Nytt forsøk: Klassetilhørighet og barnehagestart

Ny og forbedre spørreundersøkelse.

I denne artikkelen hevdes det at det er foreldrenes klassetilhørighet og utdanningsnivå som bestemmer hvor tidlig man ønsker at barn skal starte i barnehagen.

Jeg har i grunnen aldri tenkt bevisst på slike koplinger før, men kan det være noe i det?

Hvis dere ønsket barnehageplass, men ikke fikk, så velg alternativet for ØNSKET barnehagestart.

Jupp, eg svarte for ønsket. Snuppa fekk barnehage når ho var ett, poden fekk det ikkje Men vi ønskte det 🙂

Artikkelen overraskar meg i grunn ikkje; ein har jo registrert ein klar tendens i venneflokken; og argumentasjonen kjenner eg igjen. Dog finst der mange unntak; har eit vennepar med høg utdanning og gode jobbar der dei begge har jobba halv stilling for å vere heime til dei små var over to år.

Eg har ofte lurt på om foreldre tilpassar argumentasjonen til kva dei sjølv ønsker. Altså: om ein har lyst å vere heime eit år til så seier ein at det er best for barnet. Og om ein ikkje kan vente med å komme seg i jobb igjen, så finn ein ut at barnehage er SÅ utviklande for barnet I følge artikkelen kjem argumentasjonen først, og det kan jo hende. Hensynet til barnet er altså det viktige 😉

Eg har av og til lurt på om dei med høgare utdanning i ein del tilfeller har meir spennande jobbar som gjer at foreldra ivrar meir etter å komme seg tilbake i jobb Det er mulig det er heilt feil. Det eg i alle fall veit er at der finst ein del mødre som heller vil vere heime med ungane nokre år fordi dei hatar jobben sin og ikkje har så store muligheter til å avansere eller skifte fordi dei manglar utdannelsen.

Jeg er oppvokst i arbeiderklasse og har ikke gått i barnehage. Mine akademikerbarn-venninner har gått i barnehagen...

NÅ defineres vi vel som middelklasse (Hvor går grensa på det da? - vi er iallefall begge høyere utdannet) og prinsen begynte i barnehage da han var 15 mnd. Nestemann begynner nok også i barnehage i samme alder (Eller litt seinere, av den grunn at det skal gå opp med barnehageåret)

Jeg må innrømme at det er ikke pga prinsen at han endte opp i barnehage i ung alder. Det er fordi jeg ikke likte godt å gå hjemme . Jeg følte jeg ble så enfoldig i huet. Jeg mener jo at han har svært godt av å være i barnehage og, men kanskje jeg hadde ment at han burde være mere hjemme om jeg ikke hadde hatt en jobb jeg på død og liv ville gå tilbake til

Det er sikkert en link, men tror kanskje at det kan være rettferdiggjøring av valg på begge sider...

hmm.. rart det der, eg trur eg kryssa av feil? Er eg arbeiderklasse? Vi har begge mastergrad / hovedfag frå universitet, eg har rimelig godt betalt jobb, men han har vore student heilt til nå og vi har levd på ei inntekt over mange år og hatt elendig økonomi. Det vil bedre seg drastisk nå når han kjem i jobb i høst og vi får to gode inntekter.

Har likevel aldri rekna meg som arbeiderklasse; vi kjem frå middelklasse-familar begge to.

ish.. jaja eg har vel kryssa av rett. Det er vel følelsen som betyr noko kanskje. Sidan det her her snakk om tilhørighet til grupper.

Jeg aner ikke hvilken klasse jeg tilhører. 😱

Nei, jeg har også litt problemer med å definere meg inn i en klasse ... 😛

Forøvrig er jeg ikke helt sikker på om du finner et representativt utvalg av befolkningen her inne, Nenne. Men det var kanskje heller ikke poenget?

Jeg stemte middalklasse siden vi begge har høyere utdannelse. Om det er korrekt vet jeg ikke 😕

Jeg antar at jeg er middelklasse. Både mannen min og jeg er akademikere med ålreite jobber. Snuppa begynte da også i barnehage da hun var ett år. Vi vurderte aldri å være hjemme lenger. Både fordi vi er glade i jobbene våre og at hun så ut til å trives bedre sammen med andre barn enn bare oss (de siste månedene av permisjonen brukte vi en god del tid på åpen barnehage).

Men jeg er oppvokst i arbeiderklassen. Allikevel begynte jeg i barnehage da jeg var omtrentlig 4 måneder. Min tidligere "barnehageonkel" har i ettertid tatt doktorgrad i barnehagepedagogikk og mener at man frarøver barna noe ved å ikke sende (selv helt små) barn i barnehagen. Han er fremdeles en god venn av min far, så jeg har nok blitt litt farget av meningene hans.

Jeg vet heller ikke helt hva slags klasse jeg skal putte oss inn i, men valgte at vi er arbeiderklasse, som sendte Poden i barnehage fra han var 1 år.

Hvis begge har akademiske jobber, er vi middelklasse da?
Det føler jeg ikke er riktig.

Jeg plasserte oss i middelklassen og skrev barnehagestart ved etårsalder. Nå begynte ikke Storebror i barnehage da, men det var ene og alene fordi vi ikke fikk plass. I stedet begynte han hos verdens søteste dagmamma.

Tjorven75 skrev:

Men jeg er oppvokst i arbeiderklassen. Allikevel begynte jeg i barnehage da jeg var omtrentlig 4 måneder. Min tidligere "barnehageonkel" har i ettertid tatt doktorgrad i barnehagepedagogikk og mener at man frarøver barna noe ved å ikke sende (selv helt små) barn i barnehagen. Han er fremdeles en god venn av min far, så jeg har nok blitt litt farget av meningene hans.

