er vel svaret på dette at foreldrene kan pålegges å forsørge barnet i disse årene. Vil jeg tro. Det er kanskje greit, men det blir veldig merkelig at barnet kan velge hva slags form denne støtten skal ha, altså velge å velte økonomien til foreldrene for å bo på hybel i samme by for eksempel.

Det er jo et skjønnsmessig vedtak som skal ligge i grunn for at noen kan få dette da. Jeg velger å tro at det sjelden blir gitt vedtak for mer enn to-tre år da det er normert tid. Eller? Ingenting sjokkerer meg lenger etter å ha sett hvordan skjønn utøves på forvaltningsnivå.