Ingen kom i begravelsen. (Aftenposten.no)

Uff. jeg blir helt vond innvendig.

Men vi vet jo ingenting om hvordan livet hennes var. Kanskje hun ville være alene? Oppsøker man ikke venner og omgangskrets kommer de heller ikke til deg.

Men uansett ulidelig trist.

Og til Gina. Jeg synes det var stort av deg.
Jeg har en bror jeg føler slik for, og jeg er veldig veldig usikker på om jeg hadde møtt i hans begravelse. Jeg vet nesten sikkert at ikke han hadde møtt i min, slik som han har unnlatt å komme i dåp, konfirmasjoner etc etc etc
Eneste grunnen til at jeg hadde møtt opp var om mine foreldre hadde vært i livet. Og det hadde kun vært for deres skyld.

Kan det tenkes at i noen tilfeller (slik som dette) har ikke avdøde vært særlig snill?

Trulte skrev:

Uff. jeg blir helt vond innvendig.

Men vi vet jo ingenting om hvordan livet hennes var. Kanskje hun ville være alene? Oppsøker man ikke venner og omgangskrets kommer de heller ikke til deg.

Men uansett ulidelig trist.

Og til Gina. Jeg synes det var stort av deg.
Jeg har en bror jeg føler slik for, og jeg er veldig veldig usikker på om jeg hadde møtt i hans begravelse. Jeg vet nesten sikkert at ikke han hadde møtt i min, slik som han har unnlatt å komme i dåp, konfirmasjoner etc etc etc
Eneste grunnen til at jeg hadde møtt opp var om mine foreldre hadde vært i livet. Og det hadde kun vært for deres skyld.

Begravelser er for de etterlatte. Når det ikke er noen pårørende som trenger sympati, og jeg selv ikke har behov for noen avslutting, ser jeg ikke det store poenget med å gå i en begravelse.

Det var trist:(.

Maiamathilde skrev:

Kan det tenkes at i noen tilfeller (slik som dette) har ikke avdøde vært særlig snill?

Å det kan det helt sikkert. Men jeg tenker at det også er trist jeg. Guri, alt det de har gått glipp av. Som flere påpeker så er det sikkert mye psykiatri bak slike tilfeller. Men jeg synes likefullt at det er trist.

Jeg får helt vondt inni meg. Så uendelig trist. 🙁

Får meg til å tenke på den reklamen som gikk i jula og påsken før. Det var ikke en vanlig reklame, men en reklame for å få folk til å besøke noen som var ensomme. En eldre dame som sto opp, greide håret sitt, kledde seg og satt hele dagen alene. Så la hun seg uten å ha sett noen den dagen. Jeg gråt hver gang jeg så den reklamen. Noen som husker den?

Maiamathilde skrev:

Kan det tenkes at i noen tilfeller (slik som dette) har ikke avdøde vært særlig snill?

Det kan tenkes. Det kan også tenkes at hun ikke hadde barn og de hun hadde av familie og venner døde før henne.

Jeg lurer litt på den undersøkelsen som sier at så og så mange 80 år gamle damer sjelden får besøk. Min bestemor kan godt finne på å si at hun ikke har hatt besøk på flere dager, selv om døtrene har satt opp en vaktordning slik at det er noen hos henne døgnet rundt. Kvinnelige slektninger telles nemlig ikke, og annet besøk glemmes innen 3 timer.

Embs skrev:

Tenk det, man ønsker arven, men vil ikke betale begravelsen. Jeg lurer på hvordan sånne mennesker har det med seg selv...

Tja, de kan jo ha det fint de. Endelig få fred for en far som har plaget dem hele livet, for eksempel.

gajamor skrev:

Jeg lurer litt på den undersøkelsen som sier at så og så mange 80 år gamle damer sjelden får besøk. Min bestemor kan godt finne på å si at hun ikke har hatt besøk på flere dager, selv om døtrene har satt opp en vaktordning slik at det er noen hos henne døgnet rundt. Kvinnelige slektninger telles nemlig ikke, og annet besøk glemmes innen 3 timer.

Sånn var det med min oldemor også. Hun fikk aldri besøk av sin yngste datter (som var der hver eneste dag og gjorde alt mulig rart for henne), mens sønnen var riktig flink til å komme på besøk (han kom slengende en gang i halvåret).