Eg er tildels enig. Eg kan svært lite om barnepedagogikk, men eg veit litt om forhistorie Ein seier ofte at det er så unaturlig å sende barn i barnehage, og at det naturlige, det opprinnelige er at dei er heime med foreldra. Dette er jo direkte feil. Det opprinnelige (naturlige?) er å vokse opp i eit stort hus med foreldre, besteforeldre, onklar og tanter, ein stor søskenflokk og diverse andre gjester og reisande som søker husly. Like ved er det nok ein storfamile med ørten menneske. Det har aldri vore sånn at mødre og fedre har vore heime med ungane. Dei var i jobb på åkrane eller i skogen på jakt, dei spant garn, melka kyr og jobba så snart dei var i stand til det etter fødsel. Der var alltid nokon som såg til ungane; gamle, sjuke, dei litt "enfoldige", eller eldre søsken.

Eg seier ikkje at det nødvendigvis er BEDRE å gå i barnehage, men eg seier at ein kan ikkje meine at det å vere heime med barna er meir naturlig og dermed meir riktig. Eg lurer på om ein feilaktig trur at det ein gjorde på 50-talet (mor heime med barn) er det ein har gjort sidan tidenes morgen.

(sorry, avsporing)

Stemte feil. Skrev arbeiderklasse, men vi er visst middelklasse. Øvre, vil jeg tro.

Ungene begynte i barnehage da de var 1,5, 2 og 2,5 år.

Kasia skrev:

Jeg aner ikke hvilken klasse jeg tilhører. 😱

Ikke jeg heller. Overhodet ingen aning.

Dum som jeg er må jeg bare be om en skikkelig definisjon om hvordan å stadfeste klassetilhørighet. Hva skal til?

Vet ikke helt hvilken klasse jeg kan sette oss i. Vi jobber i alle fall. 😉

Har ei som begynte i barnehagen når hun var nesten 3 år, ei som begynte når hun var litt over 2 år og en som begynner når han er 1 år. Lett blanding. 😀

Kasia skrev:

Jeg aner ikke hvilken klasse jeg tilhører. 😱

Ikke jeg heller. Mine foreldre er kontormennesker med videregående skole, og jeg var den første i slekta noensinne som satte mine bein på et universitet. Mannen og jeg har utdanning på hovedfagsnivå begge to, men bor i blokk i Groruddalen - i noe som vel opprinnelig var et arbeiderstrøk, i alle fall da mine besteforeldre flytta hit i 1958. Bestefar jobbet over 40 år på Akers mek.

Min bror og jeg gikk for øvrig ikke i barnehage. Jeg var hos dagmamma fra jeg var et halvt år. Mannen og jeg ville gjerne hatt Liv i barnehage fra hun er ett år, men det ønsker ikke bydelen vår.

Jeg har aldri vært interessert i klasser og har ikke peiling på hvordan man definerer hva slags klasse man tilhører.

Vi tilhørte sikkert arbeiderklassen da mine begynte i bhg ihvertfall. En arbeider uten utdannelse og en student.

Mine begynte da de var 1 år. Alle 3.

Wikipedia sier:

Middelklasse:
Middelklasse refererer til mennesker som hverken befinner seg på toppen eller bunnen av et sosialt hierarki. Betegnelsen brukes idag ofte om personer som har en viss økonomisk uavhengighet og/eller en viss form for kulturell kapital, men ikke besitter større grad av sosial innflytelse eller makt i sine samfunn.
Overgangen mellom middelklasse og overklasse kan i noen grad være flytende. Ofte brukes i Norge begrepet «øvre middelklasse» om den sosiale stand som inkluderer f.eks. leger og jurister. Andre regner disse yrkesgruppene helt eller delvis til overklassen. I kontrast brukes begrepet lavere middelklasse og småborgerskap om yrkesgrupper som lærere, funksjonærer og visse grupper selvstendig næringsdrivende.
Klasseindelingen er noe Pierre Bourdieu (f. 1930) har blitt kjent for. Bourdieu er en fransk kultur- og utdanningsssosiolog. Bourdieu bruker spesielt begrepet "Klasse Habitus" - for å beskrive hvordan homologi i ytre livsbetingelser fører til ensartete holdninger, preferanser, smak og atferd. Nøkkelord her er: økonomisk kapital, kulturell kapital og sosial kapital - dominerende klasse, middelklasse og dominerte klasse.
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Middelklasse»

Arbeiderklasse:

Arbeiderklassen brukes som betegnelse om den klassen i et kapitalistisk samfunn som lever av å selge sin egen arbeidskraft. Den blir regnet som den laveste klassen i et kapitalistisk samfunn, så sant man ikke regner det såkalte filleproletariatet (kriminelle, arbeidsløse osv) som en egen klasse.

Arbeiderklasse i ikke-marxstisk språkbruk

I vanlig dagligtale defineres arbeider dels som en i det store flertallet i samfunnet som ikke er bonde, butikkeier, bedriftseier e.l., men lever av lønnsarbeid.
I snevrere forstand blir det brukt om en som jobber i tradisjonell industri eller andre jobber prega av fysisk slit, en ordentlig arbeider, en sliter som har møkk på henda.
I ikke-marxistisk sosiologisk litteratur knyttes begrepene arbeider og arbeiderklasse til lav sosial status, og referer oftest til grupper som utfører manuelt fysisk lønnsarbeid og som har forholdsvis lav utdanning og inntekt.