Ingen kom i begravelsen. (Aftenposten.no)

Esme skrev:

Du er uenig i at det er en effekt av at vi har bedre sosiale goder og at kvinner er yrkesaktive, det at familien tar seg mindre av eldre enn i andre land? Eller er du uenig at det må være sånn?

Nei, jeg er enig i at det er en effekt. Samtidig ønsker ikke jeg å bli helt ensom, derfor velger jeg å få mange barn og bruke litt ekstra tid på dem rundt meg.

Divine skrev:

Hvis du var nærmeste pårørende og ikke ville betale for begravelsen, men overlot den utgiften til kommunen, ja, da, synes jeg ikke du burde arve henne heller. Det er selvsagt noe helt annet enn å ikke ønske å stille i begravelsen.

Å, sånn å forstå.

Men jeg forsto det slik at begravelsen da dekkes av boet, ikke av kommunen? Så hvis det er noe å arve så går det ut av arven først uansett?

Dragen skrev:

Nei, jeg er enig i at det er en effekt. Samtidig ønsker ikke jeg å bli helt ensom, derfor velger jeg å få mange barn og bruke litt ekstra tid på dem rundt meg.

Ja, det er jo et valg man må ta. Men jeg er glad for et samfunn hvor det valget er til stede, at kvinner ikke bare brukes til å serve alle andre, så får hver gjøre som de vil.

Jeg er veldig sosial og tenker at om jeg vil ha folk rundt meg når jeg blir gammel, så må jeg gjøre noe for det, jeg kan ikke la være å gi til de rundt og mene at de automatisk har plikt til å besøke meg når jeg plutselig blir ensom.

smilefjes skrev:

Men jeg forsto det slik at begravelsen da dekkes av boet, ikke av kommunen? Så hvis det er noe å arve så går det ut av arven først uansett?

Slik jeg forsto artikkelen i Aftenposten, går det ikke direkte av boet:

- Det hender at de som arver boet ikke ønsker å ta denne kostnaden. Da er det lite vi kan gjøre, bortsett fra å gå til inkasso, sier Eckbo.

Embs - aha. Da skjønar eg. Den artikkelen er kort og godt formulert så den kan tolkes på to måter. :er det rart det blir krig osv:

Dette var litt som med pappa. Han var nok ensom, jeg vet ikke, hadde ikke snakket med han på 20 år.
Han var fri til å komme når som helst, alt jeg bad om var en unnskyldning.

Jo, det var jeg som ville det sånn. Broren min hadde kontakt med han innimellom - altså de gangene det ble slutt med han og kjæreste, da flyttet han inn der til han fant noe annet.

Alt jeg bad han om var en unnskyldning for hva han gjorde mot meg og broren min i oppveksten, men han mente da at vi var kllin gærne alle sammen og at jeg var hore og jeg vet ikke hva. Dagligdagse ord i min oppvekst, det... Alle vennene våre var hører og pøbler og bare faenskap!
Da jeg var 17-18 år sa jeg til han at jeg ikke ville ha kontakt med han igjen før han bad om unnskyldning men det ville han altså ikke... aldri... tiden gikk og jeg glemte han egentlig.

Jeg så han aldri igjen før han var død den dagen politiet ringte og sa at han var død. Jeg spurte om hvorfor de ringte meg og mannen sa at de alltid ringer til datter (pga følelser.) Jeg må innrømme at jeg først sa at jeg ikke ønsket å rydde opp etter han, men angret selvfølgelig (følelser) og sa at jeg kommer.....

Når det gjelder arven vi fikk så føler jeg overhodet ikke at jeg var sleip som fikk den etter all faenskapen han lagde for meg, broren min og mamma i de nesten 20 årene jeg hadde kontakt med han.
Vi ordnet med en skikkelig begravelse, han ligger begravet i samme grav som farmor og farfar og hele steinen fikk fin ny gullinskrift. Vi betalte vedlikehold av gravstedet i 20 år frem i tid.

De som møtte i begravelsen var mamma (selv om de ble skilt fra han for over 20 år siden, broren min og meg. Vi ringte rundt til hans kusiner men ingen ønsket faktisk å komme...

Det virker kanskje hardt, men jeg har blitt banket opp/slått/fiket til fra jeg var baby og gråt kanskje litt for mye (!) til jeg var 14 år og truet med politianmeldelse om han noengang rørte meg igjen.. etter det ble det ord... Huff, jeg kjenner jeg ikke har godt av å tenke for mye på dette..

Gina:
Det fins noen mennesker som ikke dør ensomme helt uten grunn, ja.

Jeg synes ingen skal ha dårlig samvittighet for å ta imot arv uansett. Det er et tilbud man kan si ja eller nei til, og avdøde har jo full rett til å testamentere bort en del av arven, så om de ikke har gjort det, så er det avdødes vilje at arvereglene skal følges.

Jeg har arvet fra grandonkler og grandtanter som jeg ikke kjente så godt og de var barnløse så de hadde nå full anledning til å gi pengene til andre. Jeg tar i mot med lett hjerte.

Å ikke betale for begravelsen, dersom man har råd til det, og boet dekker det synes jeg er gjerrig og jeg synes det er unødvendig å forsyne seg av felleskassa til det. Kommunen dekker det for de som ikke har råd, og her er det å få etter behov som skal gjelde sånn moralsk sett.