Embs skrev:

Tenk det, man ønsker arven, men vil ikke betale begravelsen. Jeg lurer på hvordan sånne mennesker har det med seg selv...

Å, det kan bli verre. Min grandtante satte inn penger til sin søster (pleietrengende og tilbakestående), som skulle dekke "en anstendig begravelse" når hun døde. I tilfelle hun selv døde først. Men da søsteren døde så forlangte brødrene at disse pengene inngikk i boet som skulle fordeles dem i mellom (det var strengt tatt det absolutt eneste av verdi, så det SKULLE de ha), og så forlangte de at tante skulle betale begravelsen selv etterpå. Så den betalte hun to ganger.

Go\jenta skrev:

Nei, det er jo tragisk, men jeg klarer ikke synes like synd på mennesker som har valgt bort familie og venner, og dermed endt opp ensomme.

Kanskje er det verre? De fikk som fortjent - fikk det det valgte, og når man angrer er det for sent fordi det skal visstnok ikke være så lett å lage nye venner hele tiden fordi de (få?) gamle dør hele tiden?
Jeg er ikke så for "å få som fortjent"..
*tenke*

Jeg er for at normalt oppegående folk har et bevisst forhold til at handlinger får konsekvenser.

Zoë skrev:

Sånn var det med min oldemor også. Hun fikk aldri besøk av sin yngste datter (som var der hver eneste dag og gjorde alt mulig rart for henne), mens sønnen var riktig flink til å komme på besøk (han kom slengende en gang i halvåret).

Den gamle naboen vår der vi bodde tidligere også, datteren bodde innen rimelig avstand og var der omtrent hver dag, hjalp henne med handling, rengjøring, mat, legebesøk etc. Sønnen så jeg en eller to ganger i løpet av et år, men det var kun han hun pratet om. Datteren var visst ikke verdt å nevne noe.

Polyanna skrev:

Å, det kan bli verre. Min grandtante satte inn penger til sin søster (pleietrengende og tilbakestående), som skulle dekke "en anstendig begravelse" når hun døde. I tilfelle hun selv døde først. Men da søsteren døde så forlangte brødrene at disse pengene inngikk i boet som skulle fordeles dem i mellom (det var strengt tatt det absolutt eneste av verdi, så det SKULLE de ha), og så forlangte de at tante skulle betale begravelsen selv etterpå. Så den betalte hun to ganger.

Er det mulig?! Arveoppgjør kan virkelig få frem det verste i folk.

Er enig med Gajamor: begravelser er for levende folk. At du viser respekt for de døde - jada - men det viser du til andre som er i begravelsen - den avdøde bryr seg lite tipper jeg.

Men hvis jeg nå synes det er trist - hva kan jeg gjøre med det? For et par år siden besøkte vi gamlehjem i juletiden for å synge. Det likte de, eller så ble de tvungen ned fra rommene sine. (Men så er juletiden en tåpelig anledning fordi vi lever året rundt).
Får tenke litt på dette - eller vente til noen annen her kommer med et bra forslag 🙂

Embs skrev:

Er det mulig?! Arveoppgjør kan virkelig få frem det verste i folk.

Nuvel, dette er onde, slemme mennesker ellers også. Eller, "var", de har gudsjelov krepert nesten alle sammen.

At ingen kommer i begraelsen er jo litt trist, men ikke på langt nær så trist når mennesker blir ensomme.

Det blir nevnt flere ganger at de kanskje "fortjener" det og at de har stætt fra seg de rundt seg.
Men vi må ikke glemme at det er ganske mange tilfelelr hvor barn gir litt faen i foreldrene sine når de blir gamle.
De har ikke tid til å dra en liten tur innom, for det er så mye annet som er viktigere.
Skal bare dit og dit først og plutselig er det for sent.

Esme skrev:

Bortsett fra at jeg er alt for pragmatisk til å bruke tid på gamle naboer som neppe kommer til å besøke meg når jeg blir gammel. Jeg satser på yngre, ikke-røykende, veltrente mennesker med lang forventet levetid.

Jeg liker naboen min. Dessuten har ungene godt av å lære å være greie med gamle folk. Jeg håper de husker det når jeg blir gammel.

Esme skrev:

Det kan tenkes. Det kan også tenkes at hun ikke hadde barn og de hun hadde av familie og venner døde før henne.

Opplevd dette noen ganger hvor pasienter har vært helt alene. I begravelsen har det kun vært vi ansatte.