Esme skrev:

Å ikke betale for begravelsen, dersom man har råd til det, og boet dekker det synes jeg er gjerrig og jeg synes det er unødvendig å forsyne seg av felleskassa til det. Kommunen dekker det for de som ikke har råd, og her er det å få etter behov som skal gjelde sånn moralsk sett.

Jeg ble helt da jeg skjønte at dette faktisk var en mulighet for hvermannsen. Det høres helt absurd ut, spør du meg.

GinaK - det er rart hvor langt inne en unnskyldning kan sitte. Jeg har også sett eksempler på en far som heller mister relasjonen til barna sine enn å innse at han har gjort noen feil og ta ansvar for dem.

Så trist at et menneske kan leve sitt liv så ensomt. Oppslag som dette får meg til å føle meg heldig, jeg har mange som er der og som bryr seg.

Det er nok en del mennesker som utfører handlinger som gjør at vi velger å støte dem bort eller at de selv støter oss bort fra dem. Alikevel synes jeg det er trist at et menneske skal dø alene, jeg unner ikke noen den sjebnen.

Esme skrev:

Ja, det er jo et valg man må ta. Men jeg er glad for et samfunn hvor det valget er til stede, at kvinner ikke bare brukes til å serve alle andre, så får hver gjøre som de vil.

Jeg er veldig sosial og tenker at om jeg vil ha folk rundt meg når jeg blir gammel, så må jeg gjøre noe for det, jeg kan ikke la være å gi til de rundt og mene at de automatisk har plikt til å besøke meg når jeg plutselig blir ensom.

Ja. Jeg tror egentlig vi har vært enige hele tiden.

Dragen skrev:

Ja. Jeg tror egentlig vi har vært enige hele tiden.

Bortsett fra at jeg er alt for pragmatisk til å bruke tid på gamle naboer som neppe kommer til å besøke meg når jeg blir gammel. Jeg satser på yngre, ikke-røykende, veltrente mennesker med lang forventet levetid.

Skvetten skrev:

Så trist at et menneske kan leve sitt liv så ensomt. Oppslag som dette får meg til å føle meg heldig, jeg har mange som er der og som bryr seg.

Det er nok en del mennesker som utfører handlinger som gjør at vi velger å støte dem bort eller at de selv støter oss bort fra dem. Alikevel synes jeg det er trist at et menneske skal dø alene, jeg unner ikke noen den sjebnen.

Jeg unner ikke noen å dø alene jeg heller, men jeg innser at det ikke alltid er til å unngå. Som deg er jeg opptatt av at jeg skal forsøke å leve livet mitt annerledes selv og kanskje unngå å ende sånn.

.....

Vi på FP vil jo ikke ha tid til eller behov for besøk på våre gamle dager. Vi skal jo henge rundt på Geriatrisk Forum (GF), og ha så heftige debatter der at vi låser døra for arvesugne slektninger. «Gå hjem, sier jeg! Jeg er midt inne i et knakende godt innlegg til debatten om sukkerfrie aldershjem!»

:fjaser i en alvorlig tråd:

Embs skrev:

Vi på FP vil jo ikke ha tid til eller behov for besøk på våre gamle dager. Vi skal jo henge rundt på Geriatrisk Forum (GF), og ha så heftige debatter der at vi låser døra for arvesugne slektninger. «Gå hjem, sier jeg! Jeg er midt inne i et knakende godt innlegg til debatten om sukkerfrie aldershjem!»

:fjaser i en alvorlig tråd:

:litt fjas i alt alvoret må være lov:

kharadra skrev:

Noen mennesker er rett og slett ensomme også.

Absolutt, og det er et problem i samfunnet at det finnes mange ensomme i alle aldersgrupper. Det finnes ensomme studenter, det finnes mange ensomme menn, spesielt i grisgrendte strøk, som aldri får sjansen til å få en familie og lever hele livet ensomt. Ikke for å sette grupper opp mot hverandre, men jeg synes det er enda tristere enn gamle som ofte har levd et ok liv, og så er de sist i venne og slektsflokken og dermed blir ensomme.

Alle kan ikke ta seg av alle, og det er viktig å se gamle også, men jeg tenker at jeg får bidra i min aldersgruppe, og er nøye på å be venner som er single til middager og fester, og ikke bare invitere par og andre småbarnsforeldre som det er så lett å gjøre.

Esme skrev:

Alle kan ikke ta seg av alle, og det er viktig å se gamle også, men jeg tenker at jeg får bidra i min aldersgruppe, og er nøye på å be venner som er single til middager og fester, og ikke bare invitere par og andre småbarnsforeldre som det er så lett å gjøre.

Du sier det jeg også tenker: alle kan være noe for enkeltindividet, vi kan ikke redde verden men bør ta oss tid til å se ut fra vår egen navle.

Esme skrev:

Bortsett fra at jeg er alt for pragmatisk til å bruke tid på gamle naboer som neppe kommer til å besøke meg når jeg blir gammel. Jeg satser på yngre, ikke-røykende, veltrente mennesker med lang forventet levetid.